UTSLIPP I KOLBOTNVANNET: Bare i 2017 kom det utslipp på over én million liter (1.116.900 liter) fra pumpestasjonen på Ekornrud og pumpestasjonen i Ekornrudveien.
Nyheter
UTSLIPP I KOLBOTNVANNET: Bare i 2017 kom det utslipp på over én million liter (1.116.900 liter) fra pumpestasjonen på Ekornrud og pumpestasjonen i Ekornrudveien. (Foto: Synnøve Sundby Fallmyr)

– Dette lukter ille

Kloakk-skandalen i Kolbotnvannet er enda mer illeluktende enn først antatt. Nye opplysninger viser nemlig at det bare i fjor rant ut over én million liter kloakk og overvann i den allerede sterkt forurensede innsjøen.

Transportsystemet for spillvann (red. anm.: kloakk, avløpsvann) i Oppegård inneholder seks avløpspumpestasjoner. Av regnvannsoverløpene er Ekornrud pumpestasjon den største utfordringen, ifølge flere rapporter.

Ved kraftig regnvær klarer ikke pumpestasjonen på Ekornrud håndere situasjonen tilstrekkelig. Som en konsekvens av overbelastningen sendes store mengder overvann og kloakk gjennom et nødoverløp direkte til Kolbotnvannet.

Det finnes også en mindre pumpestasjon i Ekornrudveien. Den har også nødoverløp til Kolbotnvannet.

PUMPESTASJONEN: Pumpestasjonen på Ekornrud er den største sett i forhold til antallet tilknyttede personer (470 personer per 2009). Sammen med pumpestasjonen i Ekornrudveien er de de eneste som har montert nødstrømsagregat. Nødoverløpet i pumpestasjonen fører spillvannet (kloakken) til Kolbotnvannet dersom transportsystemet ikke klarer å ta unna tilrenningen. Foto: Yana Stubberudlien Foto: Yana Stubberudlien

To fulle svømmebasseng

SOFIEMYR SVØMMEHALL: Det store bassenget ved Sofiemyr svømmehall har kapasitet på 650.000 liter. Foto: Yana Stubberudlien

Bare i 2017 kom det utslipp på over én million liter (1.116.900 liter) fra de to pumpestasjonene på Ekornrud.

Omregnet til en mer forståelig måleenhet: Denne mengden tilsvarer 745 fulle badekar (på 1500 liter hver) eller omtrent to fulle svømmebasseng ved Sofiemyr svømmehall med kloakk og overvann som ble sendt direkte til Kolbotnvannet i fjor!

Hittil i år har det blitt registrert nødoverløp i 18,98 timer fra de to pumpestasjonene på Ekornrud til Kolbotnvannet. Dette tilsvarer en utslippsmengde på over 340.000 liter.

Krever forklaring fra kommunen

– Dette høres ikke bra ut, sa Håkon Arald Gulbrandsen (SV) da han hørte om saken.

Han har jobbet aktivt med å finne ulike rensetiltak for Kolbotnvannet, men kjenner ikke til utslippene fra de kommunale pumpestasjonene, og ikke minst de store tallene Oppegård Avis har presentert i denne saken.

DETTE LUKTER ILLE: Håkon Aron Gulbrandsen (SV) mener saken er alvorlig og bør tas opp. Foto: Privat

Les også: – Rens Kolbotnvannet

– Dette er alvorlig og bør tas opp. Det er snakk om store utslippsmengder, sier SV-politikeren og krever en forklaring fra administrasjonen.

Han viser også til saken om hemmelighold i forbindelse med kloakklekkasjen fra Kolben, omtalt av Oppegård Avis for en drøy uke siden.

– Det er veldig lite tillitsskapende når kommunen ikke opplyser oss om slike saker. Kommunen bør være åpen om disse og de andre utslippstallene som handler om de ulike forurensningskildene til Kolbotnvannet, slik at vi får en reell oversikt over problematikken. Kommunen bør oppfylle sin opplysningsplikt, sier Gulbrandsen.

