LESERINNLEGG: Redaksjonen i Oppegård Avis svarer i dette innlegget på kritikken fra Knut Oppegaard.
Debatt
LESERINNLEGG: Redaksjonen i Oppegård Avis svarer i dette innlegget på kritikken fra Knut Oppegaard.

Svar fra redaksjonen til Knut Oppegaard

Knut Oppegaard (H) mener Oppegård Avis er useriøs. Det skal han få lov til. Problemet er at Oppegaard baserer hele sitt leserinnlegg på udokumenterte påstander. Det kan ikke en avis la stå uimotsagt. Her er Oppegård Avis’ svar på høyrepolitikerens postulater.

DEBATTT: Les Knut Oppegaards innlegg her 

Vi går her gjennom Oppegaards innlegg. Lokalpolitikerens tekst er i halvfet.

Oppegård Avis har i flere saker denne sommeren gått kraftig ut mot politikere og administrasjon i kommunen. Det er bra at avisen tar sin rolle som samfunnsvokter alvorlig, men av og til går ønsket om å skape sensasjonelle overskrifter ut over kvaliteten og ikke minst sannhetsgehalten i det som skrives, og det er både trist og alvorlig.

Knut Oppegaard kommer med påstander om usannheter og svekket kvalitet i Oppegård Avis. Han skriver at det gjelder flere saker avisen har laget denne sommeren hvor vi har gått kraftig ut mot lokalpolitikerne og administrasjonen. Samtidig kommer han ikke med noe konkret informasjon som kan bekrefte hans påstander. Det er ikke seriøst å komme med slike løse påstander. Det er både trist og alvorlig at en lokalpolitiker ikke kan argumentere for og bekrefte slike påstander.

Kommunens politikere er ikke en elite bestående av heltidspolitikere som lever et beskyttet liv i en verden fjernt fra virkeligheten og velgernes utfordringer.

Dette er igjen en påstand Knut Oppegaard kommer med. Hans egne refleksjoner rett og slett. Avisen har aldri nevnt noe av det Oppegaard skriver her. Den eneste kommentaren her er kun at kommunens politikere er valgt av folket i Oppegård for å styre kommunen på vegne av folket. Det er viktig å ta denne rollen alvorlig, og er noe journalistene bør passe på.

Våre politikere er vanlige mennesker i full jobb eller utdannelse som tar på seg et politisk verv i tillegg til alt annet hverdagen bringer. Kun ordføreren er ansatt på full tid og alle de 30 andre i kommunestyret har sine verv som hobby.

Hva har dette med saken å gjøre? Tror Knut Oppegaard det handler om lek/hobby å drive med lokalpolitikk? Det er alvorlig hvis han tror at lokalpolitikerne er vernet fra ansvar. De er valgt til å forvalte offentlige midler på en best mulig måte.

Når det er betimelig, fortjener disse selvsagt kritikk, og det må man som politiker tåle, men når Oavis aktivt vinkler sakene på en måte som skaper forakt og distanse mellom velgere og politikere, gjør man både seg selv og leserne en bjørnetjeneste.

Det er nettopp det Knut Oppegaard er nødt til å innse, at som politiker må man tåle kritikken når det viser seg at kritikken er begrunnet. Oppegård Avis har ikke vinklet sakene på en måte Oppegaard beskriver. Vi har bare avslørt kritikkverdige forhold. Forventer Knut Oppegaard at Oppegård Avis skal fungere som mikrofonstativ for folkevalgte og kommunens administrasjon? I et demokratisk samfunn med fri presse fungerer ting annerledes. Vår oppgave er å drive med kritisk og undersøkende journalistikk, og det kommer vi til å fortsette videre med, om noen liker det eller ikke. Knut Oppegaard har trolig misforstått pressens rolle.

Snart skal 31 kommunestyrerepresentanter i Oppegård og 41 i Ski bli til 47 i Nordre Follo. Vi er alle tjent med at de beste blant oss står frem og tar på seg oppgaven med å fullføre byggingen av den nye kommunen, og ikke bare de med tykk nok hud til å riste av seg uberettiget kritikk.

