MASSELAGRING I TVERRVEIEN: Ingrid Marie Nissen og Naturvernforbundet står bak underskriftskampanjen.

Debatt Underskriftskampanjen

MASSELAGRING I TVERRVEIEN: Ingrid Marie Nissen og Naturvernforbundet står bak underskriftskampanjen. (Foto: Privat)

– Naturen i Oppegård trenger din støtte

Det er kommunevalg i september. Nå har over 730 innbyggere skrevet under på kampanjen "Natur i Oppegård - stopp utbyggingen". Vi trenger enda flere underskrifter, slik at kommunepolitikerne ikke kan overse våre protester.

Kommuneplanen for Nordre Follo er under behandling og skal vedtas i kommunestyret mandag neste uke. Det er kommet mange innspill fra organisasjoner og privatpersoner om at kommunen må ta vare på de resterende grøntområdene.

Det er gledelig at kommunen har omregulert den nederste del av skogen på Rikeåsen fra boligområde til friluftsområde.

Men naturen i Oppegård bygges ned i raskt tempo. I den nye kommuneplanen, er det planer om å bygge ut enda flere nye grøntarealer. 

Så store tap av natur i en av landets mest tettbygde kommuner vil få følger både for lek i friluft, folkehelse, trivsel og naturmangfold.

For arter som rådyr, insekter, grevling, pinnsvin og mange fuglearter, er grønne lunger og korridorer i byggesonen viktige for forflytninger, føde og overlevelse.

I tillegg bidrar skog til å lagre CO2 og vann. Derfor er bevaring og skog og annen vegetasjon viktig som klima- og klimatilpasningstiltak.

Bruk din stemme og skriv under på underskriftskampanjen Natur i Oppegård - stopp utbyggingen som har pågått siden  26. mars i år. Det har nå kommet inn over 730 underskrifter.

Underskriftsaksjonen vil fortsette inn i 2020

I tillegg har det også vært rekordmange innlegg i Oppegård Avis der folk er sinte og frustrerte over stadig mer nedbygging av 100-meter-skoger og friluftsområder.

Høringsuttalelsene til kommunen viser også et stort engasjement for å ta vare på grøntområdene.

Vi håper kommunens visjon Nordre Follo – nær og nyskapende også betyr at politikerne bryr seg om hva innbyggerne mener og ikke minst tar sitt ansvar for å ta vare på sine viktige arealer for friluftsliv og naturmangfold.

Nyskapende bør vel i dag heller bety at kommunen bygger på allerede bebygde og grå arealer (kommunen har selv som mål å være arealnøytrale).

Underskriftsaksjonen vil fortsette inn i 2020 og vi vi ta initiativ til videre kontakt med administrasjon og politikere i Nordre Follo kommune.

Les også: Slik mister vi de grønne lungene

Slik ødelegger de naturen

Skogsåsen på Myrvoll er allerede rasert, til tross for protester fra Naturvernforbundet og andre innbyggere. Nå står området nesten ribbet for trær.

SKOGSÅSEN: Nye boliger spiser trær, sett fra Lille Kolbotnvann. Foto: Ingrid Marie Nissen

 

I tillegg har de tippet masser og ødelagt natur ved følgende steder:

  • Lille Kolbotntjern – et yndet friområde og våtmark:
HOGST OG LAGRING AV MASSER VED LILLE KOLBOTNVANN.  Foto: Mariella Memo
  • To store arealer ved Tverrveien, blant annet ned mot våtmarksområdet mot vest:
MASSELAGRING I TVERRVEIEN. Foto: IPrivat

 

  • Ved Ekornrud – et område med stor variasjon av arter, hagemark og gamle trær:
DEPONIET I SVINGEN VED EKORNRUD GÅRD. Foto: Privat
  • I Kolbotn sentrum har kommunen vedtatt å bygge ut både Kollen og Skrenten. 
SKRENTEN 255 NYE BOLIGER: Områderegulering for Skiveien og Skrenten ble vedtatt 19. november 2018. Illustrasjon: Oppegård kommune

Les også: Kollen og Skrenten, og det store i det nære og lille

Foreslår omregulering av flere grønne områder 

I kommuneplanen foreslår kommunen nå å omregulere mange flere lekeplasser og små og store grønne lunger til ulike utbyggingsformål. Eksempler på dette er:

  • Et stort felt mellom Tverrveien og Østli skole – et felt med viktige verneverdier og viktig turområde (tidligere LNF-område).
  • Området ved Ekornrud, syd for Kolbotnvannet (viktig naturområde og friluftsområde).
  • Store deler av skogen nord og vest for Rosenholm Campus (mye brukt turområdet både for beboere på Oslosiden og fra Oppegård).
  • Lekeplassen i Ormerudveien (en av få lekeområder for barn i borettslaget).

Les også: Derfor freder de Rikeåsen-skogen

Til toppen