TVERRVEIEN SNØDEPONI: Overskuddssnøen har vært deponert på tomten siden 2010, ifølge kommunen, men det er først i år at kommunen har fått Fylkesmannens tillatelse til å bruke Tverrveien deponi til deponering av overskuddssnø fra veier og parkeringsplasser i Oppegård kommune.

Nyheter Kommunalt snødeponi 

TVERRVEIEN SNØDEPONI: Overskuddssnøen har vært deponert på tomten siden 2010, ifølge kommunen, men det er først i år at kommunen har fått Fylkesmannens tillatelse til å bruke Tverrveien deponi til deponering av overskuddssnø fra veier og parkeringsplasser i Oppegård kommune. (Foto: Yana Stubberudlien)

Planer om permanent snødeponi og mellomlager i Tverrveien

Kommunen har deponert overskuddssnø fra veier og parkeringsplasser på en kommunal tomt i Tverrveien siden 2010, men det er først i år at de har fått Fylkesmannens tillatelse til dette. Nå mangler kommunen kun godkjenning av den tekniske planen før snødeponiet og mellomlageret kan tas i bruk.

– Snø er ikke bare snø. Svært ofte inneholder oppsamlet snø både mikroplast, avfall, miljøgifter, salter og andre næringsstoffer – som kan gjøre skade på naturen. Et lastebillass med snø inneholder store mengder søppel, slam, forurenset grus og olje, sier Hilde Skålevåg, seksjonsleder i avdeling for klima- og miljøvern hos Fylkesmannen i Oslo og Viken.

Hun påpeker at feil håndtering av forurenset snø kan få konsekvenser for miljøet.

– Det snakkes mye om den synlige plasten i havet, og stadig mer om mikroplasten vi ikke ser. Vi vet at den største andelen mikroplast som når havet fra Norge, kommer fra bildekk. Da må vi passe på at snø fra by og veier håndteres forsvarlig,

Strengere krav til snøhåndtering

Ved nyttår ble det utarbeidet en felles praksis for snøhåndtering i Oslo og Viken, med strengere krav til kommunene.

Endring av regelverket har ført til at de som håndterer større mengder overskuddssnø må ha rutiner for å ta prøver av snøen, slik at de vet om den er forurenset eller ikke. De må ha godkjente deponier med nødvendige tillatelser, og når snøen smelter, må de ha planer for hvordan de på forsvarlig måte håndterer de massene med grus, sand, slam og annet avfall som blir liggende igjen.

Hadde ingen tillatelse til snødeponering i ni år

Snødeponi og miljøforurensning

  • Deponering av overskuddssnø fra veier og p-plasser kan utgjøre et forurensningsproblem ved dumpe- eller avrenningsstedet samt å være visuelt skjemmende grunnet innhold av avfallsfraksjoner.
  • Regelmessig deponering av snø på denne måten vil kunne medføre en fare for forurensning av ytre miljø, og dermed kreve en tillatelse etter forurensningsloven §11.
  • Veiforurensing er en av de viktigste kildene til forurensing av sjø og vassdrag fra urbane områder.
  • Overskuddssnø kan inneholde betydelige mengder partikulært materiale, mikroplast, sand, grus, salt og søppel samt miljøgifter/tungmetaller.
  • Les også: Snø er ikke bare snø
  • Kilde: Utdrag fra Fylkesmannens vurdering av søknaden, datert 5. april 2019

Den kommunale tomten i Tverrveien har i flere år vært brukt av kommunen til mellomlagring av ulike overskuddsmasser ved gravearbeider, innsamlet strøgrus og overskuddssnø.

Overskuddssnøen har vært deponert på tomten siden 2010, ifølge kommunen, men det er først i år at kommunen har fått Fylkesmannens tillatelse til å bruke Tverrveien deponi til deponering av overskuddssnø fra veier og parkeringsplasser i Oppegård kommune.

– Vi har ikke hatt tillatelse fra Fylkesmannen til å deponere snøen på denne tomten 5. april 2019, bekrefter konstituert virksomhetsleder for UTE Oppegård, Gry Larsen.

Hun sier kommunen ikke hadde tillatelse til å deponere snøen i fjor vinter, men til tross for manglende tillatelse, ble 2.000 kubikkmeter med snø deponert på tomten.

