DRIKKEVANNSKILDEN: Gjersjøen er drikkevannskilde for Oppegård og Ås kommuner. Innsjøen får tilrenning fra Kolbotnvannet via Kantorbekken i nordøst, og langs E 18 fra sør kommer Vassflobekken. I sørøst kommer Dalsbekken fra Nærevannet via Midsjøvannet og Rullestadtjernet, samt Tussebekken fra Tussetjern og flere småtjern i Sørmarka. Dessuten kommer Greverudbekken fra småtjern langs kommunegrensa mot Ski. Gjersjøen har avrenning til Bunnefjorden gjennom Gjersjøelva som munner ut like sør for Hvervenbukta.

Nyheter Vann og avløp

DRIKKEVANNSKILDEN: Gjersjøen er drikkevannskilde for Oppegård og Ås kommuner. Innsjøen får tilrenning fra Kolbotnvannet via Kantorbekken i nordøst, og langs E 18 fra sør kommer Vassflobekken. I sørøst kommer Dalsbekken fra Nærevannet via Midsjøvannet og Rullestadtjernet, samt Tussebekken fra Tussetjern og flere småtjern i Sørmarka. Dessuten kommer Greverudbekken fra småtjern langs kommunegrensa mot Ski. Gjersjøen har avrenning til Bunnefjorden gjennom Gjersjøelva som munner ut like sør for Hvervenbukta. ( Foto: Yana Stubberudlien)

Over halvparten av vannet vårt forsvinner ut i det blå

Oppegård er blant de ti kommunene i Norge som lekker mest.

Visste du at 53,3 prosent av vannet vårt som pumpes opp fra grunnvannskilden Gjersjøen renner ut i intet, før det når kranene til innbyggerne?

Lekkasjetoppen i Norge:

1. Odda: 65,1 prosent

2. Bø: 63,2 prosent

3. Hurum: 62,6 prosent

4. Ørsta: 62,3 prosent

5. Storfjord: 61,1 prosent

6. Dyrøy: 60 prosent

7. Hemne: 56,1 prosent

8. Sel: 55,3 prosent

9. Volda: 54,1 prosent

10. Oppegård: 53,3 prosent

Kilde: Kommunal Rapport, basert på fjorårets innrapporteringer til Kostra (KOmmune-STat-RApportering, nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet)

I landet ellers er gjennomsnittet 30 prosent, skriver Kommunal Rapport, som har laget en oversikt over kommuner med størst lekkasjer.

Det viser seg at Oppegård kommune er på listen over de ti kommunene i landet som lekker mest.

– Vi vil selvfølgelig forbedre situasjonen, sier virksomhetsleder for UTE Oppegård, Heidi Tomten.

Hun sier kommunen jobber systematisk for å finne vannlekkasjene og utbedre skadene. Utskiftingstakten av ledningsnettet har blitt økt til 2 prosent i 2019. 

Les også: Nå blir det strengere klimapolitikk i Oppegård

Vannmålerne på ledningsnett

Tomten sier kommunen har ansatt tre nye personer i et anleggslag og en produksjonsplanlegger som jobber systematisk med å tette vannlekkasjer.

– Vi installerer vannmålerne på ledningsnettet for å kunne lokalisere lekkasjene mer nøyaktig, sier Tomten.

Hun sier nye vannmålere i private hjem gir kommunen et mer nøyaktig mål på hva det faktiske vannforbruket er.

– Dette gjør at vi har et mer presist mål på vannlekkasjeprosenten nå enn tidligere, men det gjør også at vi kommer dårligere ut i forhold til andre kommuner når lekkesjeprosenten sammenlignes, sier Tomten.

Kun 21 prosent av vannet lekker ut i Ski

Visste du forresten at råvannet i Gjersjøen hentes på 6 eller 36 meters dyp? Det pumpes 152 meter, fra pumpestasjonen til vannbehandlingsanlegget på Stangåsen.

