PNB: Slik skal Politiets nasjonale beredskapssenter (PNB) se ut når det skal åpnes om to år.

Nyheter Beredskapssenteret

PNB: Slik skal Politiets nasjonale beredskapssenter (PNB) se ut når det skal åpnes om to år. (Illustrasjon: Nordic Office of Architecture)

– Ingen skoler eller boliger vil ligge i gul eller rød støysone

Paul Torgersen, som er prosjektsjef for Politiets Nasjonale Beredskapssenter (PNB), avviser kritikken fra Stopp Støyen.

Paul Torgersen sier prosjektet gjorde under reguleringsplanarbeidet svært omfattende utredninger av støykonsekvenser og hadde særskilt fokus på skoler og barnehager.

AVVISER KRITIKKEN: Paul Torgersen, prosjektsjefen for PNB. Foto:  Yana Stubberudlien

– Reguleringsplanen påla oss støytiltak ved anlegget som gikk lenger enn de nasjonale retningslinjene tilsier. Vi mener derfor at bebyggelse, skoler og barnehager her er godt ivaretatt med hensyn til støy, sier han.

Les også: – Barna på Tårnåsen blir «skytestøyfast» på skolen

– Ingen behov for nye oppdateringer

I ukens Oppegård Avis krever Paal Sjøvall fra bevegelsen Stopp Støyen at Justis- og beredskapsdepartementet (JD) legger frem oppdaterte punktmålinger fra skoler og barnehager i Oppegård i tillegg til et totalt støykart for nærområdet.

PUNKTKARTET OVER STØY FRA BEREDSKAPSSENTERET: – Dette er det siste punktkartet som finnes. Den ble presentert i allmøte i mai 2017. Etter det har de som jobber med PNB-prosjektet nektet å lage slike. Punktmålingene viste at støyen sprer seg. Fløisbonn viser for eksempel høyere støy enn Tårnåsen skole på punktmålingene fra rifle, sier Paal Sjøvall.

 

IKKE GYLDIG LENGER: Kartet fra utkastet til reguleringsplanen til PNB fra april-mail 2017. – På kartet kan du se gul linje som snurper seg rundt hushjørnene. Her, innenfor den gule støysonen (60 dB), er det ikke lov å bygge, men den gule streken på kartet tilsvarer omtrent rød støysone (70 dB) i henhold til de kommunale støysonene, sier Sjøvall.

 

Prosjektsjefen for PNB mener at det ikke er behov for nye oppdateringer. Han sier støykartet fra våren 2017 ble justert i fjor høst etter at Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) påla PNB-prosjektet ytterligere tiltak.

STØY FRA SKYTEBANE: – Dette er det siste støykartet som er laget (september 2017). Det viser gul og rød sone i henhold til kommunens egne grenser etter tiltakene som reguleringsplanen pålegger oss. Dette er altså grenser som er strengere enn de statlige retningslinjene, understreker Paul Torgersen.

– Støykartet fra mai-april er ikke gyldig lenger. Det nye støykartet, som ble laget av oss i fjor høst etter høringsinnspillene til planforslaget for PNB, viser at ingen boliger skoler og barnehager rundt beredskapssenteret vil ligge i gul eller rød støysone. Siden den gang er det ikke gjort noen endringer som tilsier at det er behov for nye oppdateringer av støyberegningene, sier Torgersen. 

Ifølge ham ønsket Oppegård kommune at støykartene skulle låses som forutsetninger for reguleringsplanen, og dette ble akseptert av KMD.

– Kommunen har dermed et godt verktøy for å følge opp beredskapssenteret i driftsfasen. Prosjektet er nå i tett dialog med kommunene vedrørende hvordan støyberegningene skal verifiseres når anlegget står ferdig, sier Torgersen.

Han sier grensene vist på det nye støykartet er strengere enn de statlige retningslinjene.

– Det er også verdt å merke at dette er beregnet som om skogen ikke var der. Skogen vil gi en vesentlig tilleggsbeskyttelse. Det betyr i praksis at boliger, skoler og barnehager er meget godt beskyttet mot støy fra skytebanene, sier prosjektsjefen for PNB.

Han sier at det ikke er utarbeidet et eget støykart for eksplosiver.

– Det skyldes at det er få hendelser, sier Torgersen.

Les også: – Viktig milepæl

Erkjener at deler av skogen forringes på dagtid

Torgersen reagerer også på uttalelsen til Paal Sjøvall om at barn og unge i Oppegård og Bjørndal vil få 7 millioner kroner i "smørepenger" av regjeringen i kompenserende tiltak for de skal vokse opp med lyden av skytetøy og sprengninger.

