VANNSAKEN: Oppegård Avis erfarer at vannsaken betyr mye for innbyggerne i Oppegård. Sjekk hva lokalpolitikerne mener om saken.

Nyheter Kommunestyre- og fylkestingsvalget 9. september

VANNSAKEN: Oppegård Avis erfarer at vannsaken betyr mye for innbyggerne i Oppegård. Sjekk hva lokalpolitikerne mener om saken. (Foto: Yana Stubberudlien)

Dette mener lokalpolitikerne om vannlekkasjen i Oppegård

Oppegård kommune er på listen over de ti kommunene i landet som lekker mest. Sjekk hva de lokale partiene mener om dette.

I begynnelsen av juli skrev Oppegård Avis om at 53,3 prosent av vannet vårt som pumpes opp fra grunnvannskilden Gjersjøen renner ut i intet, før det når kranene til innbyggerne.

I landet ellers er gjennomsnittet 30 prosent, skriver Kommunal Rapport, som har laget en oversikt over kommuner med størst lekkasjer. 

Les hele saken her: Over halvparten av vannet vårt forsvinner ut i det blå

Anbefaler å utvide vannverket med flere rensetrinn

– Vann- og avløpssituasjonen bør opp på den politiske agendaen nå før valget, men det er det få politikere som ønsker, sier direktør Liv Kari Hansteen i Rådgivende ingeniørers forening (Rif).

FARE FOR VANNFORURENSING: – Dersom utskiftingen av ledningsnettet går altfor sakte og trykket blir borte en periode, kan drikkevannet bli forurenset, forklarer direktør Liv Kari Hansteen i Rådgivende ingeniørers forening (Rif). Foto: Nicolas Tourrenc

Hun understreker at vannforsyningen er svært sårbar.

– Dersom utskiftingen av ledningsnettet går altfor sakte og trykket blir borte en periode, kan drikkevannet bli forurenset. Situasjonen i Askøy viser hvor kritisk det er at vannforsyningsanlegget virker tilfredsstillende og hvilke dramatiske konsekvenser det kan få om man unnlater å ta grep for å redusere vedlikeholdsetterslepet i tide, sier Hansteen.

Hun mener dagens og fremtidens vannverk må oppgraderes og bygges robuste slik at de enkelt kan utvides med flere rensetrinn som håndterer klimaendringer, høyere verdier av NOM (Naturlig Organisk Materiale) og mikroforurensning.

Les også: Nå blir det strengere klimapolitikk i Oppegård

Bruker ikke aktivt kull som et rensetrinn

Torsdag 11. juli advarte kommunen publikum mot bading i drikkevannskilden Gjersjøen etter at Oppegård Avis hadde sendt kommunen lesernes bilder som viser tydelig algeoppblomstring der.

«Ved tydelig vannblomst eller påviste algetoksiner må det nedlegges forbud mot bruk av vannet som drikkevann, til matlaging og til bading», ifølge Folkehelseinstituttet.

Heldigvis ble det ikke påvist giftproduserende alger i vannprøvene, men hva skulle kommunen gjøre hvis giftige algetoksinene skulle plutselig dukke opp i Gjersjøen?

Oppegård Avis har i forbindelse med saken funnet ut at vannverket i Oppegård ikke har aktivt kull som et rensetrinn i vannbehandlingen, som er nødvendig for å kunne fjerne algetoksinene.

– Det foreligger ingen nærliggende planer om å ta i bruk aktivt kull.

Rune Århelle, driftsleder i UTE Oppegård

«Rensing av drikkevann med sandfiltrering, klorering eller koking er ikke tilstrekkelig til å fjerne toksinene. Det er behandling av vannet med aktivt kull som fjerner algetoksinene», skriver Folkehelseinstituttet.

– Det foreligger ingen nærliggende planer om å ta i bruk aktivt kull. Resultat av vannprøver tatt over mange år konkluderer med at det ikke har vært behov for dette. Det har ikke vært noen oppblomstringer av cyanobakterier i Gjersjøen de siste tiårene, bare i Kolbotnvannet. Det er likevel cyanobakterier i Gjersjøen også, og av og til legger de seg i overflaten, blant annet senhøstes når de dør, sier driftsleder Rune Århelle i UTE Oppegård.

Les også: Skal sjekke om drikkevannet vårt er trygt

Utsatte arbeidet på grunn av stort arbeidspress

Forrige sommer innrømte rådmannen i Oppegård at kommunen har behov for store investeringer når det gjelder spillvannsnettet og pumpestasjonene. 