Vannet fra Gjersjøen leveres også til Ås kommune, men her utgjør lekkasjen kun 22 prosent, som er godt under gjennomsnittet i landet.

I nabokommunen Ski, som Oppegård blir slått sammen med om drøye fem måneder, er det kun 21 prosent som ikke når fram til kranen.

Les også: Større satsing på vann og avløp i Ski

Kostbart med gammelt ledningsnett

Men hva gjør det egentlig at drikkevannet vårt lekker så mye? Norske kommuner har jo nok av vann å ta av.

– Dersom utskiftingen av ledningsnettet går altfor sakte og trykket blir borte en periode, kan drikkevannet bli forurenset.

Liv Kari Hansteen, direktør i Rådgivende ingeniørers forening (Rif)

– Vannforsyningen er svært sårbar. Dersom utskiftingen av ledningsnettet går altfor sakte og trykket blir borte en periode, kan drikkevannet bli forurenset, forklarer direktør Liv Kari Hansteen i Rådgivende ingeniørers forening (Rif).

Hun sier problemene bare blir større i fremtiden dersom kommunen ikke oppgraderer ledningsnettet raskt nok.

Befolkningsveksten i Nordre Follo kan også være en utfordring.

– Befolkningsveksten sammen med et aldrende ledningsnett kan også føre til vannforsyningsproblemer i fremtiden, sier Hansteen i Rif.

FARE FOR VANNFORURENSING: – Dersom utskiftingen av ledningsnettet går altfor sakte og trykket blir borte en periode, kan drikkevannet bli forurenset, forklarer direktør Liv Kari Hansteen i Rådgivende ingeniørers forening (Rif). Foto: Nicolas Tourrenc

 

– Bør opp på den politiske agendaen før valget

Direktøren i Rif sier vann- og avløpssituasjonen bør opp på den politiske agendaen nå før valget, men det er det få politikere som ønsker.

– Situasjonen i Askøy viser hvor kritisk det er at vannforsyningsanlegget virker tilfredsstillende og hvilke dramatiske konsekvenser det kan få om man unnlater å ta grep for å redusere vedlikeholdsetterslepet i tide.

Liv Kari Hansteen, direktør i Rådgivende ingeniørers forening (Rif)

– Situasjonen i Askøy viser hvor kritisk det er at vannforsyningsanlegget virker tilfredsstillende og hvilke dramatiske konsekvenser det kan få om man unnlater å ta grep for å redusere vedlikeholdsetterslepet i tide, sier Hansteen.

Hun påpeker at dagens og fremtidens vannverk må oppgraderes og bygges robuste slik at de enkelt kan utvides med flere rensetrinn som håndterer klimaendringer, høyere verdier av NOM (Naturlig Organisk Materiale) og mikroforurensning.

Les også: Her har vi egentlig ikke lov til å fotografere

Synkehull og kloakklekkasjer

Flere steder i Oppegård kommune har man allerede fått tydelige påminnelser om at ledningsnettet skranter. Forrige uke skrev Oppegård Avis om skade på spillvannsledningen i Solbråtanveien som førte til at kloakken stuvet seg opp i kum og forårsaket kloakklukten og synkehull på stedet. 

Oppegård Avis har også skrevet mye om forurensningen av Kolbotnvannet, om problematikken rundt kloakklekkasjene, overvannshåndteringen og kloakkutslippene fra Ekornrud pumpestasjon.

PUMPESTASJONEN: Pumpestasjonen på Ekornrud er den største sett i forhold til antallet tilknyttede personer (470 personer per 2009). Foto: Yana Stubberudlien

 

Pumpestasjonen på Ekornrud ble bygget på midten av 70-tallet, men har blitt rehabilitert flere ganger siden. Den er kommunens største pumpestasjon, sett i forhold til antallet tilknyttede personer. I 2009 var 470 personer tilknyttet den og, ifølge plansjef Stig Bell i UTE Oppegård, var det snakk om marginale endringer i antall tilkoblinger i løpet av de siste ni årene.

