Varaordfører Kjell G.  Pettersen (H) svarer på kritikken mot utbyggingen og fortettingen i Kolbotn sentrum.

Debatt Utbygging i Oppegård kommune

Varaordfører Kjell G. Pettersen (H) svarer på kritikken mot utbyggingen og fortettingen i Kolbotn sentrum. (Foto: Sigbjørn Vedeld)

Vi bygger for fremtiden

Det er rett og slett ikke riktig når det påstås at alle grønne områder bygges ned.

Etter flere år med forholdsvis lav byggeaktivitet, er Oppegård kommune nå i vekst. Det bygges i nær sagt i alle deler av kommunen. Myrvoll, Greverud, Kolbotn. Også i Oppegård syd planlegges det utbygging. Men her er vi avhengig av å finne en løsning for den berømte (eller beryktede) brua over jernbanen. Ny bru er under prosjektering. Jeg håper at vi snart kan se en konkret fremdriftsplan.

Kolbotn sentrum

Det er ikke til å unngå at det er utviklingen av Kolbotn sentrum som har fått størst

– Det er ikke noe nytt at byggeprosjekter kan sette enkelte sinn i kok.

oppmerksomhet. I tråd med kommuneplanen og områdereguleringsplanen vil det skje store forandringer i Kolbotn sentrum. Kolbotn vil endre karakter, og ja, Kolbotn vil få et mer bymessig preg.  Vi vil få en helt ny jernbanestasjon, integrert i sentrum. Kolbotnvannet blir også et sentralt element i sentrumsopplevelsen, ikke minst ved at vi får turstier rundt store deler av vannet. Vi får en ny og flott svømmehall, bare noen meter fra jernbanen. Dette vil bidra til å skape liv i sentrum på tidspunkter da det ellers kan være ganske dødt.

Ikke bare gamlinger

Flere har pekt på at boligbyggingen fører til at Kolbotn vil få et preg av «gamleby». Det er ingen tvil om at gjennomsnittsalderen i Kolbotn sentrum vil øke. Det gjør den for øvrig i befolkningen samlet sett også. At mange godt voksne selger sin enebolig for å skaffe seg en mer lettstelt leilighet, med nærhet til kommunikasjonsmidler og service, er forståelig. Det fører jo til sirkulasjon i boligmassen, slik at barnefamilier flytter inn i de eneboligene som selges. Oppegård er ikke den eneste kommunen der eldre bytter ut eneboliger med nye, sentrumsnære leiligheter. Denne utviklingen er ikke ensidig negativ . Egentlig er det besparende med henblikk på behov for kostbare kommunale tjenester. Lettstelte leiligheter utsetter eventuell overgang til omsorgsboliger eller sykehjem, og beliggenheten gjør det enklere å klare seg på egen hånd. Det er heller ikke riktig at bare er «gamlinger» som flytter til Kolbotn. En av de større utbyggerne kan fortelle at flere av de solgte boligene har gått til førstegangsetablerere og barnefamilier. Så bildet er ikke så ensidig som noen vil ha det til.

Parkering

I flere leserinnlegg er det pekt på at det nesten ikke blir tilgjengelige parkeringsplasser i Kolbotn. Dette er ikke riktig. I dag er det nesten 1 200 offentlig tilgjengelige parkeringsplasser i Kolbotn sentrum. Etter at planlagt utbygging er fullført, vil dette antallet være økt til nesten 1 500.  Dette er tall som kommer i tillegg til parkeringsplasser i tilknytning til boligprosjekter. Her er parkeringsnormen minimum 0,8 og maksimum 1,2 parkeringsplasser pr. leilighet i nye bygg. Minst 10 % av plassene skal være for gjester.  La meg også legge til at med kort avstand til togstasjonen, og med matebusser fra de ulike deler an kommunen, vil nok også behovet for bilbruk antakelig bli mindre i det daglige.  Jeg mener derfor at bekymringen for manglende parkeringsmuligheter er sterkt overdrevne.

