SKAPER DEBATT: Utbyggingen av Trelasttomta og Skogsåsen skaper debatt.
Debatt
SKAPER DEBATT: Utbyggingen av Trelasttomta og Skogsåsen skaper debatt. (Foto: Espen Braata)

Noen må bare klage

Janne Gry Lunde, du spør meg om hva jeg mener. Dette mener jeg, og la det være sagt – jeg er ikke betalt av JM Norge.

Du bor 549 meter fra det sentrale punktet i byggeprosjektet. Jeg bor 598 meter fra det samme punktet, ifølge Statens Kartverk. Du starter innlegget ditt med to sentrale avsnitt.

1. Ja – vi må akseptere utbygging.

2. Ja – selvsagt vil det medføre støy og ulemper.

Det er sikkert alle enige om, like det eller ikke, men leser man resten av innlegget ditt ser en jo lett at du ikke mener noe som helst med de to punktene.

Jeg greier faktisk ikke å stresse meg opp ved at noen begynner arbeidet noen minutter før tiden. Det burde heller premieres om det ikke forstyrrer nattesøvnen. I Norge er jo problemet det motsatte. Støy og ulemper må tåles når det er innafor som det heter nå.

Meldinger som bare gjelder to mnd. av gangen. Gid, tenk om NSB kunne gi tilsvarende. Det hadde jo vært strålende. Hvem må vite når det skal smelle mer enn to mnd. frem i tid? Støy og ulemper må tåles, ikke sant?

Støy ER forurensning, og vi som er urinnvånere, priser oss lykkelige over at ikke kommunen fikk viljen sin i å knuse hele Skogsåsen til pukk.

Så lyskastere

Hvem i all verden er det som sitter oppe i stua om natten og forsøker å skimte ei lysstripe på gulvet. Ifølge Erna skal vi være på soverommet – og ikke bare sove.

Den som fulgte med i fysikktimene på skolen vet også at illuminansen avtar av kvadratet av avstanden. Derfor har du ikke noe flomlys i stua, men det kan være en månestråle.

Vi derimot, 50 meter lengre unna, sitter og gleder oss over de lysende ”dyrene” som arbeider. Sist fredag var snedekte Skogsåsen flott flombelyst med et trolsk blått lys. Skulle nesten tro at Vebjørn Sand hadde vært på ferde.

Jeg var ikke klar over at vi bare har én turvei i kommunen. Går en sti langs med et støyende område vil jo de fleste normalt velge et annet sted å gå. At en nedsnødd sti er halleluja på vei til toget har jeg ingen tro på. Det skal bli artig å se handlene komme stavrende på en sti med Kiwi-posene sine. JM Norge vil nok rydde opp etter seg og Kiwi-posene vil reise i egen bil med sjåfør, og du vil gå på de asfalterte veiene.

Har jeg ikke hørt bråket? Jo, naturligvis har jeg det – og var skikkelig sur sist sommer, da selv fuglene skygget banen. Når en nå en gang har valgt å flytte fra de dype skoger for å bo sentralt, så koster det.
Dessuten trøster jeg meg med at kommunen har tilrettelagt mitt neste bosted med flotte grøntarealer og en reguleringsplan som er hugget i stein. Rolig er det også – sies det.

Til toppen