NLF-direktør Geir A. Mo mener statens kompensasjonsordning til koronarammede er urettferdig for enkeltpersonforetak og fåbilseiere som allerede sliter på grunn av koronakrisen.

- Pengestøtten vil kunne skape et A- og B-lag

Det sier NLF-direktør Geir A. Mo om Statens kompensasjonsordning til koronarammede bedrifter. Han ser at flere av NLFs medlemmer kommer uheldig ut av støtteordningen.

Denne artikkelen ble publisert for over 2 år siden.

- Statens kompensasjonsordning til koronarammede bedrifter er fordelaktig for dem som opplever helstenging på grunn av statlige føringer. Flertallet av bedriftene i transportnæringen må ta til takke med en langt lavere kompensasjon, og må betale egenandel i tillegg. Dette er urettferdig forskjellsbehandling, mener direktør Geir A. Mo i Norges Lastebileier-Forbund (NLF).

Les regjeringens/Finansdepartementets svar til NLF nederst i saken

Staten legger opp til at dem som har måtte stenge som følge av myndighetenes restriksjoner, skal få kompensasjon etter en justeringsfaktor på 0,9. Bedrifter som er rammet, men som ikke har måttet stenge, får kompensasjon etter en justeringsfaktor på 0,8, minus en egenandel på 10.000 kroner per måned, skriver NLF i en pressemelding.

Mo mener kompensasjonsordningen er urettferdig for enkeltpersonforetak og fåbilseiere som allerede sliter på grunn av koronakrisen.

– Det er lett å se for seg et eksempel hvor en transportbedrift mister inntekt fordi kunden opplever helstenging som følge av krisen. Vårt medlem blir dermed også rammet, og får sterkt redusert sin omsetning. Hvorfor skal vårt medlem da få mindre kompensasjon? Først en lavere justeringsfaktor, og deretter en egenandel på toppen, sier Mo oppgitt.

- Forskjellsbehandling

NLF-direktøren sikter til at staten har vært tydelig på – og det var også flertallet i Stortinget – at ordningen skulle gjelder alle bedrifter som sliter som følge av krisen.

- Dette oppleves som urettferdig og ubegrunnet, sier Mo.

På en pressekonferanse 23. mars uttrykte finansminister Jan Tore Sanner at alle som sliter økonomisk, skulle behandles likt. Kompensasjonen skulle treffe bredt for å redusere sannsynligheten for å måtte innføre mange små spesialordninger: «Ordningen vil rette seg mot bedrifter som har stort fall i omsetningen som følge av virusutbruddet. Den er ikke rettet mot enkeltbransjer.»

- Dette er svært positivt. Desto mindre grunn til å gjøre så stor forskjell på bedriftene. For bedrifter som har 80 prosent omsetningsfall og 50.000 kroner i faste kostnader per måned, vil forslaget, slik det står nå, medføre en forskjell på 10 400 kroner i støtte per måned om bedriften har blitt pålagt stenging, eller ikke. Bedriften som har måttet stenge, vil altså få utbetalt 10.400 kroner mer i kompensasjon hver måned. Dette er mye penger for et enkeltpersonforetak. Det er svært urimelig og uforståelig, og vil kunne være med å skape et A- og B-lag, og gjøre gjenoppbyggingen av næringslivet unødvendig vanskelig, sier Mo.

Slik er NLFs regnestykke

Bedrift med 80 % fall i omsetning

A: Bedrift stengt av staten;

80 % x kr 50 000 x 0,9 = kr 36 000,-

B: Bedrift indirekte rammet;

80 % x (kr 50 000 – kr 10 000) x 0,8 = kr 25 600,-

Forskjell kr 10 400,-

Bedrift med 100 % fall i omsetning

A: Stengt av staten;

100 % x kr 50 000 x 0,9 = kr 45 000,-

B: Bedrift indirekte rammet;

100% x (kr 50 000 – kr 10 000) x, 0,8 = kr 32 000,-

Forskjell kr 13 000,-

Bør tilpasses

På pressekonferansen fortalte Sanner at «formålet med denne ordningen er å hjelpe de bedriftene som normalt er sunne og levedyktige, men som nå er hardt rammet av virusutbruddet og sliter med å få endene til å møtes».

NLF har krevd at ordningen må innrettes slik at kompensasjonen avpasses i forhold til fallet i dokumentert omsetning. På denne måten skaper man en ordning som er rettferdig for alle, og som ikke er gunstigere for de økonomisk sterke.

