DEBATT: Hva er rasjonale, Oppegård kommune?
Debatt

Hva er rasjonale, Oppegård kommune?

Områderegulering og ny sentrumsplan er hete politiske temaer, men denne borgeren mener kommunen begår irreversible og korttenkte kardinalfeil som for alltid vil påvirke innbyggernes livskvalitet.

I disse dager foreligger høringsutkast for kommuneplan Nordre Follo for perioden 2019-2030, og det mangler ikke på luftige planer for å møte utfordringer knyttet til befolkningsvekst, transport og klimaendringer. Veksten i persontransport skal tas med kollektiv, sykkel og gange, parallelt med en ytterligere fortetting rundt jernbaneknutepunkter. Det er her det lugger på flere plan, Oppegård kommune.

 Splittet sentrum

Oppegård kommune er en typisk pendlerkommune, hvor jernbanen er det desidert mest kritiske punktet med tanke på infrastruktur, og økt busstrafikk er ikke konkurransedyktig med togtransport på noen måte. Kolbotn sliter i dag med en for lengst utdatert stasjon, og en jernbanetrasè som splitter et ellers potent sentrum i to som en støyende kløft. Det har foreligget flere forslag om å flytte Kolbotn stasjon, men Bane NOR og Oppegård kommune har - utrolig nok - blitt enige om å bevare dagens plassering. Hva er rasjonale for å støtte et slikt forslag, Oppegård kommune? For det første vil den fysiske kløften aldri kunne lukkes og forene Kolbotn sentrum til et hyggelig, støyfritt og enhetlig område. For det andre løser ikke dagens plassering noen av de utfordringene som allerede eksisterer, og de vil også eskalere i takt med fortettingen rundt sentrum. For det tredje, så er så godt som alle andre forslag som har vært diskutert, bedre og mer fremtidsrettet enn den særdeles passive beslutningen om å bevare dagens stasjonsplassering. En ny jernbanetrase i tunnel mellom Rosenholm og Solbråtan med underjordisk Kolbotn stasjon, slik som et av forslagene skisserte, ville ha eliminert en rekke av de begrensninger som for all fremtid vil prege sentrum. Og vi kunne også hatt gleden av en operativ jernbane under det meste av byggetiden. Et annet alternativ som er foreslått er å legge banen i kulvert under dagens trasè, men det vil innebære sterkt redusert togdrift i byggetiden. Det lugger av logikken ved å stemme for et evig splittet og støyende sentrum.

Tror virkelig kommunens beslutningstakere at barn og foresatte fra Skedsmo IL, Enebakk IL og Lambertseter IL kommer til å reise kollektivt til en håndballturnering på Nye Kolbotn Skole en slapsete vinterlørdag?

Endre Løvaas

  

 Sykkelveier kan ikke erstatte bilen – helt

Nye Kolbotn Skole ble vedtatt utvidet i 12. time, og skal huse hele 784 elever og 85 ansatte, samt en flerbrukshall. I planene er det avsatt 0 (null!) parkeringsplasser for ansatte og besøkende, noe som denne avisen tidligere har omtalt. Har kommunen tenkt på alle de tilreisende som i helgene skal benytte flerbrukshallen til turneringer og cuper? For det er vel derfor det skal bygges en flerbrukshall?

Mangelen på parkeringsplasser for ansatte innebærer at skolen får problemer med å rekruttere attraktiv arbeidskraft. Mangelen på parkeringsplasser vil medføre totalt kaos når tilreisende fra idrettslag ankommer i helgene. Kolbotn sentrum, øst for jernbanen, er allerede sprengt hva angår parkeringskapasitet, og i tillegg skal pendlerparkeringen innskrenkes.