– Det bør vurderes å bytte ut gamle pumper samt å øke kapasiteten til dagens befolkningstall.

Lars Henrik Bøhler, avtroppende rådmann i Oppegård kommune

– Vi har vært åpne hele veien om at det kommer mye regnvann inn i spillvannsnettet, og at nettet inklusive pumpestasjoner ikke er dimensjonert for å ta unna mye regnvann. Det bør vurderes å bytte ut gamle pumper samt å øke kapasiteten til dagens befolkningstall, sa rådmann Lars Henrik Bøhler i august i fjor.

I sitt forslag til handlingsprogrammet, som ble lagt frem 22. oktober 2018, foreslo den avtroppende rådmannen ingen investeringer i 2019-2022 som handler om dette.

– Først skal det lages en plan for utskifting av pumpestasjonene. Grunnlaget for handlingsprogrammet skal legges ut våren 2019 og da skal planen for utskifting av pumpestasjonene inkluderes i det, sa virksomhetsleder for UTE Oppegård, Heidi Tomten, under budsjett-behandlingen i desember i fjor.

Nå viser det seg at arbeidet med planen for utskifting av pumpestasjonene i Oppegård er utsatt på grunn av stort arbeidspress.

– Arbeidet har blitt utsatt spesielt i forbindelse med økt utbygging og økt utskifting av VA-ledninger, men også på grunn av arbeidet med kommunereformen. Det er per i dag usikkert når arbeidet med denne planen kan fortsette, sier Tomten.

Les også: – Vi kan ikke fortsette som nå

Dette mener lokalpolitikerne om vannsaken

I forbindelse med kommunestyre- og fylkestingsvalget 9. september har Oppegård Avis stilt følgende spørsmål til lokalpolitikerne:

  1. Hva synes ditt parti om at halvparten av vannet i Oppegård lekker?
  2. Hva synes ditt parti om at utskiftingstakten i Oppegård er på 2 prosent? Er det nok med tanke på at Oppegård er blant de ti kommunene i landet som lekker mest, eller bør utskiftingstakten økes ytterligere?

  3. Det bygges mye i Oppegård for tiden til tross for at Oppegård er en av de mest tettbefolkede kommunene i Norge (var på 3. plass i landet for et par år siden) og har et gammelt ledningsnett. I tett befolkede områder er presset på avløp og naturlig avrenning naturlig nok sterkest. Hva synes partiet ditt  om dette?

  4. Hva synes ditt parti om at arbeidet med planen for utskifting av pumpestasjonene i Oppegård er utsatt på ubestemt tid?

Her kan du lese svarene fra dagens gruppeledere i Oppegård kommune samt kandidatene for de andre partiene i Nordre Follo (nettsaken skal oppdateres med flere svar i morgen):