Hvor har Oppegaard funnet uberettiget kritikk?  Igjen kommer han med løse påstander som ikke holder mål. Hvis en politiker ikke tåler berettiget kritikk bør han/hun kanskje ikke være politiker. Man må ta ansvar for sine valg som politiker.

I flere saker i den senere tid har avisen valgt vinklinger der det sås tvil om administrasjonen og politikerne faktisk vil innbyggerne og de ansatte i kommunens beste.

Det sås ikke tvil om noe som helst. Det avsløres. Det er en stor forskjell. Oppegård Avis har kommet med flere avsløringer og fakta i denne saken denne sommeren.

Mange av politikerne har levd hele sitt liv i kommunen og er akkurat like lei seg over vannkvaliteten i Kolbotnvannet som resten av innbyggerne. Hadde det vært en enkel vei ut av problemet, hadde man tatt den for lenge siden, og det burde også Oavis vite.

Det er nettopp dette som gjør at vi graver videre i saken. Hadde kommunens administrasjon vært åpne om faktiske forhold og presentert informasjonen om dette på en enkel og ikke byråkratisk måte for politikerne, ville vi kanskje hatt en bedre vannkvalitet.

Det er noe galt når administrasjonen og enkelte politikere ikke en gang informerer resten av sitt parti og desto mindre de andre partiene og innbyggerne om den mangeårige kloakklekkasjen fra Kolbens fire toaletter.

Noen vil faktisk hevde at avisen har fulgt dårlig med i timen siden informasjon om utslippet var tilgjengelig gjennom kommunens postlister.

Oppegård Avis fikk tips om kloakklekkasjen fra Kolben vinteren 2017. Den gang var det ingen informasjon om saken i postlistene. Sommeren 2018 tok vi opp saken, og heller ikke da var det noe informasjon å hente i postlistene. Og det var ikke noe rart ettersom kommunen startet med å fjerne journalposter fra postlistene på nettsidene sine etter bare tre måneder, en praksis som kritiseres både av Norsk presseforbund (NP) og Pressens offentlighetsutvalg (POU). Det er svært skuffende og det svekker innsynet kraftig.

Knut Oppegaard har sikkert lest i Oppegård Avis denne sommeren om manglende journalføring i Oppegård kommune og et etterslep på fire uker i begynnelsen av sommeren. Oppegård Avis har også skrevet at vår kommune scorer dårlig på åpenhet, ifølge Åpenhetsindeksen 2018. Det er også fakta. Norsk presseforbund (NP) har nylig gransket 422 kommuner og sett på hvordan et innsynskrav blir håndtert, dels på tilgjengeligheten av viktig informasjon på kommunenes hjemmesider og dels på et spørreskjema til kommunene selv. Oppegård har havnet under det som er fylkessnittet i Akershus.

Da vi utførte søket på nytt i dag, fant vi ut at kalenderen i postlistene ikke viser noen som helst datoer før mars i år (etter at arkivet ble oppgradert i mai i år), så det gikk ikke an å søke på de bestemte datoene før mars 2018. Vi hadde ikke funnet noen andre dokumenter som dreide seg om denne saken heller.

Det som uansett blir viktig nå, er å finne tiltak som faktisk kan gjøre noe med situasjonen.

Det er noe Oppegård Avis er veldig glad for. Vi ser at det er «bevegelse» i saken, at kommunen inviterer til folkemøte om Kolbotnvannets forurensning og at det ikke minst skal opprettes en referansegruppe i samarbeid med innbyggerne. Det er flott at gravende journalistikk har satt fart på saken.

