MYE MOTBØR: Planforslaget for utbyggingen av Skolebakken på Kolbotn har skapt mye debatt den siste tiden. Slik kan området bli seende ut om planene iverksettes.

Debatt SKOLEBAKKEN-DEBATTEN

MYE MOTBØR: Planforslaget for utbyggingen av Skolebakken på Kolbotn har skapt mye debatt den siste tiden. Slik kan området bli seende ut om planene iverksettes. (Illustrasjon: Dark Arkitekter AS )

«Ingen etablerte partier utgjør noe alternativ»

Ovennevnte sitat fra Helge Marstrander i forrige ukes Oppegård Avis viser med all tydelighet hvor arrogante enkelte av Høyres politikere er.

Først vil han vil ikke la det bli en politisk debatt om stygt vs. pent og om fortetning på Kolbotn, men det er en debatt vi i aller høyeste grad bør ta. For det andre prøver han å unngå formuleringen i Høyres program: «For å kunne bremse fortettingen i eksisterende boligområder, må nye utbyggingsområder vurderes».

Marstranders kommentarer til mitt innlegg er et bevisst forsøk på å avlede oppmerksomheten fra det debatten dreier seg om, nemlig om hva som er stygt og pent og om graden av fortetting i Kolbotn sentrum. Krysset Kolbotnveien/Ormerudveien er ennå ikke vedtatt, og høringen som fremdeles pågår bør føre til enn annen løsning enn det som er foreslått.

Hva sier planen?

Marstrander hevder at kommunen må forholde seg til overordnede føringer og det er jeg enig i. Da er det greit å se hva planen sier.

I regional plan for Areal og transport i Oslo og Akershus av desember 2015 er Kolbotn

Er representantene redd for å komme på kant med ordføreren og/eller rådmannen?

Arne Vassbotn

nevnt som lokal prioritert by under strategi nr.3 om å utvikle «bybåndet», dvs. det sammenhengende byområdet mellom Oslo og Asker, Lillestrøm og Ski. Strategien innebærer: «Bybåndet skal ta en høy andel av veksten i befolkning og arbeidsplasser. Utbygging bør først og fremst skje i gangavstand til banestasjoner eller langs høyfrekvente busstraséer, og ha høy arealutnyttelse. Det bør utvikles lokale sentrumsområder. Småhusområder tett på banestasjoner bør vurderes for tett byutvikling fremfor «eplehagefortetting»».

Prioriterte lokale byer og tettsteder (dvs. Kolbotn) bør ha en utnyttelsesgrad på høyst: 60-80 % (side 26). Høyest i sentrumsområder, tett på kollektivknutepunkt og i de stedene som prioriteres spesielt. Prosjekt Skolebakken er mellom 80-100 % altså høyere enn de regionale føringene.

Gir etter

Det er klart vi trenger flere boliger, kanskje spesielt med en prislapp som småbarnsfamilier og førstegangskjøpere kan «overleve» med, men ikke mere dyr blokkbebyggelse for den eldre generasjon som har bedre råd.

Alle politikerne, uansett parti i kommunen og i UMP (Utvalg for miljø og plan) burde skamme seg, for å gi etter for oppkjøperne i deres jammer om manglende lønnsomhet ved å bygge variert. Jeg skjønner jo hvorfor de skriker, men hvis kommunen hadde satt foten ned for noe av blokkbebyggelsen og forlangt flere rekkehus, så hadde vel kjøp av villaer til 20-30 millioner vært av mindre interesse for utbyggerne.

Løgn

I beskrivelsen av planforslaget til Skolebakken skriver utbygger: «Prosjektet består av fire bygg på inntil 120 leiligheter som skaper et sammenhengende gårdsrom med forskjellige uteoppholdsarealer fra syd til nord. Bebyggelsen vil understreke områdets eksisterende karakter, med en overgang fra et bymessig preg mot Kolbotnveien til et mer hagebyuttrykk mot skolen og barnehagen.»

Vi som har bodd på Kolbotn vet at Ormerudveien vil bli totalt forandret fra landlig bebyggelse til bygate og at utsagnet er en løgn som passer bedre i en salgsannonse. Utbyggingen av Skolebakken med fire blokker vil aldri fremstå som noen hageby. Blokkene blir liggende altfor tett og de er altfor høye. To blokker med tre etasjer ville vært en mye mer harmonisk løsning. Ferdig utbygget vil prosjektet fremstå som et monument over en fullstendig «hodeløs» planlegging, som bare hadde til formål å ivareta lønnsomheten for utbygger.

Det er lagt opp til at disse blokkene skal romme 120 leiligheter, men har kommunen behov for disse leilighetene i Kolbotn sentrum? Det står fremdeles leiligheter ledige for mange millioner fordi prisleiet er for høyt.

Siste hilsen?

Man kan spørre seg om hvordan saksbehandlingen foregår i kommunestyret og i de forskjellige utvalgene, når alle forslag går gjennom uten at det blir noen særlig debatt. Har Marstrander rett i at alle partiene i kommunestyret og utvalgene er enige i den høye fortetningen som foregår? Da stemmer jo Marstranders påstand om at ingen andre partier utgjør noe alternativ!

Jeg tror det neppe, så det er betimelig å spørre om hva som gjør at debatten stilner? Er representantene redd for å komme på kant med ordføreren og/eller rådmannen? Ingen politikere i kommunen har brukt sine muligheter i Oppegård Avis til å være uenig eller protestere mot forslaget.

Skulle Skolebakken bli gjennomført etter foreslåtte planer vil det fremstå som et en siste hilsen fra våre politikere til innbyggerne i Oppegård Kommune før vi ender opp i Nordre Follo.

Til toppen