INNSPILL TIL LOKALPOLITIKERNE: Etter fem møter har referansegruppen laget flere innpill til tiltak for å gi bedre kvalitet i Kolbotnvannet. På bildet kan du se møteleder Randi Aamodt fra Oppegård kommune sammen med Steinar Karlsrud, Tori Helene Lundeby, Trond Grahnstedt og Bjørn Rosseland fra referansegruppen.

Nyheter Kolbotnvannet

INNSPILL TIL LOKALPOLITIKERNE: Etter fem møter har referansegruppen laget flere innpill til tiltak for å gi bedre kvalitet i Kolbotnvannet. På bildet kan du se møteleder Randi Aamodt fra Oppegård kommune sammen med Steinar Karlsrud, Tori Helene Lundeby, Trond Grahnstedt og Bjørn Rosseland fra referansegruppen.

Målet om badevann innen 2030

– Kolbotn skal være den grønne byen ved vannet, ifølge visjonen til kommunen, men i dag ser Kolbotnvannet ut som en kloakkpøl og en gjørme som ingen vil bruke. Nå håper vi at lokalpolitikerne tar et etterlengtet grep og redder Kolbotnvannet, sier Bjørn Rosseland fra Myrvoll.

      Referansegruppen:

  • Ble opprettet i juni 2018 da kommunestyret behandlet innbyggerinitiativet «Rens Kolbotnvannet», fremmet av Oppegård SV.
  • Har gitt innspill til kommunens arbeid med Kolbotnvannet på en frivillig basis.
  • Består av følgende medlemmer: Tori Helene Lundeby, Bernt Aarset, Steinar Karlsrud, Trond Grahnstedt, Ingrid Marie Nissen, Erik Bjørånesset, Johannes Kolberg, Khanh-Thanh Nguyen, Carl-Erik Lie, Jessica Marks og Bjørn Rosseland.
  • Har hatt fem møter siden oppstarten i februar 2019.

Rosseland har master i vann- og miljøteknikk fra NMBU, og jobber med dette faget i Oslo. Han er en av de elleve medlemmene i den såkalte referansegruppen, dannet i fjor sommer etter gjentakende oppslag i lokalavisen om kloakklekkasjene og forurensningen av Kolbotnvannet.

– Vi har jobbet mye med saken om forbedring av vannkvaliteten i Kolbotnvannet og kommer nå med flere klare anbefalinger til politikerne. Vi forventer at de behandler saken på en god måte og prioriterer tiltakene slik vi anbefaler i vår rapport, sier Rosseland på vegne av gruppen.

Les også: Oppegård kommune brukte 676 tonn salt på kommunale veier på fem år

VIKTIG SAK FOR INNBYGGERNE: Innbyggerinitiativet «Rens Kolbotnvannet», fremmet av Oppegård SV, ble signert av 483 personer. Foto: Synnøve Subdby Fallmyr

Les også: – Rens Kolbotnvannet!

Valgflesk?

Referansegruppen håper også at lokalpolitikerne i Nordre Follo prioriterer det de har lovet før valget.

Alle partiene i Nordre Follo (med unntak av Liberalistene som ikke er representert i kommunestyret) svarte nemlig «ja» på følgende spørsmål i valgomaten til Oppegård Avis like før valget: «Vil partiet ditt fremme rensing av Kolbotnvannet (med konkrete tiltak) for å oppnå badevannskvalitet der innen ti år?»

– Det bygges nå mange flotte leiligheter rundt Kolbotnvannet, og det investeres flere titalls millioner i disse boligprosjektene, men det gjøres ikke noe med rekreasjonskvaliteten. Kolbotnvannet ser flott ut på prospektene, men ikke i virkeligheten. Vi mener vannkvaliteten må stå i stil med de øvrige tiltakene som planlegges der, blant annet broer over vannet, svømmehall og flytende basseng, sier Rosseland.

Les også: – Utslippene til Kolbotnvannet må stanses øyeblikkelig

Bading i 2025-2030

Etter oppstarten i februar 2019 har referansegruppen hatt fem møter totalt. Som en oppsummering av arbeidet har de nå levert inn en rapport med flere innspill til lokalpolitikerne.

– Vi mener kommunen bør prioritere å bedre kvaliteten på avløps- og overvannsledninger langs bekker og vassdrag, og på ledninger som ligger i nærheten av og drenerer mot Kolbotnvannet, sier Steinar Karlsrud, lokalhistoriker og utdannet bygg- og anleggsingeniør.

Han og resten av referansegruppen har satt et ambisiøst mål for tiltak rundt Kolbotnvannet for de nærmeste ti årene: Vannkvaliteten skal nemlig være så god innen 2025-2030 at Kolbotnvannet bør kunne brukes til rekreasjonsformål, inkludert bading.

BADEVANN I 1971: Bildet er fra badeplassen Fiskeren som ble brukt til bading hele sommeren. Foto: Steinar Karlsrud
 

Les også: Så mye kloakk lekket ut fra Kolben

– Bør økes til 5 prosent

For å kunne oppnå det ambisiøse målet mener referansegruppen at det er behov for flere tiltak hvor hovedtiltaket bør være å øke utskiftingstakten av ledningsnettet i nedslagsfeltet til Kolbotnvannet til for eksempel 5 prosent per år for en periode på fem til ti år.

– Som følge av denne satsningen bør Oppegård kommune øke de kommunale vann- og avløpsavgiftene slik at det er handlingsrom til å finansiere økt rehabilitering, og ikke minst med tanke på at vann- og avløpsavgiftene i Ski kommune er høyere enn i Oppegård kommune per i dag. Vi ser ingen andre muligheter slik situasjonen er per i dag, sier Tori Helene Lundeby, som er oppvokst på Kolbotn og har et brennende engasjement for saken.