Analyser av smeltevann: Relativt forurenset

Det har vært en høringsprosess i forbindelse med søknadsbrevet fra kommunen.

     Tverrveien snødeponi

  • Ligger i nedbørsfeltet til Gjersjøen, som er en drikkevannskilde til over 40.000 mennesker i Oppegård og Ås.
  • Området drenerer ut i to bekker/bekkedrag mot syd.
  • Disse blir til en bekk som går gjennom en golfbane med flere små dammer, og drenerer ut i Gjersjøen via Greverudbekken etter cirka 2,7 kilometer.
  • Greverudbekken har sitt utløp ved våtmarksområdet Slorene i sørenden av Gjersjøen, oppstrøms for råvannsinntaket til Oppegård vannverk.
  • Slorene våtmarksområde er registrert som en viktig naturtype.
  • I PURAs årsrapport for 2017 fremkommer det at en av hovedutfordringene med Greverudbekken er høyt innhold av tungmetaller, og at det blant annet er en målsetning med redusert avrenning fra veg.

Mattilsynet har anbefalt at søknaden skulle avslås. De har vurdert at deponering av forurensede masser i nedbørsfeltet til Gjersjøen, som er en drikkevannskilde til over 40.000 mennesker i Oppegård og Ås, ikke er forenelig med hensynet til trygd drikkevann.

Det påpekes også at prøvene av snø, tatt av kommunen i mars 2018, viste høye verdier av enkelte tungmetaller.

Det ble påvist forurensning i tilstandsklasse "svært dårlig" for kobber og krom, tilstandsklasse "dårlig" for nikkel og klasse "moderat" for arsen og bly.

Det ble også tatt prøver av grunnen. Resultatene av jordprøvene viste tilstandsklassene "meget god til god".

Analyser av snø viste at smeltevann fra snødeponiet er relativt forurenset. Smeltevann dreneres i dag til grunn i lokale masser.

Mattilsynet har vurdert at det ikke er tilstrekkelig dokumentert at avrenningsvannet fra deponiet ikke er vesentlig forurenset, og at dette derfor ikke bør ledes til Gjersjøen via Greverudbekken.

Blåbærskogen Grendelag har også protestert på forslaget om å etablere et snødeponi på stedet og etterlyst en grundig undersøkelse av langtidseffektene ved dette. Grendelaget er bekymret for forurensning som er målt i smeltet snø og spredning av dette gjennom skog, grøntarealer ved golfbanen og til Gjersjøen.

Planer om permanent mellomlager

Gry Larsen sier kommunen har nå engasjert rådgivere fra COWI til å lage en teknisk plan og rutiner for snødeponiet og mellomlageret for å kunne oppfylle fylkesmannens krav i tillatelsen.

Har kommunen søkt Fylkesmannen om å opparbeide et mellomlager av sopemasser/masser fra vårrengjøring?

Det er foreløpig ikke søkt om dette. COWI  skal bistå UTE med denne søknaden, sier Larsen.

Hun sier at det også skal søkes om et permanent mellomlager på tomten. Sistnevnte skal etableres med kjetting over innkjørselsvei og eventuelt inngjerding med port til området.

I søknaden fra kommunen kommer det frem at området foreslås planert med bruk av de massene som ligger på området. Kommunen skriver blant annet at snømengde vil bli loggført, sandfangskummer vil bli etablert for å rense smeltevannet, og disse vil bli overvåket og tømt ved behov, og at området vil bli inspisert og ryddet for søppel ukentlig.

NESTEN SEKS MÅL I AREAL: Den aktuelle eiendommen, som ligger med avkjøring fra Tverrveien, eies av kommunen og er på 5,8 mål i areal, ifølge Kartverket. Foto: Kartverket

Mellomlagring av masser

Hva lagres på tomten i dag?

– I tillegg til overskuddssnøen brukes deponiet til mellomlagring av masser og asfalt før disse kjøres til et godkjent deponi eller et mottak. Det lagres også masser som skal brukes til anleggsvirksomhet, VA-deler som skal sorteres og kasseres, containere, steinprodukter og trevirke/røtter, sier Gry Larsen.

