Debatt
KOLBOTN I DAG: Slik ser sentrum i kommunen ut nå i mai 2017. (Bilde: Anders Nordheim Dahl)

– Kolbotn kan utvikle seg til å bli et «dødt» sentrum

– Skap liv og levedyktige bedrifter i Kolbotn sentrum, og bygg barnevennlig på Myrvoll, skriver innsender av dette innlegget.

Kolbotn sentrum har stort potensial, med trenden for handelen ved Kolben er ikke god nok. Politikerne burde ta grep før det er for sent, men kommuneplan og type utbygging tyder tvert om på at det motsatte skjer.

Kolben kan utvikle seg til et «dødt» sentrum der kommunens innbyggere heller kjører til Ski storsenter eller Oslo sentrum for å handle og spise. Det er ikke skjebnestyrt, men politikerstyrt, hvor folk velger å handle og spise. Derfor bør politikerne og planleggere benytte seg av den byforskningen som finnes for å gjøre langsiktige og gode valg for Kolbotn.

Omfattende boligbygging

Ved Kolbotn sentrum er det omfattende boligbygging - leilighetene er dyre og det er først og fremst mennesker over 60 som har råd til å kjøpe dem.

DET BYGGES: Her ser du fra utbyggingen av Kantor Terrasse på Kolbotn.
DET BYGGES: Her ser du fra utbyggingen av Kantor Terrasse på Kolbotn. Foto: Yana Stubberudlien

Byforskning fra andre land i Europa viser at sentrum med jevn aldersspredning hvor også unge mennesker med jobb (for eksempel personer på 20 – 40 år uten barn) bor i området, er viktigste faktor for mer liv til sentrumsområdet og bedre inntekter til butikker og restauranter.

Les også: Beboere - vær på vakt

Unge mennesker uten barn bruker det meste av sin overskuddsinntekt på restauranter, butikker og kultur der de bor – om stedet har disse tilbudene – og det har Kolben.

Unge mennesker har ikke hytter med driftskostnader og legger heller ikke ned det meste av sin overskuddsinntekt til Gardermoen og utlandet. Hvorfor fokuserer ikke politikerne på å få denne typen boligkjøpere til Kolbotn sentrum?

Dårlig strategi

Et eksempel på dårlig strategi er når kommunen krever at utbygger på Trelasttomta ved Myrvoll må bygge blokker og nærsenter som skal inneholde både restaurant, blomsterhandel, frisør osv.

NÆRSENTER: – Det er viktig å bevare og utvikle nærsentraene, skrive rinnsender.
NÆRSENTER: – Det er viktig å bevare og utvikle nærsentraene, skrive rinnsender. Foto: Anders Nordheim Dahl

Nærsenteret ved Oppegård stasjon viser at det kun er matbutikken som tjener penger, bakeren på Landerudsenteret har for lengst innsett at det ikke gitt rundt økonomisk, mens nærsenteret ved Greverud en drøy kilometer unna Myrvoll allerede har en restaurant som må kjempe for å overleve.

Les også: – Ingen menneskerett å bo i Kolbotn sentrum

Nærsentre blir aldri attraktivt nok. På Myrvoll skal det ikke engang være parkeringsplasser til å dekke mange bord på en restaurant. Oppegård kommune har kun 25 000 innbyggere – hvor mange nærsentre trengs det egentlig – særlig med tanke på at heller ikke handelen på Kolben går godt?

 Anerkjent forskning

Ideologien som ligger til grunn for planene i Oppegård er ikke basert på byforskning, da ville helt andre grep vært valgt.

For eksempel finnes det det anerkjent forsking fra Amsterdam, hvor planleggerne har satset på nettopp mange nærsentre i nabokommuner til storbyen.

Les også: – Jeg håper politikerne tar til fornuft

En forutsetning for disse nærsentrene har imidlertid vært at det samtidig flytter større bedrifter til nærsentrene – slik at majoriteten at folk i nye leiligheter kan jobbe der de bor.

