IKKE ALLTID I RUTE: Det er ofte svært utfordrende å være pendler til og fra Oppegård. Liv Hokholt setter ord på det i dette innlegget.
Debatt
IKKE ALLTID I RUTE: Det er ofte svært utfordrende å være pendler til og fra Oppegård. Liv Hokholt setter ord på det i dette innlegget. (Peder Blümlein)

– Betal for et tog som kanskje kommer, og få ståplass på kjøpet

– Dette burde vært NSBs slagord, og NSB må stilles tli ansvar, skriver togpendler Liv Hokholt om NSBs tilbud til togpendlere fra Oppegård.

Dette er 5. morgenen på rad at jeg venter i kulda på Greverud stasjon på et tog som ikke kommer, og i vinter er dette blitt en daglig opplevelse.

På høytaleren får vi til slutt informasjon om at toget er innstilt som følge av tekniske problemer, og vi henvises til neste tog som er forventet om en halv time….

Endelig kommer det et tog, men til vår fortvilelse har det kun ett togsett istedenfor to. Unnskyldningen er mannskapsmangel.

Kampen om plassene

Vi kjemper oss inn og trenger oss sammen, og ramler rundt når toget krenger i svingene, uten noe annet å holde fast i en jakken til en medpassasjer. Det er knapt plass til å puste, og over høytaleren blir vi anmodet om å trekke sammen for å slippe på flere oppgitte passasjer som venter på perrongene innover mot Oslo. Vi ser oss fortvilet rundt, og innser at eneste ledige plass, er hattehylla.

IKKE ALLTID I RUTE: Det er ofte svært utfordrende å være pendler til og fra Oppegård. Liv Hokholt setter ord på det i dette innlegget. Foto:  Synnøve Sundby Fallmyr

Passasjerer blir stående igjen i vinterkulda, henvist til neste tog som kanskje kommer…

Les også: NSB-sjefen: – Har ikke nok folk for vanlig rutetrafikk

Plutselig er det bråstopp, jeg ramler i fanget på en medpassasjerer. Over høytaleren opplyses det om signalfeil på Oslo S, og det er uvisst hvor lenge vil blir stående da vi må vente på klarsignal til å kjøre inn på Oslo S.

På siden suser intercity togene forbi, som har prioritet innover mot Oslo. Endelig er vi fremme i Oslo, 45 minutter forsinket, og vi ramler av toget og haster på jobb. Tankene går til ettermiddagen, hvor vi igjen skal kjempe oss inn på et overfylt tog som kanskje kommer……

Vår hverdag

Dette er hverdagen for oss togpendlere mellom Ski og Oslo. Daglig venter vi på tog som ikke kommer, eller kjører med færre vogner, og til sommeren kan vi se frem til 6 uker med buss for tog.

Les også: NSB-sjefen: – Punktligheten skal bli bedre!

Det mest utrolige er at i januar satte de opp prisen på månedskort mitt til kr 1305. Jeg må betale for en tjeneste jeg ikke får, og jeg har ingen alternativer eller rettigheter.

Det er situasjonen i et statsmonopol hvor ingen stilles til ansvar. Det mest utrolige er at NSB er opptatt av å spare penger, og nedbemanner med innstilte tog som resultat, uten at noen stiller spørsmål ved prioriteringen. Hvordan er dette mulig?

NB! Innlegget fortsetter under bildet!

IKKE ALLTID I RUTE: Det er ofte svært utfordrende å være pendler til og fra Oppegård. Liv Hokholt setter ord på det i dette innlegget. Bilde: Peder Blümlein

Provoserende

Det mest provoserende NSB´s pressetalsmann som på beste sendetid fleiper bort problemene, og snakker om at ”NBS har tatt for mye Møllers tran”.

Les også: NSB-sjefen: – Har ikke nok folk for vanlig rutetrafikk

Dette er et hån mot oss pendlere, som er prisgitt et statsmonopol som har spilt falitt. NSBs slagord er ”spar tid, miljø og penger, ta toget”, men for strekningen mellom Ski og Oslo, bør det heller være ”betal for et tog som kanskje kommer, og få stå plass på kjøpet”, god tur….

Til toppen