– Er kommune og utbyggere redde for at innbyggerne skal «velte» eller fordyre prosjektene? spør Svein Wøhni i dette innlegget.
Debatt
– Er kommune og utbyggere redde for at innbyggerne skal «velte» eller fordyre prosjektene? spør Svein Wøhni i dette innlegget. (Sigbjørn Vedeld)

Går på helsen løs

Mangler kommune og utbygger nødvendig kompetanse og innsikt til å vurdere ringvirkningene av planene de iverksetter? Er innsigelser i utbyggingsprosjekter ensbetydende med at man er imot utbygging - eller er innsigelser motivert av å ivareta nærmiljøets interesser?

Det må være noe galt med prosessen når kommune og utbygger i kompaniskap driver frem nye prosjekter uten at de som bor i nærområde blir involvert. Man må kunne spørre seg om dette er bevisst handling eller er det er av ren uvitenhet om folks ønske om medvirkning til utforming av sitt nærmiljø. Innbyggere ønsker å opprettholde bo- og livskvaliteten i nærområdet og vil ha fokus på å redusere faktorer som forringer og skader dette. Slik medvirkning vil uten tvil også komme innflyttere i de nye boligprosjektene tilgode.

Er kommune og utbyggere redde for at innbyggerne skal «velte» eller fordyre prosjektene? Mener de at de selv er best egnet til å ivareta disse «kvalitetene» på vegne av innbyggerne. Høylytte protester tilknyttet enkelte byggeprosjekter i media og høringsrunder indikerer at hverken kommune eller utbygger er egnet til å ivareta dette.

All den frustrasjon som de siste års utbyggingsprosesser har skapt og den mistillitt som har vokst seg stor til våre lokalt folkevalgte politikere er nedbrytende.

Svein Wøhni

Berørte innbyggere er uten tvil nok de som best egnet til å vurdere konsekvensene for eget lokalmiljø.

Når innbyggere organiserer seg i grupper og argumenterer for sine synspunkter betyr det ikke at de vil stoppe all tilvekst, men de vil være medvirkende til å forme sin egen fremtid. Det må bli kommunens ansvar å sikre slik lokal medvirkning.

 Kommunens ansvar

Trivsel og livskvalitet er integrerte deler av helsebegrepet, der Folkehelseloven i Norge har som  oppgave å fremme befolkningens helse og trivsel- sitat: «Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i  miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet  biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer.» Det er kommunens ansvar er å etterleve dette.

Stort sett er innbyggeres innvendinger i byggesaker rettet mot de fysiske og sosiale miljøfaktorene.

Som eksempler kan nevnes innbyggernes motstand mot signalbygg, fortetting og iver etter å beholde Generasjonsparken som sosial møteplass.

 Innvirkning på helsen

Livskvalitet handler om å oppleve glede og mening, vitalitet og tilfredshet, trygghet og tilhørighet.  Livskvalitet og trivsel styrker motstandskraften i møte med utfordringer. Opplevd livskvalitet og godt bomiljø er derfor viktig for den enkelte og vil bidra til gode naborelasjoner, gode oppvekstkår,  fungerende nærmiljø og til bedre psykisk og fysisk helse. Fokus på livskvalitet og bokvalitet anses derfor som viktige deler av folkehelsearbeidet.

Når det skjer radikale og uønskede endringer i de fysiske omgivelsene i nærmiljøet påvirker det vår livskvalitet: 

  • Boligkvalitet og et velfungerende nabolag er med på å forbedre menneskers helse og hverdagsliv
  • Fysiske omgivelser legger tilrette for ulike typer atferd, daglige aktiviteter og sosial interaksjon
  • Livskvalitet påvirkes av assosiasjoner som de fysiske omgivelser gir oss
  • Livskvalitet påvirkes av naboers adferd og handlinger
  • Livskvalitet påvirkes av støy (vei, skytebaner, anleggsvirksomhet, jernbane, helikopter, sirener..)

Frustrasjon og mistillit

All den frustrasjon som de siste års utbyggingsprosesser har skapt og den mistillitt som har vokst seg stor til våre lokalt folkevalgte politikere er nedbrytende. Trivselsfaktoren er på lavmål. Det er vondt å måtte oppleve at vår kommune og våre politikere overkjører alt av etablerte regelverk for å tekkes utbyggere. Psykisk reduserer dette livskvaliteten til de som bor i berørte områder.

Kjemp for Din sak!

Mang en innbygger vurderer om man skal engasjere seg ved å «kjempe for sin sak», «svelge kameler» eller ganske enkelt  flytte ut av distriktet for å oppnå en tilfredsstillende bo- og livskvalitet igjen.  De to siste alternativene må tolkes som et tegn på feilslått kommunal politikk. Kanskje det er en grunn til at Oppegård kun hadde en tilvekst på 146 personer forrige år og at Ski hadde en negativ befolkningsutvikling. Tar man hensyn til at det, i de samme kommuner, nok har vært en rekke fødsler er dette en svært negativ trend.

Det er heldigvis ikke alle utbyggingsprosjekter i kommunen som skaper store konflikter, men forhåpentligvis «tennes det en gnist» og skapes det et engasjement i berørte områder når nye utbyggingsprosjekter planlegges. Engasjement er et positivt tegn der det blir hensyntatt - og ikke drept - i dialog med Kommune og Utbygger. Både Kommune og Utbygger står her overfor en bratt læringskurve.

 I 2017/18 er det vokst frem en rekke «grasrotbevegelser» i Oppegård som man kan søke støtte hos, men det kreves et lokalt engasjement for å kunne vinne frem. Lokalt berørte må selv ta eierskap og ansvar for å kunne medvirke til å forme sin fremtid.

Til toppen