HØY PRODUKSJON: Bare en dikter har flere salmer enn Eyvind Skeie i den norske salmeboken. Sjansen er svært stor for at minst en av julesangene du synger de neste dagene er laget av 72-åringen fra Kolbotn.
Nyheter
HØY PRODUKSJON: Bare en dikter har flere salmer enn Eyvind Skeie i den norske salmeboken. Sjansen er svært stor for at minst en av julesangene du synger de neste dagene er laget av 72-åringen fra Kolbotn. (Oppegård Avis)

Mannen bak julesangene

Ja, det er ikke langt unna at vi har ganske god dekning for tittelen.

Søndag 15. desember ble julen sunget inn i gudstjenesten i Sofiemyr kirke. Den observante kirkegjenger kunne registrere at de fleste av salmene som ble sunget var signert Eyvind Skeie. Bakerst i lokalet satt dikteren selv. Skeie bor på Kolbotn, og er en av vår samtids mest produktive salmediktere. Til nå har han registrert cirka 1700 sanger i registeret til TONO. Cirka halvparten er salmer.

– Det startet veldig tidlig da jeg fant et fotfeste i troen. Jeg var 16 år gammel. Året etter vant jeg en julesangkonkurranse i Bergens Tidende, forteller Skeie.

Som et atelier

«Tenn Lys», «En krybbe var vuggen», «En stjerne skinner i natt» og mange, mange andre. Alle har de kommet fra pennen til Eyvind Skeie. Dikteren drar parallellen til det å være billedkunstner når han skal beskrive hvor sangene kommer fra.

– Det er som å jobbe i et atelier hvor du arbeider med forskjellige motiver. Salmene mine springer ut av tiden vi lever i, kombinert med en viss interesse for filosofi, teologi og poesi.

I dag har Skeie, inkludert oversettelser, 55 salmer i den norske salmeboken. Det er

– Mens vi hadde selskap hjemme, løp jeg opp og ned på kontoret. Jeg hadde ikke noter på melodier, bare et opptak. Men tekst ble det!

Eyvind Skeie

mer enn både Landstad og Blix. Bare Svein Ellingsen har flere salmer enn dikteren fra Kolbotn sentrum.

«Tenn Lys» ble skrevet til Barne TV-serien «Portveien 2»

– Utfordringen var å skrive en salme som tok vare på julens grunnleggende innhold, samtidig som den ikke hadde for sterk grad av forkynnelse. Det er morsomt å tenke på at denne sangen vandret fra barnekulturen og helt inn i salmeboken.

Skrev hit på 17. mai

En annen sang som har en spesiell historie er «En stjerne skinner i natt». Tidlig på 90-tallet bodde Eyvind Skeie og familien på Nordstrand. 16. mai fikk han telefon fra Oslo Gospel Choir, som to dager senere skulle starte innspillingen av sin nye juleplate. Til den innspillingen hadde de en melodi, men manglet tekst.

– Dirigent Tore Aas spurte om jeg kunne skrive en tekst på kort varsel. Vi skulle ha kjempesvært selskap på 17. mai med 40-50 mennesker. Dagen var egentlig fullt besatt, men jeg skrev innimellom, minnes Eyvind Skeie.

– Mens vi hadde selskap hjemme, løp jeg opp og ned på kontoret. Jeg hadde ikke noter på melodier, bare et opptak. Men tekst ble det!

Applaus i studio

18. mai hadde han sendt teksten over på telefaks til koret. Da Eyvind Skeie kom inn i studio hvor koret sto og sang, brøt applausen ut.

– Koret valgte sanger på en demokratisk måte. Her var de samstemte.

– Da du fikk responsen fra koret, tenkte du at du hadde skrevet en av vår samtids mest populære julesanger?

– Nei, jeg tenkte ikke så langt, men sangen kledde Oslo Gospel Choir veldig godt. De var også i stand til å løfte en sang veldig langt ut.

– Hva synger du selv på julaften?

– Vi er en sangfamilie som synger veldig høyt når vi går rundt juletreet. Jeg liker godt de tradisjonelle sangene. I yngre år tok jeg sangundervisning, så det jeg kanskje liker aller best er å få synge «O helga natt» så høyt som jeg kan. Gjerne i Ess-dur, sier Eyvind Skeie.

Til toppen