- Mister en 80 prosent av omsetningen, bør en få kompensert 80 prosent av faste kostnader. Dette er et enkelt og ubyråkratisk system som er rettferdig i en overgangsperiode. For staten vil det uansett være snakk om hvorvidt midlene skal tilføres bedriften innenfor denne ordningen eller via NAV, fortsetter Mo.

- Jeg har håp om at Stortinget, som nå skal behandle regjeringens forslag, også rydder opp i dette. Det er jo meget bra at staten stiller opp for å bidra til å sikre norske bedrifter, og jeg er glad for at vi lever i et land der dette er mulig. Men når ordningen først innføres bør det lages mest mulig rettferdig og lik, sier Mo, og tilføyer at NLF ser ingen grunn til å legge opp til en forskjellsbehandling som den vi ser her.

Straks i gang

Han viser også til at det må finnes alternative måter å måle endringen i omsetningen på.

- Når omsetningsfallet skal måles mot mars og april i fjor, blir det feil for dem som nettopp har startet virksomheten, eller som har utvidet virksomheten. Dette må tas hensyn til, slik at de også kommer under ordningen og blir kompensert for tapet sitt, sier han.

De første utbetalingene skal iverksettes innen kort tid. En søknadsportal for bedriftene åpner etter planen fra 17. april. Kompensasjonsordningen skal i første omgang gjelde for mars, april og mai, men kan bli forlenget ved behov. Ordningen må først vedtas av Stortinget, for deretter å godkjennes av EØS-tilsynet ESA. For å kvalifisere for kompensasjon, må bedriftene kunne dokumentere et omsetningsfall på minst 30 prosent per måned for å få støtte. For mars holder det med et omsetningsfall på 20 prosent.

Svar til NLF

AT.no har kontaktet den politiske ledelsen i Finansdepartementet for en kommentar til NLFs pressmelding om støtten. 

- De siste tre ukene har vi fått på plass en rekke tiltak som skal hjelpe norsk næringsliv gjennom den største krisen vi har hatt siden krigen. Verden er langt fra optimal for tiden. Store deler av norsk næringsliv ligger nede for telling og over 400.000 nordmenn står uten arbeid, sier statssekretær Kari Olrud Moen (H) i Finansdepartementet.

Hun forteller at regjeringen har lagt vekt på at ordningen skal være enkel og at kompensasjonen for mars skal kunne komme på bedriftenes konto allerede i april. For å få til en så rask implementering av ordningen var det helt nødvendig å basere støtten på objektive og tydelige kriterier, som kan kontrollsjekkes mot offentlige registre, slik at saksbehandlingen kunne bli så automatisert som mulig.

- Regjeringen har vært opptatt av at de som er nedstengt etter statlige vedtak skal få en forholdsvis høyere andel av sine faste kostnader enn andre. Men også de som ikke er pålagt å stenge ved statlig vedtak får en betydelig del av sine faste kostnader dekket dersom de har redusert omsetningen kraftig. Størrelsen på kompensasjonen vil avhenge av hvor mye omsetningen har falt, størrelsen på foretakets uunngåelige faste kostnader og hvorvidt foretaket er pålagt å stenge av staten.

Finansdepartementet opplyser at utgangspunktet for beregningen av kompensasjonen vil være omsetningen i måneden det søkes om støtte for i forhold til omsetningen i en normal og sammenlignbar periode.

- For de fleste foretak er samme periode året før et naturlig sammenligningsgrunnlag. For foretak som ikke eksisterte i mars i fjor vil omsetning i en periode nærere i tid kunne brukes, for eksempel i januar og februar 2020.

Finansdepartementet ser også på muligheten for å kunne justere utgangspunktet for beregningen av omsetningsfallet for foretak som har hatt betydelig vekst i omsetningen i perioden februar 2019 - februar 2020. Hvordan omsetningsfallet skal beregnes og hvilke utgangspunkt det beregnes fra, skal bli nærmere fastsatt i forskrift.

- Vi analyserer fortløpende situasjonen, og følger nøye med på effekten av tiltakene som allerede er iverksatt. Vi jobber med ulike scenarioer for hvordan økonomien vil utvikle seg fremover og vil foreslå tiltak der det er nødvendig i månedene fremover, sier Moen.

STILLING LEDIG:
Powered by Labrador CMS