BYGGING: Einar Sørensen synes Oppegård har blitt et trist syn med all utbyggingen.
Debatt
BYGGING: Einar Sørensen synes Oppegård har blitt et trist syn med all utbyggingen. (Foto: Veronica Grude Docker)

«Lyckliga gatan, du finns inte mer »

Søndagsturen på Kolbotn ble trist, srkiver Einar Sørensen.

Søndagsturen på Kolbotn ble trist. Theodor Hansens vei, Ormerudveien, Kolbotnveien – overalt heslige sjelløse anleggsmaskiner. Hus og hager revet i filler. Restene lå tause tilbake. Hva vet vel bulldozere om det liv som ble levet i dette strøket?

Jeg dro likegodt hjem og hentet frem min svenske sangskatt Anna-Lena Løfgren fra 1970-årene da hun bad oss huske på noe viktig før det er for sent:

Lyckliga gatan, du finns inte mer. Du har försvunnit med hela kvarter. Tystnat har leken, tystnat har sången 

Jeg tror ikke et sekund at ordfører Thomas Sjøvold og de andre i Oppegård kommunestyre er dårlige mennesker. Tvert imot, de er folkevalgt i vissheten om at dette er viktig, men også en belastning med mye utakk som lønn for strevet.

Men ordfører Thomas Sjøvold har en plikt overfor oss som valgte han inn i kommunestyret.

Les også: Ingen grunn til å snu

Den sluttet ikke da han inntok ordførerstolen – men jeg frykter for at han har glemt denne fullmakten han fikk fra oss. Han er i ferd med å miste den vitale «demokratiske legitimitet», eller «det folkelige mandat». Det tåler ikke et folkestyre. Til slutt er det kun rå makt tilbake.

Det er to saker som nå river i filler kontrakten mellom de styrte og de styrende i Oppegård. Den ene er fusjonen med Ski til Nordre Follo kommune, der ordføreren & Co nektet en rådgivende folkeavstemning i en sak det var et sterkt flertall mot. Den andre er den massive fortetningen av Kolbotn sentrum og Greverud-området. De utallige protester mot utbyggingen understreker alvoret i dette.

Fusjonen med Ski og  utbyggingen i Oppegård henger sammen. Nordre Follo blir en svært kostbar sak med milliardinvesteringer i nytt rådhus og nye strukturer overalt. Den eksisterende kommuneøkonomi i Oppegård og i Ski mister sin bærekraft. Det er grenser for mye man kan låne og kommunenes frie midler brukes raskt opp.

De to kommunene trenger derfor flere innbyggere som igjen kan gi økte skatteinntekter. Men de glemmer minussiden av budsjettet. Fordi nye innbyggere krever utvidet service, nye skoler, barnehager, eldreomsorg og fritidstilbud. Dette forsterker kun Nordre Follo som en sovekommune – fordi det ikke finnes antydning til en aktiv næringspolitikk. Oppegård burde ha bråvåknet da IBM forsvant fra Rosenholm. At en serie med nye etableringer har oppdaget Rosenholm Campus er veldig bra – men det kan ikke erstatte lokomotivet.

Les også: Ny barneskole og flerbrukshall: Null p-plasser

Folk i Oppegård (og i Ski) bør nå skjerpe sin interesse for det som skjer fra 1. januar 2020. Det første og viktigste som angår oss mest er eiendomsskatt.  Som det står i klarspråk i Follo-rapporten om kommunereformen (11.03.16) så er det ikke et mål med reformen å spare penger, men snarere å sikre like tjenester. Det kan trygt leses som at utgiftene vil stige mer enn inntektene.

I Nordre Follo skal det velges et kommunestyre med 47 medlemmer, mot de 31 i Oppegård og de 41 i Ski.  Jeg tror vi bare skal innse at sjansen er meget stor for at et skattesultent AP tar styringen i ny-kommunen Nordre Follo. Men Oppegård er ikke spesielt mot muligheten av eiendomsskatt. Ordføreren er helt taus.

De kaller det en utvikling som ubønnhørlig skyller over oss. Hva hjelper det når det nå sitter en masse mennesker her i vår kommune og føler med Anna-Lena Løfgren:

Ja, allt är borta och det är bara så ändå så vill jag nog inte förstå. Att min idyll, som alla vill glömma. Lyckliga gatan, det är tidens som här dragit fram. Du fått ge vika nu för asfalt och för makadam

Til toppen