LØSNINGER: Melissa Kristiansen (H) foreslår løsninger for Kolbotnvannet i dette debattinnlegget som først ble publisert i papirutgaven torsdag 30.august.
Debatt
LØSNINGER: Melissa Kristiansen (H) foreslår løsninger for Kolbotnvannet i dette debattinnlegget som først ble publisert i papirutgaven torsdag 30.august. (Foto: Yana Stubberudlien)

Best sammen

– Denne perioden er det særlig tre temaer som har dominert det lokale nyhetsbildet: Kommunesammenslåing, utbygging og Kolbotnvannet, sier Melissa kristiansen (H) i dette debattinnlegget.

Mens det første overskygger omtrent alt som sies og gjøres her i kommunen, har debatten om de to siste begynte å minne om et slags kretsmesterskap i nevehytting. For den som våger å se sakene i sammenheng, kan det likevel ligge mang en løsning bak all kontroversen.

 Den siste tiden har det nok en gang stormet rundt kommunestyrerepresentanten med det passende etternavnet, Knut Oppegaard. I et debattinnlegg i Oppegård Avis 23. august uttrykket han sin bekymring for avisens fremtid dersom skillet mellom meninger og fakta blir visket ut. Dermed sto mannen med hjerte for idrett og frivillighet bare et Trump-kort unna å erklæres uskikket av sjefredaktør Thomas N. Witsø-Bjølmer. Freidig er den som gjenvinner Oppegård Avis.

Selv er jeg en typisk digital leser med et bredt spekter av duppeditter. Sånn sett kan jeg spare Witsø-Bjølmer for jobben med å finne neste kommunestyrerepresentant. Jeg har nemlig få problemer med å innrømme at det av og til kan gå både to og tre dager innen jeg husker at det ligger en ikke fullt så «scrolle-vennlig» versjon i sameiets kasse. Dog er min tilnærming til debatten om Kolbotnvannet noe mer pragmatisk enn Oppegaards.

Dersom vi legger til grunn at vannkvaliteten er dårlig og at enhver lekkasje er et onde – enten det er rent vann eller kloakk – kan vi rette fokus mot sluttproduktet: Uavhengig av om de siste månedenes artikler og debattinnlegg bygger på sanne eller usanne oppfatninger, har de resultert i et enormt engasjement. Gjennom Oppegård Avis har innbyggerne ikke bare understreket at Kolbotnvannet skal stå øverst på agendaen, men også at de er villige til å bidra for at kommunens perle igjen kan skinne. Det må vi folkevalgte ta på alvor.

Ifølge debattinnlegget som verserte som reklame på Facebook denne sommeren, er det stor oppslutning om enda raskere utskiftningen av avløpsnettet. I området rundt Kolbotnvannet utgjør dette cirka 40 km, hvorav 16 km av ledningsnettet ble byttet ut i perioden 2003–2015. Utskiftningstakten er så langt økt fra 1,2–1,5 til 1,5–2,0 prosent, noe som tilsvarer omtrent 2,48 km med vannledninger og 2,26 km med avløpsledninger per år (UMP 25/18, 1). Dette kommer i tillegg til utbyggernes oppgraderinger, som i problemområdet Storebukta.

Når vi ser bort fra trafikkavvikling og utfordringene med å skaffe riktig kompetanse, er det først og fremst midlene som bestemmer utskiftningstakten. For 2018 er kostnadene beregnet til totalt 35,6 mill. kr, som i henhold til selvkostprinsippet må dekkes gjennom brukerbetaling (UMP 25/18, 1). For en bolig på 120 m2 er avgiftsnivået stipulert til 4873 kr for vann og 4678 kr for avløp i Oppegård kommune, og 6026 kr for vann og 8141 kr for avløp i Ski kommune (VG/Huseiernes Landsforbund, 05.07.18). Dette gir en total på 9551 kr i Oppegård og 14167 kr i Ski.

Poenget med oppramsingen er å vise at mange av de gode fellesløsningene kan ligge rett foran nesene våre, dersom vi bare evner å se hva som rører seg bak de polariserende overskriftene. Når kampen for badevannskvalitet i Kolbotnvannet ses i sammenheng med kommunesammenslåing og utbygging, kan det åpne seg nye muligheter.

Første forslag er at vi begynner å jevne ut forskjellene mellom avgiftsnivåene i Oppegård og Ski. Dette vil kunne sikre tilstrekkelig med midler til en generell økning av utskiftningstakten i Oppegård, samt nye tiltak i og rundt Kolbotnvannet. Hva disse tiltakene skal bestå i, og hvilke empiriske undersøkelser de skal baseres på, må fremdeles avgjøres i folkevalgte organer. Men tiltakene får samtidig en ekstra forankring gjennom den nye referansegruppen, hvor jeg for øvrig håper at mange melder seg til tjeneste.

 Det andre forslaget er å heve tilknytningsavgiften. Siden utbygging medfører økt belastning, er det naturlig at utbyggerne gir et større bidrag til oppgradering av ledningsnettet. Noen av disse midlene bør brukes til å øke kapasiteten til pumpestasjonene, som i dag sliter med å ta unna regnvann fra tette flater. Tilknytningsavgiften må være stor nok til at det monner, men samtidig overkommelig for de som bygger rekkehus og eneboliger.

Dermed har mitt lille innspill kommet til slutten. Av total mangel på gode Donald Trump-sitater (beklager, Witsø-Bjølmer), går jeg heller for doktor Stockmanns nokså paradoksale avslutningsreplikk fra Henrik Ibsens En Folkefiende: «Saken er den, ser I, at den sterkeste mann i verden, det er han som står mest alene».

 

 

Til toppen