TURMÅL: Branntårnet på Grønliåsen var et populært turmål, og det nye tårnet kommer sikkert tilå bli minst like populært.
Kultur
TURMÅL: Branntårnet på Grønliåsen var et populært turmål, og det nye tårnet kommer sikkert tilå bli minst like populært. (Foto: Tore Burud)

Branntårnets historie

Tore Burud tok turen innom redaksjonen for å dele litt historie om branntårnet og hvordan Grønliåsen og Tårnåsen fikk navnene sine.

Denne teksten er skrevet av hans tremenning, Trond Erik Burud, og sto på trykk i det lokalhistoriske heftet «Bjørn Bonde» i 1982.

Tårnåsen er i dag navnet på bebyggelsen under Grønliåsen på grensen mellom Oslo og Oppegård. På et gammelt kart fra ca. år 1800 er åsen kalt Prinsdalsåsen avledet fra navnet på gården under vestsiden av åsen, nemlig Øvre Prinsdal. 

Navnebytte

TURMÅL: Branntårnet på Grønliåsen var et populært turmål, og det nye tårnet kommer sikkert tilå bli minst like populært. Foto: Tore Burud

På et senere kart utgitt ca. år 1875 har åsen fått navnet Grønliåsen. Dette navnebyttet skyldes antakelig en større skogbrann som raste over store deler av åsen en gang på første halvdel av 1800-tallet. På branntomta vokste løvskogen og gresset fort opp igjen, og åsen fikk en frodig grønn farge. 

Les også: Ja til frisbeegolfbane!

Ljansbruket, som dengang eide store skogstrekninger i nåværende Sørmarka, tok kontakt med skogeierne i Østmarka for at de sammen kunne sette opp et brannvakttårn på Grønliåsen.

Tårnet var da foreslått oppsatt på nordspissen av åsen, hvor utsikten østover var den beste. Eierne på Ljansbruket var imidlertid ikke interessert i dette, og bygget derfor tårnet på sørspissen hvor utsikten over brukets egne skoger var best. Dette var en gang i 1870-årene. 

Fast bevoktning i tårnet

Det var fast bevoktning i tårnet i de periodene det var stor brannfare, og da Karl Andresen Burud i 1880-årene kom til Burud gård ble han fast ansatt av Ljansbruket som brannvokter.

Les også: Høytidelig avslutning for avgangselevene

Dennes tjeneste ga nok en kjærkommen ekstra inntekt til det lille utkommet gårdsbruket kunne gi. Senere overtok Petter Andresen som hadde vært i Amerika, og tidligere hadde vært gårdsbestyrer på Ljansbruket, denne tjenesten. Han var forøvrig bror til Karl A. Burud, og han bodde også en tid på Burud.

Måtte selv løpe avsted

DEN GANG DA: Slik så branntårnet ut, og disse flotte damene har nok vært på søndagstur. Snart kan nye generasjoner få glede av et utkikkstårn på sine søndagsturer. Foto: Privat

I den første tiden måtte utkikkeren selv løpe avsted for å varsle eventuelle branntilløp. Siden ble det lagt inn telefon med direkte linje til Ljansbruket. Oppe i utkikken var det montert et kartbord med kompassretninger for lettere å kunne stedfeste brannene og dirigere slukningsfolket. 

Les også: Ferdig som leder i AUF

Da bruken av tårnet opphørte ble tårnet avlåst. Da det ble vanlig å gå på tur i Marka, ble tårnet et populært turmål, og det gikk ikke lang tid før dørene ble brutt opp og inventaret revet ut og ødelagt. Etter hvert var det rett og slett farlig å bevege seg opp i tårnet, og brannvesenet brant det under kontroll en gang i 1960-årene. 

Tårnåsens navn

Senere har forøvrig Norges Geografiske Oppmåling i forbindelse med kartlegging bygget såkalte signaltårn på samme sted. Disse har imidlertid ingen ting med opphavet til Tårnasennavnet å gjøre. Det er det gamle Brannvakttårnet som på folkemunne har gitt åsen navnet Tårnåsen.

Dette igjen har blitt overført til den delen av Oppegårds boligområder med servicesentra som i dag bærer navnet Tårnåsen. 

Har du lest disse sakene om branntårnet? 

SKAL BYGGE NYTT: Her, like ved der det gamle branntårnet stod (men på Oppegård-sidne denne gangen!) planlegger de å bygge det nye branntårnet, Arve Moi og Per Haukeland. Her er de med ordfører Thomas Sjøvold. Foto:  Synnøve Sundby Fallmyr
Til toppen