HOLDT INFORMASJON TILBAKE: Da kommunen i fjor sommer fikk vite om kloakklekkasjen fra Kolben som har pågått i ti år, lot de være å informere innbyggerne og folkevalgte.
Nyheter
HOLDT INFORMASJON TILBAKE: Da kommunen i fjor sommer fikk vite om kloakklekkasjen fra Kolben som har pågått i ti år, lot de være å informere innbyggerne og folkevalgte. (Foto: Yana Stubberudlien)

– Dette er hemmelighold

Både innbyggerne og folkevalgte burde ha vært informert om kloakklekkasjen, mener Kristine Foss, rådgiver i Norsk presseforbund (NP) og jurist i Pressens offentlighetsutvalg (POU).

Hun mener saken om kloakklekkasjen dreier seg om tilbakeholding av informasjonen folk har rett på.

JURIST OG RÅDGIVER: Kristine Foss, rådgiver i Norsk presseforbund (NP) og jurist i Pressens offentlighetsutvalg (POU). Foto: Trude Hansen/NP

– Jeg mener dette er opplagt informasjon som innbyggerne og folkevalgte burde ha vært opplyst om. Dette er en viktig rettighet, sier Kristine Foss.

Hun henviser til miljøinformasjonslovens § 8 og overordnet rett  til å få vite om informasjonen som er viktig for miljø og helse.

Forvaltningsorganer som nevnt i § 5 første ledd bokstav a skal på et overordnet nivå ha miljøinformasjon som er relevant i forhold til sine egne ansvarsområder og funksjoner, og gjøre denne informasjonen allment tilgjengelig.

Kapittel 2, § 8 i miljøinformasjonsloven (om det offentliges ansvar for å ha og tilgjengeliggjøre miljøinformasjon)

– Dette svekker tillitten til kommunen

Kristine Foss påpeker at kommunens administrasjon ikke bør ha for høyt terskel i slike saker, uansett om det dreier seg om en liten eller en stor lekkasje.

– Det viktigste er å komme ut med informasjon om dette til innbyggerne og folkevalgte raskt, og dette må gjelde uansett størrelsen på lekkasjen. Her har kommunen oppdaget en kloakklekkasje som har pågått i ti år, de har iverksatt tiltak for å stoppe den og de har hatt god tid til å informere folk om dette, men de har valgt å holde dette tilbake i ett år til tross for flere anledninger, sier Foss, og legger til at en slik hemmelighold svekker tilliten til kommunen.

Det viktigste er å komme ut med informasjon om dette til innbyggerne og folkevalgte raskt, og dette må gjelde uansett størrelsen på lekkasjen.

Kristine Foss, rådgiver i Norsk presseforbund (NP) og jurist i Pressens offentlighetsutvalg (POU)

Disse visste om lekkasjen

Oppegård Avis har tidligere skrevet at kun ordføreren, UMP-lederen, rådmannen, kommunalsjefene, driftsorganisasjonen hos Eiendom Oppegård, kulturhusledelsen i Kolben, ledelsen i UTE Oppegård og kommuneoverlegen var informert om lekkasjen, men valgte å ikke komme ut med informasjonen bredt til tross for mange anledninger siden lekkasjen ble oppdaget i august i fjor.

Oppegård Avis har også snakket med flere ansatte i Kolben. Ingen av dem ble informert om kloakklekkasjen før saken ble omtalt i Oppegård Avis mandag 18. juni.

Les også: Kloakkutslipp fra Kolben hemmeligholdt i ett år

 

Uenig om begrepet "hemmelighold"

DOKUMENT 1: Pålegg om å utbedre feilkobling avløp, datert 22.08.2017. Kilde: Oppegård kommune

Etter at Oppegård Avis har publisert saken om kloakklekkasjen på oavis.no mandag 18. juni og i papirutgaven onsdag 20. juni, kom Oppegård kommune med sin versjon av saken som ble publisert på kommunens hjemmeside torsdag 21. juni.

Der skriver rådmannen blant annet at "kommunen ikke har holdt noe hemmelig, siden hemmelighold er bevisst handling om å skjule informasjon."

Rådmann Lars Henrik Bøhler har tidligere sagt til Oppegård Avis at han ikke har instruert noen til å holde informasjonen om kloakklekkasjen hemmelig, men at han bare har glemt å varsle de folkevalgte på grunn av sommerferieavvikling.