Men aller først må vi bli enige om hva som er den egentlige årsaken. Er det gammel forurensning i lommer på bunnen som stadig frigjøres, er det et underdimensjonert overvannsnett, lekkasjer fra kloakknettet generelt eller andre årsaker som er de viktigste kildene? Utallige ekspertuttalelser har vært hentet inn og ingen har funnet endelig svar. Da er det faktisk ikke så lett å være politiker …

Som kommunestyrerepresentant for partiet som sitter i posisjon, bør Knut Oppegaard gjøre hjemmeleksen sin bedre og lese sakspapirene fra kommunens administrasjon nøyere. I Handlingsprogrammet for 2018-2021 har rådmannen nemlig foreslått en rekke tiltak i forbindelse med saken om Kolbotnvannet.

I den siste utgaven av Oppegård Avis (fra 16. 08.2018, side 10), finner Knut Oppegaard en forenklet og forkortet versjon av dette. Her sier rådmannen følgende: «Vi har vært åpne hele veien om at det kommer mye regnvann inn i spillvannsnettet, og at nettet inklusive pumpestasjoner ikke er dimensjonert for å ta unna mye regnvann. Vi har behov for å avsette 1 million kroner til overløpsmålere på pumpestasjonene jamfør krav fra Fylkesmannen. Det bør også vurderes å bytte ut gamle pumper samt å øke kapasiteten til dagens befolkningstall», og viser til sine forslag om dette i handlingsprogrammet for 2018 – 2021. Med tanke på at administrasjonen, ifølge rådmannens uttalelser, har hele veien vært åpen om dette, er det meget oppsiktsvekkende at Knut Oppegaard sår tvil om rådmannens anbefalinger som er basert på utallige målinger og rapporter gjennom en rekke år. Hva prøver Oppegaard å finne på bunnen av Kolbotnvannet og hvor mange år trenger han for å finne svar? Det handler om å lytte til anbefalingene og handle i samsvar med sin rolle som folkevalgt.

I siste utgave av avisen gjøres det et stort nummer av at prosjektleder for reformprosjektet og påtroppende administrasjonssjef i Nordre Follo kommune, Gro Herheim, har satt sammen en ledergruppe som rekrutteres fra dagens ledersjikt i Oppegård og Ski kommuner. Artikkelen forsøker å så tvil om viljen og evnen til å ta ut synergier, selv om fakta som motbeviser påstanden finnes i samme artikkel. Dette er journalistikk langt under det nivået som Oavis' lesere fortjener.

Kommunesammenslåing handler først og fremst om effektivisering. Oppegård Avis har bare informert om faktiske endringer (eller ikke-endringer) på ledernivået i forbindelse med denne prosessen. Vi har presentert faktaopplysninger om ledergruppen og stilt kritiske spørsmål til de ansvarlige for slike prosesser, slik enhver journalist bør gjøre. Ikke noe annet. Det er folks rett til å vite hvordan slike prosesser foregår, vi lever i et demokratisk samfunn.

Oavis er ikke en løssalgsavis som skal leve av sensasjonelle overskrifter, og jeg mener at avisens journalister burde være mer opptatt av å formidle fakta og gode analyser enn useriøst oppspinn.

Knut Oppegaard påstår mye her uten å komme med konkrete eksempler på noe som er «useriøst oppspinn».

Fakta i saken er at 8 kommunalsjefer tilbys nye stillinger i administrasjonssjefens stab. Med henne blir dette 9 stillinger. I dagens samlede administrasjon for Oppegård og Ski finnes til sammen 11 kommunalsjefer. 3 av disse er ikke med i den nye "kabelen" mens administrasjonssjefen selv er "ny" om man sammenligner med kommunene hver for seg før reformprosjektet. Det blir en netto "rasjonalisering" på 2 av 11 stillinger, eller 18%, og dette kunne Oavis lett ha regnet seg frem til selv.

Kvalifikasjonsprinsippet gjelder for tilsettinger i hele offentlig sektor, på alle nivåer, jf. forvaltningsloven fra 10. februar 1967 §2 annet ledd første punktum. Prinsippet innebærer blant annet at arbeidsgiver, ved tilsetting i offentlige stillinger, skal tilsette den av søkerne som etter en samlet vurdering anses best kvalifisert for stillingen.