Mange engasjerer seg

Det er flott med et bredt engasjement. Det vil jeg gjerne oppmuntre til, og vi som politikere skal lytte til forslag og innspill. Men sjansen for å få gjennomslag er størst hvis man engasjerer seg på «riktig» tidspunkt i prosessen. Før områdereguleringsplanen for Kolbotn ble vedtatt var det en bred medvirkningsprosess. Det begynte med en arkitektkonkurranse som endte opp med tre illustrasjoner av hvordan Kolbotn kunne bli seende ut i fremtiden. Da planforslaget forelå ble det på vanlig måte sendt på høring, og det var mange som sendte inn sine synspunkter. Vi hadde et eget sentrumsutvalg som uten unntak holdt sine møter for åpne dører. Vi hadde folkemøter, hvor man kunne si sin mening.  Mitt poeng er at det er i denne prosessen det er viktig å engasjere seg. Når man hører duren fra gravemaskinene er det i grunnen for sent.

Og så skal jo alle syn spunspunkter sys sammen. Da sier det seg nesten selv at ikke alle kan få det slik de helst vil ha det. Men at man ikke får gjennomslag betyr ikke at man ikke blir hørt. Og det kan heller ikke være slik at det er de som er mest aktive i avisspaltene eller på sosiale medier, som er de eneste som skal bli hørt.

Forslaget til kommuneplan for Nordre Follo kommune har vært ute på høring. Det kom inn over 200 innspill. Disse gjennomgås nå av administrasjonen. Vi kommer til å gå gjennom absolutt alle disse før vi bestemmer oss, og vurderer hvilke endringer som kommer i forhold til det forslaget som ble lagt ut på høring.

En grønn kommune

Oppegård er en av landets minste kommuner i areal. Avstandene til det aller meste er små. Ser vi på kommuneplankartet, vil vi se at nesten halvparten av kommunen er grønn. Det alt vesentlige av Svartskog forblir grønn. Det aller meste av Rikeåsen forblir uansett grønn. La meg legge til at vi ikke har tatt endelig stilling til hva som skal skje med Rikeåsen. Vi vil se på høringsuttalelsene med stor oppmerksomhet før vi bestemmer oss, så ingen ting er avgjort her.  Også i Kolbotn sentrum skal grønne lunger bevares, bl.a. Rådhusparken og områdene rundt Kolbotnvannet. Om kort tid kommer en egen plan for utforming av grøntområder og offentlige rom i Kolbotn sentrum opp til politisk behandling. Den skal bidra til trygghet for å bevare det grønne. Det er rett og slett ikke riktig når det påstås at alle grønne områder bygges ned.

Anleggsperioden

Vi kan helt sikkert bli flinkere til å stille krav til utbyggerne når det gjelder gjennomføringsfasen. Vi må stille krav som reduserer støy og støv og som sikrer anleggstrafikken. Og ikke minst er det viktig med god informasjon på riktig tidspunkt. Det stilles krav om at det skal foreligge miljøoppfølgingsplaner. Disse skal håndheves strengt, og brudd må få konsekvenser.

 Regional plan

Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus, legger klare føringer for hvor det skal bygges. Det aller meste av utbyggingen skal skje i tilknytning til kollektivknutepunkter. Denne planen har også Oppegård vedtatt som retningsgivende for vår boligpolitikk. Arealutnyttelsen i bybåndet rundt Oslo er forutsatt å skulle være 80 – 100%. Med en utnyttelsesgrad på knappe 80%, gikk Kolbotn-planen gjennom med et nødskrik. Noe av hensikten med regional plan er å legge til rette for redusert bilbruk. Det vil vi få til også hos oss.

Det blir forandring

Det er ikke noe nytt at byggeprosjekter kan sette enkelte sinn i kok. Det så vi også da Kolben og Kolbotn torg var under oppføring. Det manglet ikke på protester og dommedagsprofetier.  I dag tror jeg neppe det er mange som vil bestride at både Kolben og torget er blitt meget vellykkede prosjekter. Det vil vi nok oppleve nå også.  Men ønsker man å bo i et sentrum og samtidig ha uforanderlige omgivelser, har man en utfordring.

Til toppen