– Har kommunen andre steder for deponering av snøen?

Utover utfresing av snø til sidearealene til veien har vi ingen andre deponier utover deponiet i Tverrveien, sier Larsen.

TVERRVEIEN SNØDEPONI: Her skal overskuddssnøen deponeres. Deponiet har i flere år vært brukt av kommunen til mellomlagring av ulike masser. Da Oppegård Avis var innom deponiet mandag denne uken, så vi blant annet lagring av asfaltflak og knust asfalt på stedet.

Kan ikke brukes før godkjenningen er på plass

Ifølge den gitte tillatelsen fra Fylkesmannen fra 5. april 2019 kan Tverrveien snødeponi brukes til en årlig deponering av totalt inntil 12.000 kubikkmeter med overskuddssnø fra veier og parkeringsplasser i Oppegård kommune, men først må den tekniske planen med kontroll- og måleprogrammet være godkjent av Fylkesmannen.

Dette er ikke på plass ennå til tross for at vinteren nærmer seg med store skritt.

Skal snødeponiet brukes i år?

– Dersom det skulle begynne å snø før godkjenningen fra Fylkesmannen er plass, så er det mye å gå på før det oppstår behov for bortkjøring av snø. De første stedene som snøen må kjøres bort fra er sentrumsnære områder.

Gry Larsen, konstituert virksomhetsleder for UTE Oppegård

Når vi har fått godkjent den tekniske planen og kontroll- og måleprogrammet, vil snødeponiet bli brukt ved behov. Dersom det skulle begynne å snø før dette er plass, så er det mye å gå på før det oppstår behov for bortkjøring av snø. De første stedene som snøen må kjøres bort fra er sentrumsnære områder, sier Gry Larsen i UTE Oppegård.

I tillatelsen står det at kommunen ved UTE Oppegård skal sende en rapport til Fylkesmannen senest innen 15. august hvert år, for å dokumentere at alle kravene i tillatelsen er oppfylt.

Mengde- og utslippsbegrensninger

I tillatelsen er det satt spesifikke mengde- og utslippsbegrensninger, krav om gjennomføring av kontroller og overvåkinger av avrenningen fra deponiet, samt prøvetakingen av slam.

Det stilles krav om internkontroller og gjennomføring av miljørisikovurderinger, samt iverksetting av risikoreduserende tiltak.

Det er også satt bestemte krav på grunn av utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer, beskrevet på en konkret prioriteringsliste. "Utslipp av disse stoffene er bare tillatt hvis utslippene er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning", står det i tillatelsen.

Videre står det at all forurensning, herunder utslipp til vann, samt støy og avfall, er isolert sett uønsket. "Selv om utslippene holdes innenfor fastsatte grenser, plikter tiltakshaver å redusere sine utslipp, herunder støy, så langt dette er mulig uten urimelige kostnader".

Fylkesmannen ser det også som svært viktig at det gjennomføres rensing av snøen for å minimere faren for forurensing av Greverudbekken og Gjersjøen.

Alt av avfall skal leveres til godkjent deponi

De deler av deponiet hvor det aktivt utføres arbeid, skal holdes avsperret og ikke være tilgjengelig for allmenheten, ifølge Fylkesmannens tillatelse. 

Det skal også lages en plan for håndtering av avfall som er medbrakt i snøen.

"Slam, sand, grus og annet avfall som ligger igjen på plassen etter snøsmelting og som oppstår i forbindelse med rengjøring av renseløsningen skal leveres til godkjent mottak med tillatelse etter forurensningsloven", står det i tillatelsen.

Da Oppegård Avis var innom deponiet mandag denne uken, var området ikke avsperret. Vi så store mengder grus og annet avfall etter anleggsarbeidene, samt flere hauger med asfaltflak og knust asfalt på tomten.

Oppegård Avis har også registrert et mellomlager med knust asfalt på en annen kommunal tomt, i krysset mellom Kongeveien og Tømteveien. 

Har ikke søkt om mellomlagring av asfalt

– Mellomlagring av returasfalt ansees som mellomlagring av avfall, og vil kunne kreve en tillatelse fra Fylkesmannen dersom oppbevaringen kan medføre forurensning og/eller virke skjemmende. sier seniorrådgiver Anette Strømme hos Fylkesmannen i Oslo og Viken.