 
Kjell G. Pettersen (Høyre): 1. Det er selvsagt ikke bra at så stor del av fullrenset vann forsvinner underveis til forbruker. 2. Derfor foreslo vi under behandling av HP (handlingsprogrammet for 2019-2021) i desember 2018 å øke utskiftingstakten ut over det rådmannen hadde foreslått. Antakelig bør den økes ytterligere. Vi bevilget mer penger enn det rådmannen hadde foreslått (ca. 6 millioner kroner), men vi endret ikke måltallet (2 prosent) for utskifting av rør siden administrasjonen anbefalte flere andre tiltak enn bare rørutskifting. 3. Der er ikke vannforsyningen som er problemet ved dette, men at ledningsnettet lekker. Vi er fullt i stand til å levere vann av god kvalitet til både nåværende og fremtidige innbyggere. For å sikre oss ytterligere er vi nå i full gang med reservevannledning fra Oslo. Dette gir oss et meget driftssikkert system, men det løser ikke det faktum at vi har store lekkasjer. Ved nybygging må utbyggere være med å oppgradere ledningsnett inn til byggeprosjektene. Derfor hjelper nybygging betydelig i forhold til fornyelse. 4. Det er selvfølgelig ikke så bra, men vi må akseptere at det skjer prioriteringer. Vi kan dessverre ikke utføre alt samtidig. (Foto: Yana Stubberudlien)
Anne-Beth Skrede (Arbeiderpartiet): 1. Lekkasjeprosenten er veldig høy. Vi forutsetter at arbeidet med å stoppe lekkasjene kan trappes opp så snart den nye reservevannsledningen er ferdig utbygget, slik at vannforsyningen til innbyggerne ikke må stoppes under arbeidene. 2. Arbeiderpartiet ønsker selvsagt å kunne gjøre dette mye raskere, for vi ser jo at de vedtatte og iverksatte tiltakene er effektive og hindrer forurensing og lekkasjer. Men det er nok i stor grad et kapasitetsspørsmål, både i kommunen og når det gjelder tilgangen på private konsulenter og entreprenører innenfor dette området. 2% høres kanskje lite ut, men er faktisk langt over landsgjennomsnittet. 3. Utbygging sikrer både fornying og utbedring av VA-nettet, så det er i seg selv ikke et argument mot. Vi har tilstrekkelig kapasitet og godt og trygt vann i Oppegård. 4. Det er stort behov for å få dette på plass raskt, noe Arbeiderpartiet vil jobbe for. Vi ser også at klimaendringer, med mer styrtregn og ekstremnedbør gjør arbeidet med overvannshåndtering enda viktigere. (Foto: Privat)
Inger Johanne Bjørnstad (Venstre): 1. Utskiftingen av vannrør og avløpsrør har vært tema i mange år. Høyre/KrF har ikke vært særlig ivrig på å øke innsatsen der. Venstre og SV har fra år 2000 foreslått å øke innsatsen, ikke minst for å redusere forurensingen av Kolbotnvannet. Det har vært mest fokus på forurensing fra avløp mens vannledningen er tatt med samtidig. Siden 2013 har bevilgningene ligget på tilsammen 12 millioner kroner per år, til og med 2017. Det ble i 2018 økt til (regnskap) 32 millioner kroner, men redusert igjen i budsjett 2019 til 24 millioner kroner. Det er ikke rart at lekkasjene er omtrent som for 20 år siden. Ja, jeg hørte om det allerede for 20 år siden. 2. Venstre syns fremdeles utskiftingstakten er for lav, men Høyre kommer forhåpentlig igjen snart etter. 3. Dette med at Oppegård er en av de tettest befolkede kommunene blir det jo slutt på fra 1. januar 2020 når Oppegård blir slått sammen med Ski. 4. Jeg sitter med Hovedplan for vannforsyning i Oppegård kommune, fra kommunalteknisk avdeling, Forslag fra mai 2002. Der står det at med «dagens» fornyelsesnivå vil det ta 140 år å skifte ut alle gråjernsledninger (som er 40 % av daværende vannledningsnett)! Det er mye bra i denne rapporten, som kan gi grunnlag for økt tempo. Vi må ikke vente på en ny hovedplan for å gjøre fornuftig prioritering. (Foto: Yana Stubberudlien)
Jens Nordahl (MDG): 1 og 2. Det er alt for dårlig at over halvparten av drikkevannet kommunen produserer forsvinner på veien. Å være blant de ti kommunene med høyest lekkasjeandel i landet sier sitt. MDG har lenge ønsket å bedre denne situasjonen. I desember 2016 foreslo MDG at rådmannen skulle vurdere ytterligere tiltak for å øke utskiftingen av vann- og avløpsnettet. Dessverre var det bare Venstre og SV som støttet oss i dette. Heldigvis virker det som både Høyre, Ap og KrF har våknet i forhold til problematikken etter dette. Både i 2017 og 2018 var kommunestyret enstemmige om at utskiftningstakten på VA-anlegget skulle økes fra rådmannens forslag. Et enstemmig kommunestyret økte utskiftnigstakten på VA-anlegget for 2019 til 2,5 prosent. 