Det som Oppegård Avis har reagert på er at, ifølge vedtaket fra juni 2018 om etablering av den nye ledergruppen, ble ingen av de nye stillingene utlyst, men «broderlig fordelt» mellom dagens kommunalsjefer og rådmenn, med unntak av de tre kommunalsjefene som er i pensjonsalderen.

At denne effekten blir til ved naturlig avgang, er i tråd med gjeldende føringer og praksis. Når det gjelder øvrige stillinger i kommunene, er det liten grunn til å tro at en lignende rasjonaliseringseffekt kan oppnås. Det blir ikke færre skolebarn eller eldre og summen av antall km vei, vann og avløp osv. vil tilsi en stab som ikke er veldig ulik summen av de 2 kommunenes ansatte. Men det ligger en forventning om at det skal kunne jobbes smartere, bedre, med høyere kvalitet osv. Det bør også kunne gjøres organisatoriske grep spesielt på leder/mellomledernivå når enheter reorganiseres som gir en positiv effekt. Om det er kritikkverdig at stillingene ikke ble utlyst, kan sikkert diskuteres. Så langt har Gro Herheim vist seg som en dyktig leder som vet hva hun gjør, og jeg har tillit til at hun har gjort en god vurdering også her.

Oppegård Avis har ikke kommet med kritikk av kompetansen til Gro Herheim. Hun har vært gjennom en ansettelsesprosess og ble valgt i 2017, før prosessen med ledergruppen for Nordre Follo ble satt i gang.

Oppegård Avis har presentert kompetansen til alle kommunalsjefene og rådmennene som fikk jobben i ledergruppen, og det fikk vi faktasjekk av samtlige på. Her kan man se at utdannelsen varierer fra bare to år til over ti år. Det er derfor en grunn til å sette spørsmålstegn om disse lederne er de beste kandidatene som finnes i hele Nordre Follo til disse stillingene med tanke på blant annet kompetansen, eller om det burde ha vært en offentlig utlysning av stillingene da det viste seg at disse mangler den nødvendige kompetansen.

Pressen har et ansvar til å påse at kommunen forvalter innbyggernes skattepenger på best mulig måte.

 Til slutt kan jeg glede Oavis og leserne med at sikre kilder bedyrer at Nordre Follo ikke skal ha et direktørnivå slik mange sammenlignbare kommuner har og at det skal dannes en lederstruktur med få ledernivåer og færre ledere enn i dag.

Det gjenstår å se om det blir færre ledere når den tid kommer.

Oppegård Avis har forresten nylig hørt fra Gro Herheim at stillingen hennes vurderes å bli endret fra administrasjonssjef til kommunedirektør.

Jeg velger å tro at avisen har god nok tilgang til både administrasjon og politikere til å kunne få verifisert sine utsagn, slik at man slipper å trykke udokumenterte påstander - med mindre akkurat dette er hensikten.

Hvilke udokumenterte påstander viser Knut Oppegaard til? Sakene om Kolbotnvannet og ledergruppen har vært gjennom sitatsjekk hos kildene. 

Det nytter ikke å rope «fake news, fake news», Knut Oppegaard, om du ikke kommer med dokumentasjon eller i det minste påpeker hva som er feil.

Jeg håper at jeg også i fremtiden skal kunne se frem til å lese Oavis, og med spenning kunne ta turen til postkassen allerede onsdag i håp om at avisen denne uken kom tidlig. Alternativet er at også Oavis bæres rett fra postkassen til papirgjenvinning, og det er det vel ingen som ønsker?

Det er frivillig hva Knut Oppegaard gjør med avisen, men vi håper selvsagt at han leser den med spenning.

 Jeg ser frem til å ønske Sigbjørn Vedeld velkommen som ny redaktør og jeg håper at han vil jobbe for fortsatt høy kvalitet på avisen. Og det er flott når Oavis avdekker kritikkverdige forhold og jeg unner avisen ett og annet "scoop", men vær så snill å ikke gå på akkord med fakta og sannferdighet!

Vi driver ikke med «fake news».

LES OGSÅ:  «Donald Trump, avdeling Oppegaard»

Til toppen