Les også: Kloakkutslipp fra Kolben hemmeligholdt i ett år

Mangelfull overvåking av utslipp

Fylkesmannen har i flere brev påpekt at Oppegård kommune har mangelfull overvåking av utslipp fra nødoverløpene i pumpestasjonene, og at dette er avvik på utslippstillatelsens krav.

Det ble påpekt i brev fra mai 2016 at driftsovervåkingssystemet "er avgjørende for en kommunes utslippskontroll og må alltid ha en høy prioritering med hensyn på kvalitetstilstand og gjennomføring".

I brevet fra februar 2016 skriver Fylkesmannen at "overvåking og målinger i avløpsnettet på vannmengder bør få en høyere prioritering fremover. Dette temaet vil bli tatt opp ved neste revisjon av kommunens avløpshåndtering."

– Målerne gror igjen

Vedrørende målingene på Ekornrud pumpestasjon: Det ble montert en overløpsmåler som skulle registrere både tid og mengde utslipp, ifølge rapporten som kommunen sendte til Fylkesmannen i april 2016. Da ble verdiene på måleren lest av kommunen manuelt, men det skulle tilkobles til styringssystemet i slutten av juni samme år. Det var også planlagt å montere en ultralyd-mengdemåler på pumpestasjonen i Ekornrudveien, ifølge rapporten fra 2016.

Kommunalsjef Ellen Wibe sier at kommunen ikke måler mengde utslipp på disse stasjonene ennå.

MÅLER IKKE MENGDEN: Vi er  ikke pålagt å måle volumet, sier kommunalsjef Ellen Wibe. Foto: Yana Stubberudlien

 

– Vi har målinger på når og hvor lenge pumpestasjonene går i overløp, men ikke hvor store mengder som flommer over. Det har vært forsøkt å sette inn målere som gir oss denne informasjonen, men målerne gror igjen. Vi er  ikke pålagt å måle volumet, men vi ser at dette hadde vært nyttig uansett, og vi jobber med å få det på plass, sier hun.

Skyldte på virusangrepet

Hvert år må kommunen rapportere til Fylkesmannen om mengder som gikk i overløp. Mengder ved registrering av 1,7 kilo fosfor fra 1000 personer i en times tid rapporteres som akutte hendelser.

I fjor rapporterte Oppegård bare om antall timer kloakken og overvannet rant ut i Kolbotnvannet. Verken antall kilo fosfor eller mengde utslipp fra pumpestasjoners nødoverløp ble rapportert. I kommentarfeltet skriver kommunen at det ikke foreligger noe data for rapportering grunnet virusangrep på overvåkingssystemet som skjedde 15. januar 2018.

"Det har vist seg i ettertid at data ikke ble tapt, men det medførte et stort merarbeid å hente de frem", har kommunikasjonsrådgiver Silje Stavik i Oppegård kommune skrevet til Oppegård Avis i dag.

Oppegård Avis har bedt kommunen om innsyn i de manglende opplysningene i rapporten, men har foreløpig ikke fått dem.

Slik regnet vi dette ut

Ut i fra tidsregistreringene fra nødoverløpet på Ekornrud for 2017, tallene som kommunen har rapportert til Fylkesmannen, rant det ut kloakk blandet med overvann fra nødoverløpene på Ekornrud til Kolbotnvannet i 52,5 timer fra den ene pumpestasjonen og i 9,55 timer fra pumpestasjonen i Ekornrudveien i løpet av 2017.

Siden Oppegård kommune ikke rapporterte mengden utslipp, men kun tidsregistrering for hvor lenge kloakken og overvannet flommet over gjennom nødoverløpet til Kolbotnvannet i fjor, måtte vi hente tilsvarende rapporter fra andre kommuner i Follo.

Jens Hertzberg i miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen viser til tilsvarende utslippsregnskap fra Ås kommune fra den samme perioden, hvor det er rapportert frekvens fra nødoverløpet på fem liter per sekund/18.000 liter per time. Han sier man kan regne med omtrent den samme frekvensen fra nødoverløpet på Ekornrud.