3. Oppegård kommune har lenge jobbet med å få på plass en god reservevannsløsning som også tar hensyn til økt folketall i årene fremover. Jeg er usikker på hvor langt dette arbeidet har kommet. 4. MDG har lenge advart mot kommunesamanslåingen og det unødvendige merarbeidet den innebærer. Da sammenslåingen med Ski var oppe i kommunestyret i juni 2016 fryktet vi for reduserte kommunale tjenester som følge av sammenslåingen, og nå kan det dessverre virke som vi fikk rett. At arbeidet med pumpestasjoner og spillvannsnettet utsettes kan i verste fall ha negative konsekvenser for folkehelse og samfunnssikkerhet - hvilket i seg selv er meget bekymringsfullt. At kommunereformen kan være den direkte årsaken til dette problemet er svært frustrerende og styrker mistanken om at Høyre, KrF og Ap i for liten grad forstod hva sammenslåingen med Ski ville innebære. (Foto: Yana Stubberudlien)
Synnøve Kronen Snyen (SV): 1. Dette er alvorlig og et resultat av forsømmelser som har pågått over mange år. Det politiske flertallet med Høyre i spissen har ikke vært villig til å prioritere tilstrekkelig utskiftning av vann- og avløpsrør. Rent drikkevann er et begrenset gode og det at halvparten forsvinner er sløsing med verdifulle ressurser. Dette er en situasjon vi ikke kan være bekjent av. SV har vært opptatt av situasjonen over mange år og har foreslått en raskere utskiftningstakt for vann- og avløpsrør som kunne gjort noe med situasjonen. 2. SV har foreslått en utskiftningstakt på 3 prosent. Når flertallet gikk for 2 prosent, skulle man tro at kommunen i alle fall ville klare dette. Tallene viser dessverre det motsatte. I 2019 ligger det an til en utskiftningstakt langt under dette beskjedne målet. Nå trengs det andre til å styre kommunen. 3. Det legges opp til en for sterk fortetting og for omfattende utbygging av nye områder. For oss som ønsker å bevare de grønne lungene i kommunen og rense Kolbotnvannet slik at det blir baderent, er den utbyggervennlige politikken som føres nå ikke bærekraftig. 4. Dette er under enhver kritikk. Her gjør ikke kommunen og det Høyrestyrte flertallet jobben sin. Dette dreier seg om å prioritere, og vi ser gang på gang at tiltak som på sikt ville skapt en bedre og mer bærekraftig kommune blir nedprioritert til fordel for kortsiktige utbyggerinteresser. Men dette kan altså velgerne gjøre noe med ved valget til høsten. (Foto: Oppegård Avis)
Ida Lindtveit Røse (KrF) har valgt å svare på spørsmålene samlet: 1-4: Dette er selvsagt en situasjon som må følges nøye med på og jevnlig forbedres. Situasjonen på Askøy viser hvor viktig det er å ha god kontroll over drikkevannskilden. Når vi behandler nytt budsjett, må det vurderes om innsatsen på dette feltet er tilstrekkelig eller om den må økes. Hva gjelder de tekniske spørsmålene, så henviser jeg til den informasjonen som kommunens administrasjon har gitt. (Foto: Oppegård Avis)
Jarle Ørnebo (FrP): 1. Det er forkastelig. Det betyr at kommunen ikke har gjort jobben sin som var vedtatt fra mer enn ti år tilbake. 2. Utskiftingstakten var ment mye høyere. Det betyr bare at opprinnelig plan er forsømt. 3. Kommunen gjør feil å tillate utbygging der ikke avløpsnettet (og tilførsel) ikke er fornyet og sikret. Dette ligger i gamle planer. 4. Jeg er usikker på hvilke konsekvenser det har. Jeg vet ikke på nåværende tidspunkt. (Foto: Privat)
Hilde Widerberg (Senterpartiet): 1. Vi i Senterpartiet er naturligvis forskrekket over å høre om de store vannlekkasjene i Oppegård. 2. Vi er bekymret for det store vedlikeholdsetterslepet. Det er jo et generelt problem at det er mye morsommere å skape noe helt nytt, enn å drive vedlikehold av noe som er skapt av noen andre. Men her må kommunene og politikerne disiplinere seg. Nordre Follo Senterparti har derfor tatt følgende formulering inn i sitt program: "Nordre Follo Senterparti vil også arbeide for fornying og oppgradering av infrastrukturer for strøm, vann og kloakk. Dette er områder som er svært viktig for samfunnssikkerheten, men som har vært underprioritert i mange år". 3. Utbyggingstakten i Oppegård har vært høy. Senterpartiet er opptatt av at utbyggingen bør styres, av hensyn til innbyggerne og miljøet. I Kolbotn Sentrum er det fullt nok nå, her bør vi sette en fot i bakken. I Nordre Follo finnes andre områder som faktisk trenger litt utbygging for å få sikret tilstrekkelig befolkningsgrunnlag for tjenester som skole og kollektivtransport. Da bør utbyggingen heller styres dit. I tillegg kommer at Ski sentrum skal utvikles til en ordentlig hyggelig stasjonsby. 4. Slik utskifting er en del av det kjedelige vedlikeholdet som kommunen burde disiplinere seg til å sørge for å ta når det er tid for det. (Foto: Privat)