Jeg har bare glemt å følge denne saken opp på grunn av sommerferieavvikling.

Lars Henrik Bøhler, rådmann i Oppegård kommune

I pressemeldingen fra kommunen står det også at "korrespondanse i tilknytning til denne saken er journalført og offentlig tilgjengelig."

DOKUMENT 2: Svar - Pålegg om å utbedre feilkobling avløp, datert 15.09.2017. Kilde: Oppegård kommune

"Pålegget fra UTE (red. anm.: den kommunale virksomheten UTE Oppegård) og svaret fra Eiendom (red. anm.: den kommunale virksomheten Eiendom Oppegård) er registrert som ekspedert i sak-/arkivsystemet (ESA) og kommer da på postlistene. De er søkbare i tre måneder og kommunen oppbevarer papirversjonen i seks måneder," står det i pressemeldingen.

Kommunen har også lagt ved to interne dokumenter de har i saken. De dreier seg om pålegg om å utbedre feilkobling (datert 22.08.2017) og tilbakemeldingen etter at omkoblingen ble utført den 11. september 2017 (datert 15.09.2017).

Søkbare i tre måneder

Dessverre kunne ikke Oppegård Avis fått tilgang til disse dokumentene siden postlistene i Oppegård kommune er nå søkbare i bare tre måneder og oppbevares i papirversjon i seks måneder, mens de aktuelle dokumentene er fra august-september 2017 og er derfor ikke søkbare lenger.

Da saken om kloakklekkasjen ble avdekket i kommunestyret mandag 18. juni denne uken, ba Oppegård Avis kommunalsjefen Ellen Wibe om dokumentlisten i saken, med alle relevante dokumenter og rapporter som handlet om lekkasjen.

Mandag ettermiddag fikk vi ett av de totalt to dokumentene (se bildet av dokument 2 fra 15. 09.2018 litt høyere opp i saken) som kommunen hadde i denne saken.

Ifølge rådmannen ble det ikke laget noen rapporter om hendelsen. Når det gjelder arkivering av dokumenter, sier han at Oppegård kommune fjerner journalposter fra postlistene etter tre måneder i henhold til Datatilsynets anbefaling om hensynet til personvern.

Les også: Scorer dårlig på åpenhet

– Veldig uheldig

Norsk presseforbund (NP)  er ikke enig i denne vurderingen, ifølge Kristine Foss i NP.

– Søkbarheten i postlistene på tre måneder er alt for lite. Da mister du mye viktig informasjon og det blir umulig å følge saker. Denne kloakksaken er et godt eksempel på dette. Det ligger mange andre viktige saker som går tilbake i tid og som bør være søkbare i en lengre periode. Hensynet til offentlighet må gå foran personvernhensyn, sier Foss.

Hun påpeker at staten følger forskriften til offentlighetsloven slik at det ikke er mulig å søke på personnavn i postlister som er eldre enn ett år, alle personnavn blir fjernet/sladdet, men postlistene forblir søkbare.

Hvis staten følger denne praksisen, hvorfor kan ikke Oppegård kommune gjøre det samme?

Kristine Foss, rådgiver i Norsk presseforbund (NP) og jurist i Pressens offentlighetsutvalg (POU)

Kom med nye opplysninger

Under kommunestyremøtet mandag 18. juni sa rådmannen at lekkasjen dreide seg om "20 til 30 prosent av gråvannet fra Kolben" (her kan du se videoopptakk fra møtet).

I pressemeldingen fra torsdag 21. juni ble dette endret til "lite utslipp" fra "fire personaltoaletter med tilhørende vasker".

I den ytterligere redegjørelsen fra 22. juni skriver kommunen at utslippet kom fra de følgende toalettene med tilhørende vasker:

  • Kolben Catering (kun én personaltoalett, brukes av ca. fire personer daglig)
  • Frivillighetssentralen (én toalett, brukes av både ansatte og besøkende, ca. ti personer daglig)
  • To toaletter bak scenen (brukes av aktører på scenen i sal 1 og sal 2, ikke av publikum).

"Alle toaletter og utslagsvasker i Kolben ble stengt og sjekket ved hjelp av fargetester. Resultatet viste at fire personaltoaletter med tilhørende vasker var koblet feil. Disse ble reparert i løpet av kort tid," står det i pressemeldingen.