Hun presiserer at loven omfatter også omlasting og mellomlagring av avfall, og kravet om tillatelse frafaller kun dersom avfallet skal behandles (knuses).

– Kommunen må gjøre en stedsspesifikk miljørisikovurdering for å vurdere forurensningsfaren ved mellomlagring av returasfalt, sier Strømme.

På bakgrunn av miljørisikovurderingen og forurensningsfare tiltaket kan medføre må kommunen vurdere om mellomlagring av returasfalt er søknadspliktig etter forurensningslovens paragraf elleve. Hvor lenge og hvordan avfallet oppbevares samt mengden vil blant annet være av betydning med hensyn til faren for forurensing, sier Strømme.

Hun sier at Fylkesmannen ikke har mottatt søknad fra Oppegård kommune angående mellomlagring av returasfalt.

– Oppegård kommune har meldt til oss at asfalten er fresemasser fra lokale veier i Oppegård i forbindelse med reasfalteringsprosjekter. Dette er gjenbruksmaterialer som skal benyttes til veiprosjekter og er derfor ikke vurdert til forurensende avfall, sier Strømme.

Nedenfor kan du se bildene fra denne befaringen:

TVERRVEIEN SNØDEPONI: Her skal overskuddssnøen fra hele Oppegård kommune deponeres. Deponiet har i flere år vært brukt av kommunen til mellomlagring av ulike overskuddsmasser ved gravearbeider on innsamlet strøgrus og overskuddssnø. Da Oppegård Avis var innom deponiet mandag denne uken, så vi også lagring av asfaltflak og knust asfalt på stedet. (Foto: Yana Stubberudlien)
TVERRVEIEN SNØDEPONI: (Foto: Yana Stubberudlien)
TVERRVEIEN SNØDEPONI: (Foto: Yana Stubberudlien)
TVERRVEIEN SNØDEPONI: (Foto: Yana Stubberudlien)
TVERRVEIEN SNØDEPONI: (Foto: Yana Stubberudlien)
TVERRVEIEN SNØDEPONI: Overskuddssnøen har vært deponert på tomten siden 2010, ifølge kommunen, men det er først i år at kommunen har fått Fylkesmannens tillatelse til å bruke Tverrveien deponi til deponering av overskuddssnø fra veier og parkeringsplasser i Oppegård kommune. (Foto: Yana Stubberudlien)
TVERRVEIEN SNØDEPONI: (Foto: Yana Stubberudlien)
TVERRVEIEN SNØDEPONI: (Foto: Yana Stubberudlien)
TVERRVEIEN SNØDEPONI: (Foto: Yana Stubberudlien)
TVERRVEIEN SNØDEPONI: (Foto: Yana Stubberudlien)
TVERRVEIEN SNØDEPONI: (Foto: Yana Stubberudlien)
TVERRVEIEN SNØDEPONI: (Foto: Yana Stubberudlien)
TVERRVEIEN SNØDEPONI: (Foto: Yana Stubberudlien)
TVERRVEIEN SNØDEPONI: (Foto: Yana Stubberudlien)
(Foto: Yana Stubberudlien)
MELLOMLAGER I KRYSSET KONGEVEIEN/TØMTEVEIEN: (Foto: Yana Stubberudlien)
MELLOMLAGER I KRYSSET KONGEVEIEN/TØMTEVEIEN: (Foto: Yana Stubberudlien)
MELLOMLAGER I KRYSSET KONGEVEIEN/TØMTEVEIEN: (Foto: Yana Stubberudlien)
MELLOMLAGER I KRYSSET KONGEVEIEN/TØMTEVEIEN: (Foto: Yana Stubberudlien)

Debatt

– Et hån mot meg og mine partikolleger

"Dere spiller ikke stigespill. Derimot spiller dere monopol med vaskeektepenger", skriver gruppeleder for Nordre Follo FrP, Tønnes Steenersten, etter å ha lest leserbrevet fra gruppelederen for Nordre Follo Arbeiderparti, Oddbjørn Lager Nesje. Les hele saken

Til toppen