NOE EDELT OG TRAGISK: "Det er både noe edelt og tragisk over Knut Oppegaards bekjennelser", skrivet Jens Nordahl (MDG) i sitt debattinnlegg.

Debatt Kommunesammenslåing

NOE EDELT OG TRAGISK: "Det er både noe edelt og tragisk over Knut Oppegaards bekjennelser", skrivet Jens Nordahl (MDG) i sitt debattinnlegg. (Foto: Privat)

Politisk søvngjengeri med historiske konsekvenser

"Knut Oppegaard (H) våknet med et rykk natt til mandag 11. juni 2019 – han hadde plutselig fått en dårlig følelse for kommunesammenslåingen. Synd at han og hans partifeller i Høyre ikke våknet tidligere – da kunne kanskje den trøblete og kostbare sammenslåingen med Ski vært unngått", skriver kommunestyrerepresentant Jens Nordahl (MDG) i sitt debattinnlegg.

Det er nesten så jeg ikke tror det jeg leser i Oppegård avis 11. juni: Knut Oppegaard er nå «bekymret for prosessen»; han viser til at både Oppegård og Ski har investert betydelig inn mot sammenslåingen, en sammenslåing som i seg selv koster mange hundre millioner kroner, ikke minst innen IKT.

MDG og flere andre partier har lenge vært bekymret for kommuneøkonomien og -gjelden; samt pengebruken knyttet til selve fusjonsprosessen.

Derfor har MDG gjennom inneværende periode hatt en mer nøktern økonomisk profil hva gjelder kommunale investeringer enn Høyre og Krf. Våre forslag har dessverre ikke fått flertall.

Fusjon til besvær

I dag er Knut Oppegaard bekymret for at byråkratiet skal ese ut i Nordre Follo og at den nye kommunen er avhengig av urealistisk høy folketallsvekst for å greie seg økonomisk i fremtiden.

Disse bekymringene er gammel nytt for mitt parti. MDG advarte en rekke ganger mot sammenslåingen, vi kunne ikke se hvordan den skulle tjene innbyggernes interesser.

Mens Høyre, KrF og Ap stemte for kommunesammenslåing i juni 2016 fremmet MDG følgende fellesforslag med Sv og Frp i kommunestyret:

«Oppegård kommune fortsetter som selvstendig kommune. En samlet vurdering av alle faktorer tilsier at kommunens innbyggere er sikret best tjenester, samfunnsutvikling og lokaldemokrati innenfor dagens kommunegrenser. Dette er også i tråd med hva et flertall av kommunens innbyggere mener».

Udemokratisk demokrati

Verst var det kanskje at Oppegårds befolkning ikke fikk delta i en folkeavstemming om sammenslåingen med Ski.

Demokratiske institusjoner var selv på dagsorden, men folket var frarøvet beslutningsmyndighet – en realitet vi i MDG selvsagt ønsket å gjøre noe med: I april 2016 foreslo vi at det skulle gjennomføres en folkeavstemning ved et eventuelt uklart resultat i innbyggerundersøkelsen. Dessverre støttet ingen andre partier MDG i dette forslaget. 

"Var vi egentlig vitne til et politisk «kupp» for to år siden?"

Jens Nordahl, gruppeleder for Oppegård MDG

Havarert reformprosess?

To år har gått siden den historiske beslutningen om å fusjonere Oppegård og Ski.

Nå ønsker Knut Oppegaard å lette på sløret, fortelle om det indre liv i Oppegård Høyre: «Jeg husker selv hvor lite skikket jeg følte meg til å behandle store og viktige saker den første tiden. Det ble mest å sitte stille i båten og stole på dem med mer erfaring».

Spørsmålene tårner seg opp etter Oppegaard politiske skrifte: Har kommunereformprosessen med Ski strandet? Var vi egentlig vitne til et politisk «kupp» for to år siden?

Hvor mange på Høyrebenken – og eventuelt i andre partier – satt stille i båten og stolte på dem med mer «erfaring», slik Oppegaard innrømmer var hans strategi, som folkevalgt, to år etter at han ble valgt inn i kommunestyret?

Tenke sjæl og mene, måtte stå for det du sa

Oppegaard bedyrer at han fortsatt er en «varm tilhenger av sammenslåingen», men begrunner ikke dette standpunktet med et eneste argument. Slik sett fremstår Oppegaards politiske skrifte som en pussig politisk helgardering.

"Det er vanskelig å ikke lese utspillet inn i en valgkampkontekst. Prøver Oppegaard med denne politiske spagaten å tekkes både dem som er for og imot sammenslåingen i Ski, på en og samme tid?"

Jens Nordahl, gruppeleder for Oppegård MDG

Det er vanskelig å ikke lese utspillet inn i en valgkampkontekst. Prøver Oppegaard med denne politiske spagaten å tekkes både dem som er for og imot sammenslåingen i Ski, på en og samme tid?

Det er både noe edelt og tragisk over Knut Oppegaards bekjennelser.

Han er modig fordi han er ærlig og viser frem den tvilen og det ubehaget som nå har vokst på han.

Samtidig åpner Oppegaard for en tragisk erkjennelse, for hva om han ikke var alene om å la andre og mer «erfarne» politikere tenke for seg? Kanskje det aldri var noe flertall for sammenslåingen, hverken i befolkningen eller i kommunestyret?

Jeg tør nesten ikke tenke på hva den tanken innebærer; men det er – dessverre – virkelig en tanke å dvele ved, gjennom sommeren og fremover mot kommunestyrevalget i september.

Til toppen