– Utslippet fra 24 personer i ti år

Kommunen skriver videre at "utslippet fra Kolben anslås å tilsvare utslipp fra 24 personer innenfor normal arbeidstid". Man kan bli fristet til å regne ut hvor mye utslipp dette vil utgjøre i en periode på ti år, men Oppegård Avis frastår fra dette.

Dette tilsvarer utslippet fra to kraftige regnskyll.

Lars Henrik Bøhler, rådmann i Oppegård kommune

Kommunen har beregnet at "utslippet fra 24 mennesker innenfor normal arbeidstid dreier seg om 3,5 kilo fosfor i løpet av ett år".

Det vises også til NIVAs statistikk fra 2015 om fosfortilførslene fra Augestadbekken og Skredderstubekken, som var beregnet til å være 157 kilo. "Det vil si at utslippet fra Kolben utgjør drøyt 2% av tilførslene fra disse bekkene", skriver kommunen i sin redegjørelse.

Lite og ikke akutt utslipp

"Når det gjelder bakterier, så er ikke utslippet fra Kolben i nærheten av en badeplass. Videre vurderes bakterier fra fugler i sommerhalvåret som en større helsemessig risiko enn bakterier som følger av denne feilkoblingen", forklarer kommunen.

På spørsmål om rutiner om varsling og rapportering, svarer kommunen følgende:

"Fra UTEs ståsted avhenger varsling av hvor utslippet skjer i tillegg til størrelsen. Utslipp av kloakk på steder vi vet at folk bader ville blitt varslet, men Kolbotnvannet er ikke definert som offentlig badeplass. Dette var ikke et akutt utslipp som skjedde i fjor. Et større rørbrudd med kloakkutslipp som medfører fare for folks helse, vil varsles. Dette var et lite utslipp på et sted der det ikke medførte fare for folk, utslippet var ikke akutt og det ble stoppet".

Vurderte konsekvensene som små

"Rådmannen vurderte konsekvensene av lekkasjen som små og gikk derfor ikke ut med aktiv informasjon til innbyggerne", ifølge pressemeldingen fra 21. juni.

I den ytterligere redegjørelsen dagen etter skriver rådmannen at han vurderte "at saken var av en så  begrenset karakter at det ikke ble gått ut med aktiv informasjon til innbyggerne. I ettertid kan det diskuteres om denne vurderingen var god eller ikke, men det kan uansett ikke defineres som hemmelighold".

Rådmannen forklarer videre følgende: "Utslippet var lite og på et sted som ikke hadde helsemessig betydning for innbyggerne siden Kolbotnvannet ikke er badevann. Dette var heller ikke et akutt utslipp og det ble raskt stoppet," skriver rådmannen.

Fulgte kommunens rutiner

Saken ble håndtert i henhold til kommunens rutiner ved mindre, ikke akutte forurensninger, ifølge rådmannen.

Den 22. august 2017 ble det sendt varsel om pålegg til grunneier (Oppegård kommune ved Eiendom Oppegård), jf. forurensningslovens kapittel 7.

Ansatte i UTE varslet først pålegget per telefon slik at driftspersonell kunne overta saken på stedet. Deretter sendte virksomhetsleder i UTE, Heidi Tomten, et brev til Eiendomsavdelingen og påla dem å utbedre feilen. Eiendom rettet feilen den 11. september og svarte på brevet 15. september (se bilder av dokument 1 og 2 litt høyere opp i saken).

Beklaget til de folkevalgte, men ikke til innbyggerne

Både under kommunestyremøtet den 18. juni og i pressemeldingen fra 21. juni beklaget rådmannen at han ikke hadde orientert politikerne i UMP og formannskapet om hendelsen siden Kolbotnvannet har så stor politisk interesse, og da uavhengig av om utslippet er stort eller lite og om det er fare for folkehelsen eller ikke.

STÅR PÅ SITT: Konstituert rådmann Lars Henrik Bøhler. Foto: Yana Stubberudlien

 

Når det gjelder manglende informasjon om lekkasjen til innbyggerne, mener rådmannen at det ikke var nødvendig.

Angrer du på at du ikke informerte innbyggerne om kloakklekkasjen da den ble oppdaget?

Jeg finner ikke grunnlag til å informere innbyggerne om dette siden det var snakk om et mindre utslipp uten helsemessige konsekvenser, sier Bøhler.

Til toppen