Nyheter
MANGE ULYKKER: Utforkjøringsulykker er den vanligste alvorlige ulykkestypen her i distriktet, opplyser seksjonsleder Marita Birkeland i Statens vegvesen, Vegavdeling Akershus. (Bilde: Elin Lied/Statens vegvesen)

Utforkjøringer er den vanligste alvorlige ulykkestypen her i distriktet

Tre mennesker har mistet livet i Follo-trafikken de siste fem årene.

Utforkjøringsulykker er den vanligste alvorlige ulykkestypen her i distriktet.

Det viser en gjennomgang av ulykker med drepte og hardt skadde de siste fem årene i Follo som Statens vegvesen, Region øst har gjennomført. Utforkjøringsulykker utgjorde sammen med møteulykker, to av tre alvorlige ulykker med drepte og hardt skadde på vegene i Follo i perioden.

Fra 2012 til og med 2016 ble 29 mennesker hardt skadet eller drept i utforkjøringsulykker fylket, mens 15 ble drept eller hardt skadd i møteulykker.

Midtrekkverk og rumlelinjer

En av ulykkene med fatal utgang skjedde lørdag den 17. juni ved 17-tiden på ettermiddagen da en motorsyklist kjpørte utfor veien ikke langt fra Hvervenbukta og Oppegård båthavn langs Ingierstrandveien på Svartskog.

En ung, dansk mann omkom i denne ulykken. 

HER SKJEDDE DET: Idenne svingen langs Ingierstrandveien mistet en dansk motorsyklist kontrollen over motorsykkelen sin. Han komkom like etter ulykken.
HER SKJEDDE DET: Idenne svingen langs Ingierstrandveien mistet en dansk motorsyklist kontrollen over motorsykkelen sin. Han komkom like etter ulykken. Foto: Anders Nordheim Dahl

– Midtrekkverk og forsterket midtoppmerking med rumlelinjer har vært gode tiltak mot møteulykker på strekninger hvor trafikken er stor og ulykkene mange, sier seksjonsleder Marita Birkeland i Statens vegvesen, Vegavdeling Akershus.

Det er mer krevende å treffe med tiltak for å sikre vegene bedre mot utforkjøringsulykker siden disse ulykkene skjer spredt over hele distriktet. Hovedtiltaket er å ufarliggjøre sideterrenget. Det gjøres ved å fjerne store steiner og trær, jevne ut skjæringer eller sette opp rekkverk. Profilerte kantlinjer er også et godt tiltak.

– Vi har utført mye slikt sikringsarbeid langs vegnettet, men det er likevel langt igjen før alt er utbedret, sier Birkeland.

Moderne biler

Hun legger vekt på at nyere biler med moderne sikkerhetsutstyr beskytter fører og passasjerer bedre enn eldre biler, når bilen først kjører av vegen.

–  Nyere biler har som regel mer sikkerhetsutstyr som hjelper føreren å holde bilen på vegen. Samtidig beskytter nyere biler fører og passasjerer bedre enn eldre biler, når bilen kjører av vegen, sier Birkeland.

Tretthet, rus og høy fart er viktige medvirkende årsaker til flere av dødsulykkene. I flere alvorlige ulykker kjørte også føreren uvettig. Manglende førerdyktighet medvirket til halvparten av dødsulykkene på vegene i Norge i 2016, viser arbeidet til Ulykkesanalysegruppene i Statens vegvesen. I hver tredje dødsulykke i Norge i 2016 var høy fart en av faktorene som førte til dødsulykkene.

– Det er bilføreren som har hånda på rattet, og som bestemmer farten. Hvis vi alle holder oss edru, våkne, bruker bilbelte, avpasser farten etter forholdene og ikke bryter fartsgrensene, skal det mye til for å komme ut for en alvorlig trafikkulykke, sier Birkeland.

Til toppen