Samtidig påpeker hun at hun ikke ønsker en for stor øking av vann- og avløpsavgiftene.

Les også: Større satsing på vann og avløp i Ski

– Har forsømt seg

Trond Grahnstedt, som også hadde en tomt inntil vannet i mange år, sier at tidlig på 60-tallet ble vannet fra Kolbotnvannet benyttet direkte som drikkevann i en rekke husholdninger, men at det i perioden fra 1965-1970 rant store mengder kloakk ut i vannet. Vannkvaliteten sank betydelig i løpet av svært kort tid.

– Hastigheten rundt tiltakene for å oppnå bedre vannkvalitet i Kolbotnvannet er for lav. Politikerne har forsømt Kolbotnvannet i over 50 år. Vi ber nå om en annen prioritering av saken. Det bør lages en egen plan for utskiftingen av ledningsnettet i et område som dekker hele Kolbotn sentrum og Tårnåsen samt deler av Sofiemyr og Myrvoll. Arbeidet med denne planen bør prioriteres utenom planen for resten av Nordre Follo, sier han.

Les også: Måler ikke ved overløpene

Foreslår kun 1,5 prosent

I dag har Oppegård kommune en utskiftingstakt på 2 prosent i år, men i rådmannens budsjettforslag for 2020-2023 legges det opp til en utskiftingstakt på 1,5 prosent per år.

– Med en utskiftingstakt på 1,5 prosent per år vil det ta 67 år å skifte ut de gamle ledningene i Oppegård, sier Bjørn Rosseland.

Han påpeker at i perioden fra 2010-2014 ble det rehabilitert kun 9 kilometer med avløpsledninger i Oppegård, som tilsvarer en utskiftingstakt på 1,5 prosent.

– Til sammenligning har Oslo kommune for tiden omtrent den samme utskiftingstakten årlig, hvorav hoveddelen av arbeidene utføres med gravefrie metoder (red. anm.: trekker eksisterende ledninger med en innvendig «strømpe»), sier han.

Les også: Kloakkutslipp fra Kolben hemmeligholdt i ett år

– Like stort etterslep

Bransjeorganisasjonen Norsk Vann anslår at vedlikeholdsetterslepet på de private stikkledningene i Norge er omtrent like stort som på de kommunale ledningene, noe som bekreftes av rådgiver Randi Aamodt fra Oppegård kommune.

– Vi har ingen grunn til å tro at dette er annerledes i Oppegård enn i resten av landet. Selv om det kommunale vann- og avløpsnettet blir tettet, vil det fremdeles være et problem med lekkasjer fra private stikkledninger. Det er derfor antagelig mye å hente på mer kontroll og flere pålegg om å utbedre private ledninger, mener Aamodt, som har vært møteleder for referansegruppen.

Les også: – Spillvannsnettet og pumpestasjonene er underdimensjonert

20.000 kroner per meter

Kommunen har regnet ut at det vil koste fem kroner ekstra per innbygger i 2020 å ansette tre personer som skulle jobbe med tiltak i nedslagsfeltet til Kolbotnvannet, men kostnaden for det praktiske arbeidet ved utskiftingen av ledningene ved oppgraving og legging av ledningene er mye større.

– Det koster cirka 20.000 kroner å bytte ut en meter av ledningen i Oppegård, sier Aamodt.

Referansegruppen har derfor foreslått å vurdere bruk av gravefrie metoder for å kunne spare både tid og penger.

Les også: – Spesielt å skylde på dyrebæsj

Anbefaler følgende tiltak

Referansegruppen anbefaler at kommunen prioriterer følgende tiltak:

  • Oppfølging/myndighetsutøvelse overfor utbyggere og andre som påvirker avløps- og overvannsnettet oppstrøms Kolbotnvannet.
  • Gjennomføre kontroll og pålegg for å utbedre private stikkledninger/ledningsanlegg.
  • Etablere rensing av Augestad- og Skredderstubekken før utløpet til Kolbotnvannet til disse er «friskemeldt».
  • Foreta kildesporing i overvannsnettet/bekkene for å finne ut hvilke områder og eiendommer som forurenser mest.
  • Prioriterer en effektiv og innovativ organisasjon som vedlikeholder infrastrukturen godt, og sørger for god robusthet over tid.
  • Øke de kommunale vann- og avløpsavgiftene slik at det er handlingsrom til å finansiere økt rehabilitering.
  • Tiltaksrettet overvåking for å kunne prioritere de tiltakene som har størst og raskest effekt.
  • Tilfører tilstrekkelig arbeidsressurser og sikre seg langsiktige avtaler med god kapasitet.
  • Tar vare på og restaurere vegetasjon i et bredt nok belte rundt vannet for å kunne ta opp tilstrekkelig med næringssalter og partikler, og ha en buffer mot ekstrem nedbør for å unngå rask massetransport og forurensning.
  • Opprensingstiltak/bekkeåpning oppstrøms Kolbotnvannet både på kommunal- og privat eiendom for å sikre både gode flomveier og naturlige renseprosesser.
  • Ved siden av andre tiltak som nevnt her vil være å vurdere metoder for å ta ut sedimenter fra Kolbotnvannet.
  • Opprettholde oksygenering om sommeren.

Les også: Dette mener lokalpolitikerne om vannlekkasjen i Oppegård

Nyheter Budsjettet i Nordre Follo

– Dere bløffer!

I går vedtok Nordre Follo kommunestyre budsjettet for 2020. Det at budsjettet ble vedtatt for ett år og ikke for hele planperioden 2020-2023 falt dårlig i smak hos FrPs gruppeleder, Tønnes Steenersen. Les hele saken

Til toppen