Les også: Sammen for en fremtidsrettet kommuneplan

Dette finnes det ingen plan for i Oppegård (Myrvoll) – tvert om satses det på å få pendlere som skal bo i små leiligheter på Myrvoll og benytte den uforutsigbare Østfoldbanen til jobb (stakkars).

 Uønskede utsikter

Det er sannsynlig at blokkene på Myrvoll utvikler seg til et sted Oppegård kommune neppe ønsker seg fra et sosialt perspektiv.

STORE PLANER: På Skogsåsen og Trelasttomta skal det bygges mye fremover. Her er en skisse over hvordan det kan bli.
STORE PLANER: På Skogsåsen og Trelasttomta skal det bygges mye fremover. Her er en skisse over hvordan det kan bli. Foto: BEU

Det er mange eksempler på tilsvarende, mislykkete prosjekter fra Sverige, England og USA. På 1950 og 1960-tallet i Oslo bygget man derimot blokker for barnefamilier.

Les også: – Kjære politikere, det er ingen skam å snu

Det var mange krav til disse. Det skulle være svært god bodplass og fryser i kjelleren, store oppbevaringsrom for ski og sykler, det skulle være adskilte rom mellom stue og kjøkken for at en familie på fire skulle kunne leve harmoniske liv i samme leilighet, og det var tillatt å parkere bilene i gaten eller i en billig leid garasje. 

Bryter

Den planlagte byggingen av 7-etasjers, tette, urbane blokker på Trelasttomta som er tiltenkt ungdom i etableringsfasen bryter i tillegg grovt med Myrvoll/Ekornrud-området, som består av rekkehus, tomannsboliger og eneboliger.

Les også: – Kolbotn blir en trivelig småby med plass til alle

SLIK BLIR DET I ORMERUDVEIEN: Kolbotn Hage og Kolbotn Hengende hage er tilsammen det største utbyggingsprosjektet på Kolbotn per i dag.
SLIK BLIR DET I ORMERUDVEIEN: Kolbotn Hage og Kolbotn Hengende hage er tilsammen det største utbyggingsprosjektet på Kolbotn per i dag. Foto: Solon Eiendom AS

Å bryte med strukturen på denne måten er lite vellykket på sammenliknbare steder. Utbygger betalte en lav tomtepris i forhold til omfanget av den planlagte utbygningen på Myrvoll.

Basert på prisen på tomten er det ikke nødvendig å bygge så tett og høyt for å få god profitt på investeringen til utbygger JM. Det at utbygger er i disputt med tidligere grunneier om prisen på eiendommen, reflekterer nettopp graden av «subsidiert pris» fra kommunen.

Les også: – Et felles politisk ansvar!

Hvis kommunen og utbygger virkelig vil «hjelpe» unge mennesker med barn i etableringsfasen å finne billigere steder å bo 20 km fra Oslo sentrum, bør det bygges små rekkehus. Det er ingen småbarnsforeldre som ønsker å bo i 7. etasje.

 Gjør sentrum mer levende

Oppegård kommune burde gjøre Kolbotn sentrum mer levende på alle måter heller enn å fragmentere kommunen i enda flere småsentre som markedet ikke ser ut til å gi livets rett.

Les også: – Kolbotn som en eneste stor parkeringsplass

Kanskje kan kommunen subsidiere noen leiligheter ved Kolbotn sentrum til unge mennesker som jobber i Kolbotn?

Les også: – Kolbotn sentrum blir en fremtidig eldreghetto

Slik det ser ut nå er det heller utbygger på Myrvoll som blir subsidiert. Jeg anbefaler utbygger og kommunen om å tenke seg om en gang til før de etablerer høy og tett blokkbebyggelse med nærsenter på Myrvoll.

Erling A. N. Christiansen, Samfunnsgeograf Oppegård

Til toppen