Det betyr at det rapporterte utslippet fra pumpestasjonen på Ekornrud kan dreie seg om 945.000 liter og 171.900 liter fra pumpestasjonen i Ekornrudveien. Til sammen rant det ut 1.116.900 liter fra nødoverløp på Ekornrud til Kolbotnvannet i fjor.

Kapasitetsproblemer på avløpsnettet og utslipp

I en rapport fra Aquateam – Norsk vannteknologisk senter AS datert 30. mai 2005 kunne man lese at Ekornrud pumpestasjon som hadde  var allerede da den største utfordringen av regnvannsoverløpene i kommunen. Dette overløpet skulle bygges om og kommunen arbeidet med å tette utette ledninger og kummer i dette feltet, ifølge rapporten.

Ekornrud pumpestasjon er fortsatt den største pumpestasjonen i kommunen, sett i forhold til antallet tilknyttede personer. Oppegård Avis har foreløpig ikke den oppdaterte statistikken, men det var 470 tilknyttede personer per 2009.

Oppegård Avis har tidligere skrevet at det skal bygges boliger for om lag 2000 mennesker på Myrvoll/Ekornrud. Anleggs- og byggearbeidene er godt i gang. Spørsmålet om dagens pumpestasjon klarer å håndtere den sterke befolkningsveksten i området, venter på svar fra rådmannen. Lenken til den vedtatte områdereguleringen for Myrvoll/Ekornrud fungerer ikke på kommunens hjemmeside, så foreløpig har det ikke vært mulig å innhente faktaopplysningene.

Det er allerede i dag kapasitetsproblem på spillvannsnettet som leder til Nordre Follo Renseanlegg. Med den betydelige boligutbyggingen som planlegges fra Ekornrud/Myrvold og sørover, følger det av Fylkesmannens utslippstillatelse at rehabilitering av avløpsnettet i dette området må prioriteres høyt i årene frem mot 2021.

Befolkningsvekst og klimaendringer

Innlekking i ledningsnettet var et større problem for kommunen enn overløpsutslipp, ifølge Aquateams rapport fra 2005. Problemet har ikke blitt mindre med årene.

I kontrollrapporten fra 2014 påpeker Fylkesmannen at et avløpsnett i dårlig teknisk
tilstand øker faren for svikt med alvorlige konsekvenser for helse og miljø.

I den kommunale hovedplanen for vannforsyning, avløp og vannmiljø for 2015-2021 nevnes utslippet fra avløpsnettet som en av de hovedutfordringene:

"Det er allerede i dag kapasitetsproblemer på avløpsnettet og utslipp som forurenser resipientene (red. anm.: Kolbotnvannet, Gjersjøen og Bunnefjorden). Disse problemene vil øke på grunn av befolkningsvekst og klimaendringer hvis det ikke iverksettes tiltak".

Ett av de to hovedmålene med planen for avløp og vannmiljø er "effektiv håndtering av spillvann og overvann som blant annet ikke skaper helse- og miljøproblemer eller medfører ulemper for innbyggere".

Oppegård Avis har skrevet at det har vært iverksatt mangeårig overvåking og ulike rensetiltak i Kolbotnvannet gjennom årenes løp. Siden 1972 har det også vært iverksatt tiltak med kunstig lufting av bunnvannet/ tilføring av oksygen for å hindre utfelling av fosfor fra bunnsedimentet.

Vi må fokusere på utskifting av avløpsnettet. Det hjelper ikke med de andre rensetiltakene så lenge rørene er utette, sier ordfører Thomas Sjøvold (H).

Les også: Nå skjer det ting! 