Sammen med pumpestasjonen i Ekornrudveien er de to av de totalt seks pumpestasjonene som har montert nødstrømsagregat.

Oppegård Avis har tidligere skrevet at nødoverløpet fra disse pumpestasjonene fører spillvannet (kloakken) direkte til Kolbotnvannet dersom transportsystemet ikke klarer å ta unna tilrenningen ved for eksempel kraftige regnskyll eller problemer med ledningsnettet.

Les også: Utslipp på 256.000 liter på én dag

Overløpsmålere skal være på plass i 2019

Det ble i fjor avsatt én million kroner til overløpsmålere på pumpestasjonene, jamfør krav fra Fylkesmannen. Disse målerne er nødvendige for å kunne få informasjon om mengder av kloakk- og overvannsutslipp fra nødoverløpene.

I fjor ble det brukt kun 160.000 kroner til installering av overløpsmålerne, ifølge den siste tertialrapporten. Gjenværende midler på 840.000 kroner ble overført til gjenstående arbeid i 2019.

– Det er montert en overløpsmåler på Ekornrud pumpestasjon. Denne er tatt i bruk og fungerer som den skal. Det har ikke vært overløp der hittil i år. Det er også montert en overløpsmåler på Ekornrudveien pumpestasjon, men det gjenstår bare en kalibrering før også denne måleren tas i bruk. Det skal monteres overløpsmålere på pumpstasjonene Gjersjøveien og Skogveien i løpet av 2019, sier Tomten.

Hun sier at på alle pumpestasjonene er det alarmer som varsler dersom det forekommer overløp.

– Vi har derfor kontroll på dette og kan rykke ut dersom overløp forekommer, sier Tomten.

Skulle oppgradere nettet og pumpestasjonene

Forrige sommer innrømte rådmannen i Oppegård at kommunen har behov for store investeringer når det gjelder spillvannsnettet og pumpestasjonene. 

– Nettet inklusive pumpestasjoner ikke er dimensjonert for å ta unna mye regnvann. Det bør vurderes å bytte ut gamle pumper samt å øke kapasiteten til dagens befolkningstall.

Lars Henrik Bøhler, rådmann i Oppegård kommune

– Vi har vært åpne hele veien om at det kommer mye regnvann inn i spillvannsnettet, og at nettet inklusive pumpestasjoner ikke er dimensjonert for å ta unna mye regnvann. Det bør vurderes å bytte ut gamle pumper samt å øke kapasiteten til dagens befolkningstall, sa rådmann Lars Henrik Bøhler i august i fjor.

I sitt forslag til handlingsprogrammet, som ble lagt frem 22. oktober 2018, foreslo rådmannen ingen investeringer i 2019-2022 som handler om dette.

– Arbeidet er utsatt på grunn av stort arbeidspress

– Først skal det lages en plan for utskifting av pumpestasjonene. Grunnlaget for handlingsprogrammet skal legges ut våren 2019 og da skal planen for utskifting av pumpestasjonene inkluderes i det, sa virksomhetsleder for UTE Oppegård, Heidi Tomten, under budsjettbehandingen i desember i fjor.

– Det er per i dag usikkert når arbeidet med planen for utskifting av pumpestasjonene kan fortsette.

Heidi Tomten, virksomhetsleder for UTE Oppegård

Nå viser det seg at arbeidet med planen for utskifting av pumpestasjonene i Oppegård er utsatt på grunn av stort arbeidspress.

– Arbeidet har blitt utsatt spesielt i forbindelse med økt utbygging og økt utskifting av VA-ledninger, men også på grunn av arbeidet med kommunereformen. Det er per i dag usikkert når arbeidet med denne planen kan fortsette, sier Tomten.

Les også: – Vi kan ikke fortsette som nå

Til toppen