KILDE: Bildet av teksten er tatt fra planbeskrivelsen av reguleringsplanen for PNB, datert mai 2017.

– Midler til kompenserende tiltak er der fordi vi erkjenner at deler av skogsområdene, i nærheten av beredskapssenteret, forringes på dagtid. Dette er områder skoler og barnehager har brukt til turer og lignende, og vi har derfor funnet det riktig å sette av midler til å gjøre andre deler av skogen og marka mer attraktive, sier Torgersen.

Oppegård Avis har tidligere skrevet at støyen ved PNB har blitt begrenset til mandag-fredag klokken 07:00 til 19:00, og en kveld i måneden til klokken 23:00.

Les også: Mener barna vil støye mer enn beredskapssenteret

– Stopp støyen skal følge med

STOPP STØYEN: – Vi skal følge med, sier Paal Sjøvall fra bevegelsen Stopp Støyen. Foto: Privat

Paal Sjøvall sier Stopp Støyen vil følge med på realiseringen av beredskapssenteret og sikre at bestemmelsene i den statlige reguleringsplanen følges.

– Vi vil også fortsette å informere om hva slags konsekvenser det vil få å bli nabo til senteret. Dessverre opplever vi stadig vekk at selv sentrale fagpersoner, politikere og naboer tror at for eksempel skytebanene vil bli innbygget. Dette var det mye fokus på, men vårt ønske er altså ikke oppfylt i den statlige reguleringsplanen. Spørsmålet er om dette likevel må innfris når kontrollmålinger av støyen starter opp, sier han.

– Vesentlige avvik på støyberegninger

Sjøvall påpeker at konsekvensutredningen av skytestøy fra skytebaner og de absolutte støykrav som ligger i reguleringsbestemmelsene baserer seg på én akustiker.

– Den samme akustikeren har gjort støymålinger ved for eksempel Kurud skytebane som viser seg å avvike vesentlig fra de andre kontrollmålinger andre akustikere har gjort, sier Sjøvall.

Paul Torgersen sier støyberegningene i reguleringsplanen baserer seg på to akustikermiljøer: Rieber Prosjekt og Asplan Viak for skytestøy/eksplosiver og Asplan Viak og Sintef for helikopter.

– Når det gjelder kommende verifikasjon av støyberegningene fra skyting og eksplosiver når senteret står ferdig, vil vi sågar benytte et tredje miljø etter ønske fra kommunen, sier han.

– 10.000 personer får støy som overstiger WHOs støygrenser

Også konsekvensene av helikoptertrafikken er noe Stopp Støyen ønsker å fokusere på fremover.

– Etter de nye anbefalte støygrensene til Verdens helseorganisasjon (WHO) estimerer vi at 10.000 personer vil få støy som overstiger de støygrenser som WHO har satt, sier Sjøvall, og understreker at WHO støtter seg til den siste forskningen når de har satt disse støygrensene.

Les også: Lover godt airmanship

– Hvilke konsekvenser får utbyggerne?

Sjøvall mener utredningsinstruksen ikke har blitt fulgt i JDs arbeid med beredskapssenteret. Han mener dette vil innbyggerne merke når det får konsekvenser for utbyggingsplanene i de tre kommunene (red. anm.: Oslo, Ski og Oppegård kommuner).

– JD har dessverre ikke sørget for tilstrekkelige støyutredninger for å kunne si noe nøyaktig om konsekvensene for utbyggerne. Vi begynner nå å se at det kan få konsekvenser for utbygging av Oppegård. Den røde støysonen, i henhold til kommunens gamle støygrenser, går ved Luftlandet Sprett (tidligere HurlumHeiHuset) på Fløisbonn. Området øst for Sam Eydes vei vil delvis være i et slikt område som ikke egnet til etablering av ny bebyggelse, ifølge de nasjonale støyretningslinjene. Områdene lenger inn, for eksempel ved Fløisbonn ved Jernia- og DSV-tomtene vil sannsynligvis være i gul støysone i henhold til kommunens støygrenser. Her er det planer om 400-500 boliger for 1.000–1.250 beboere, sier han.

Ifølge ham er det også et åpent spørsmål om vedtaket om å bygge ut Gjersrud-Stensrud med 10.000 boliger og 25.000 bosatte lar seg forene med å bli nabo til beredskapssenteret og helikoptertrasé over området.

Oppegård Avis følger opp saken.

Les også: Bolig-boom på Fløysbonn

Til toppen