Tror virkelig kommunens beslutningstakere at barn og foresatte fra Skedsmo IL, Enebakk IL og Lambertseter IL kommer til å reise kollektivt til en håndballturnering på Nye Kolbotn Skole en slapsete vinterlørdag? Det mangler vidsyn når kommunen ikke engang vurderer å løse det garanterte parkeringsproblemet ved å prosjektere inn et p-hus, underjordisk eller i flerplan nedenfor skolen. Når byggestøvet kommer sigende, og området ved Kolbotn Skole uansett skal bli en byggeplass de neste årene, så er dette anledningen for å løse parkeringsproblematikken gjennom å bygge et helt eller delvis underjordisk p-hus, eller i tre plan på tomten ved innkjøringen til Kolbotn Terrasse (dagens drop-off-plass). Det løser både behovet for skolens ansatte og brukerne av flerbrukshallen. Utbyggerne i Ormerudveien burde selvsagt ha bidratt på kostnadssiden som en del av makebyttet, men det toget har vel allerede gått? Mens utbyggerne ler hele veien til banken (Solon Eiendom hadde over 105 millioner i driftsresultat i 2017), og kommunen og dens innbyggere sitter ribbet tilbake - bortsett fra noen titalls nestenulykker - så er det faktisk fullt mulig å oppnå en bedre balanse i regnskapet gjennom økt politisk vidsyn og logisk handlekraft.   

 Rekkefølgefeil

Kommunen har fått sterk kritikk for trafikksikkerheten og rekkefølgen rundt utbyggingen av Kolbotn Hage, der byggearbeidene fikk starte opp FØR skoleveien ble trafikksikret. Oppegård Avis dekket dette over en rekke saker om livsfarlige tilstander og brudd på en rekke forskrifter, og det var et under at det kun ble materielle skader under byggeperioden. Et ansvar og en oppgave som Oppegård kommune håndterte på en skremmende svak måte, hvor livredde skolebarn måtte krype under sveivende gravemaskinbommer for å karre seg hjem, mens entreprenørene fikk smekk av både politiet og Arbeidstilsynet. Nå står Skrenten, Storebukta og Rosenholm for tur, for å nevne noen fortettingsprosjekter som aggressive utbyggere sikler på. Og det er enda flere år frem til kapasiteten for skoler, SFO, barnehager og idrettsanlegg og annen viktig infrastruktur vil matche denne utbyggingstakten. Fra før vet vi at Oppegård kommune er en av de kommunene i landet som bruker minst penger per skoleelev. Da er det grunn til å spørre om kommunen lar vinningskåte utbyggere indirekte få diktere rekkefølgebestemmelsen på tiltak? I følge kommuneplanen skal det gjennomføres trafikksikkerhetstiltak særlig i boligområder og langs skole- og barnehageveien, legges til rette for de yngste innbyggernes bruk av sykkel i lek og fritid, samt å etablere gode sykkelparkeringsplasser og sykkelhotell. Felles for alle disse tiltakene er at de kommer etter at fortetting og utbygging er igangsatt, i stedet for motsatt – som et åpenbart rasjonale. Man skulle tro at kommunen hadde lært en lekse eller to etter fadesene i Ormerudveien, og derfor prioriterte at infrastrukturen er på plass før utbyggere får sette i gang. Det annonserte sykkelhotellet på Kolbotn stasjon skulle for øvrig stå ferdig ferdig i 2017, til info. Enn så lenge er det uaktuelt for meg å få frastjålet enda en sykkel der.

 Irreversible saker

I dette innlegget er det nevnt to konkrete og irreversible saker (Kolbotn skole og stasjonsbeliggenhet/jernbanetrasè) hvor kommunens forslag og vedtak virker særs lite gjennomtenkt. I jakten på sans og samling, og synligheten av en strategisk tankegang som går lenger enn de fireårs valgperiodene som kommunen politiske ledelse åpenbart bærer preg av, så er det betimelig å etterlyse en mer tverrpolitisk langsiktig horisont. Vil den nye storkommunen bringe en mer helhetlig og langsiktig strategi? Kommuneplanen for Nordre Follo lukter vondt av velkjente rekkefølgefeil, hvor nødvendig infrastruktur ikke står først i rekken.  

Man sliter med å forstå rasjonale bak hvordan politisk ledelse og administrasjonen i Oppegård kommune resonerer i slike viktige og irreversible saker, som er av stor betydning for den fremtidige livskvaliteten for mange av kommunens innbyggere. Skal man et bygge hus, så må vei, vann, avløp og strøm først på plass. Skal man utvikle en attraktiv pendlerkommune som tar miljø og bærekraft på alvor, så må infrastrukturen på plass først. Da holder det ikke med flere lappetepper og interim-løsninger som er i utakt med folkeveksten og innbyggernes behov.

Til toppen