Rehabiliterte bare 1,39 prosent i fjor

Det jobbes stadig med utskifting av ledningsnettet i Oppegård, men det jobbes sakte i forhold til behovet. I perioden fra 2010 til 2014 hadde kommunen en gjennomsnittlig utskiftingstakt på 1,5 prosent per år da de rehabiliterte rundt ni kilometer av både vann- og avløpsnettet og bygget nesten en kilometer nye vannledninger. I fjor ble bare 1,39 prosent av avløpsnettet rehabilitert.

– Målet for 2018 er å øke utskiftningstakten til 2,0 prosent, sier Sjøvold.

Ifølge Fylkesmannen har Oppegård overløpsregistrering med alarm på fem avløpspumpestasjoner. Vakten rykker ut når det er alarm på disse.

Det er også montert mengdemåler i avløpstunnel i Gamle Mossevei. Overløpet derfra går ikke til Kolbotnvannet, men til Bunnefjorden. Det er bare overløpet fra de to pumpestasjonene på Ekornrud som går til Kolbotnvannet.

Det er også registrert 123 felleskummer i kommunen per 2017. Ved kraftig regnvær kan spillvann fra disse renne over til overvannet og motsatt vei.

Valgte å ikke besvare spørsmålet selv

Etter saken om kloakklekkasjen fra Kolben har Oppegård Avis sendt flere e-poster til rådmann Lars Henrik Bøhler med spørsmål om han visste om noen andre vesentlige kloakkutslipp i Kolbotnvannet som hadde skjedd de siste årene, men som de folkevalgte og innbyggerne ikke hadde blitt opplyst om.

VIL IKKE SVARE PÅ SPØRSMÅL OM ANDRE UTSLIPP: Konstit. rådmann Lars Henrik Bøhler. Foto: Yana Stubberudlien

Til tross for flere skriftlige henvendelser siden fredag forrige uke, valgte rådmannen å ikke besvare dette spørsmålet. Istedenfor har han bedt kommunalsjef Ellen Wibe om å sende oss et svar som er "kvalitetssikret fra fagfolkene hos UTE":

"Nei, vi kjenner ikke til noen andre konkrete hendelser, men vi vet at det er mange lekkasjer ref. målinger i de to bekkeløpene, Augestadbekken og Skredderstubekken. Det kan skyldes både feilkoblinger og lekkasjer i gamle rør. Et vesentlig tiltak nå er å opprettholde høy takt på utskiftning av gamle vann- og avløpsledninger. Av pågående arbeid som ville kunne ha en effekt på Kolbotnvannet, er prosjekter med rehabilitering av vann- og avløpsledninger i Bekkeliveien og Utsiktsveien, Solbråtanveien og ved Storebukta i retning Båtsleppa."

– Er ikke dimensjonert for å ta unna mye regnvann

Oppegård Avis har også bedt rådmannen og kommunalsjefen Ellen Wibe om et møte i forbindelse med denne saken, men ingen av dem ville stille verken tirsdag eller onsdag denne uken. I en sms til Oppegård Avis skrev rådmannen at alle henvendelser i denne saken går via kommunikasjonsrådgiver Silje Stavik. Hun skriver følgende kommentar på vegne av rådmannen:

"Vi har hele tiden vært åpne på at det kommer mye regnvann inn i spillvanns-nettet. Spillvanns-nettet, inklusive pumpestasjoner, er ikke dimensjonert for å ta unna mye regnvann. Når kapasiteten overstiges, renner spillvannet over en kant (overløp) og ut i vassdraget. Kommunen rehabiliterer ledningsnettet blant annet for å fjerne regnvannet (fremmedvann). Oppegård kommune, med unntak i årene 2015 og 2016, har siden 2006 ligget i Akershus-toppen på rehabilitering av spillvanns-nettet. Vi har hatt fokus på dette i mange år, og vil fortsette å ha det. Det er veldig ambisiøse mål når det gjelder hvor mye og hvor raskt vi skal skifte ut rør for vann- og avløp."

Oppegård Avis følger opp saken. Har du opplysninger i saken, send oss en e-post til tips@oavis.no eller yana@oavis.no

 

 
 
Til toppen