Thomas William Kenworthy (Liberalistene): 1. All statlig infrastruktur, inkludert vannverk forfaller. Forfallet er en lovmessig konsekvens av at vannproduksjonen er byråkratisk organisert. Liberalistene synes det er beklagelig at befolkningen må tåle høye kostnader og helserisiko når politikerne enkelt kan utbedre problemene med omorganisering. 2. Beslutningen om en prosentvis utskiftningstakt illustrerer byråkratiets utilstrekkelighet. En slik politisk beslutning henger åpenbart ikke "på greip" hverken med kostnader forbundet med å utbedre raskere, eller langsommere, de løpende driftskostnadene eller hensynet til borgerne. Under forretningsmessig drift til forskjell gjøres det kalkyler som tar hensyn til kostnader, kundetilfredshet verdien av anlegget mv. Dette er samlet en rasjonell vurdering sammenliknet med den byråkratiske «fingeren i været» metoden. 3. Nordmenn er godt vant med ulike private rør til husene ( strøm, internett, TV). Vi er også godt vant med å drikke privat vann trygt på flasker. Dersom politikerne åpner opp for entreprenørskap innen kombinasjonen «privat vann» i «private rør» vil vannsituasjonen i Oppegård løse seg uansett befolkningsvekst. 4. Manglende kapasitet i spillvannsnettet høres ut som en risiko for befolkningen. En av fordelene med forretningsmessig drift er plassering av ansvar når noe går galt: Virksomheter lider økonomisk tap som følge av tapt anseelse og erstatninger og risikerer konkurs. Kommunen derimot fører de økonomiske tapene tilbake til ofrene som også er skattebetalerne. Også strafferettslig er ansvaret mye klarere plassert i et selskap enn i virvaret av politikere, byråkrater, forskrifter og tilsynsorganer. (Foto: Veronica Grude Docker)
Eva Karlsen (Rødt): 1. Vi ser at det er en utfordring som kan medføre stadig større problemer i fremtiden, spesielt i forhold til befolkningsvekst. Vi vil derfor støtte prioritering av utskifting av ledningsnettet for å unngå muligheten for at vanntrykket blir borte slik at drikkevannet kan bli forurenset. 2. Vi mener dette trenger å ha en større prioritet, og at arbeidet må heller fremskyndes enn utsettes. 3. Rødt Nordre Follo har i sitt valgprogram som en av våre viktigste saker at vi ikke ønsker at det skal vedtas nye byggeprosjekt før det er sikret at eksisterende og påbegynt bygningsmasse oppfyller alle krav til forsvarlighet i henhold til Plan- og Bygningsloven. 4. Arbeidet kan ikke utsettes, det må heller om mulig gjenopptas allerede i 2019. (Foto: Privat)
Ola Øygard (Pensjonistpartiet): 1. Det er et alvorlig problem at ca. 50 prosent av vannet som pumpes opp fra Gjersjøen lekker ut fra et ledningssystem som ikke er fornyet/ godt nok vedlikeholdt. Ski har de siste årene investert store beløp i arbeidet med å fornye vann- og avløpssystemet. Oppegård har kommet på etterskudd med dette. 2. Utskiftingstakt på 2 prosent er for lite til å løse et stort problem med lekkasje fra ledningsnettet. 3. Med stor boligbygging i Oppegård vil problemet med lekkasjer fra ledningsnettet og naturlig avrenning øke. Vi må regne med at det blir ekstreme nedbørsmengder i årene som kommer. Det legger ytterligere press på avløpssystemet. Hvis partiet vårt kommer inn i kommunestyret fra 1. januar 2020, er lekkasjer fra ledningssystemet en sak vi vil ta opp. 4. Vi synes dette er uakseptabelt og er med på å skyve problemene foran seg.

Sport Fotballbaner: Oppegård vs. Ski

Vil ikke dele banekapasitet med Oppegård

Til tross for kommunesammenslåingen om 50 dager og at Oppegård kommune bare har én kunstgressbane med vinterdrift i år mot fem kunstgressbaner med vinterdrift i Ski, vil nabokommunen ikke dele sin banekapasitet med oss. Les hele saken

Sport Vinterdrift av fotballbaner i Oppegård

– Dette er ikke Oppegård kommunes ansvar

Rådmann Monica Lysebo i Oppegård kommune henviser til Kolbotn idrettslag med spørsmål om hvorfor undervarmen på Sofiemyr kunstgress ikke er i drift. – Dette er ikke Oppegård kommunes ansvar, sier hun. Les hele saken

Til toppen