HERMETISK LUKKING AV BEKKEN: For alle de alternative opprydningstiltakene vil det være nødvendig å først legge Snipetjernsbekken i rør, mener Miljødirektoratet.

Nyheter Alunskiferdeponiet på Taraldrud

HERMETISK LUKKING AV BEKKEN: For alle de alternative opprydningstiltakene vil det være nødvendig å først legge Snipetjernsbekken i rør, mener Miljødirektoratet. (Foto: Norconsult)

Skal ryddes opp til neste høst

Miljødirektoratet forventer at alunskiferdeponiet ryddes opp innen 1. september 2020. Direktoratet anbefaler en kombinasjon av en oppgraving og intern omplassering av de forurensede massene, samt bortkjøring av de mest forurensede massene til et godkjent mottak.

  Alunskiferdeponiet på Taraldrud

  • To grunneiere er involvert i saken: Åsland Næringspark Eiendom (ÅNE) og Statens vegvesen (SVV).
  • Alunskiferen, som ble ulovlig dumpet på Taraldrud i 1992, stammer fra anleggsarbeidene knyttet til VG-bygget og regjeringskvartalet, men ble først oppdaget i 2006.
  • På eiendommen til SVV har det antagelig foregått en masseoppfylling i perioden fra 1978 til 2006.
  • Om lag 40 prosent av svartskifermassene befinner seg på areal eid av SVV.
  • Deponiet inneholder høye konsentrasjoner av radioaktivt uran og problematiske metaller, som forurenser Snipetjernsbekken. Sistnevnte har avrenning til Grytetjern og danner Greverudbekken, som munner ut i Gjersjøen ved Slorene.

Etter Miljødirektoratets syn er det nødvendig å gjennomføre opprydningstiltak i forurensningssituasjonen på Taraldrud, slik at området ikke fører til fare for uakseptabel forurensning.

Ved gjennomgangen av den siste fremlagte dokumentasjonen i saken ble Miljødirektoratet oppmerksomme på at nesten halvparten av mengden syredannende svartskifer som er et forurensningsproblem, ligger innenfor eiendommen til Statens vegvesen (SVV).

Gjennomførte undersøkelser indikerer at de massene som representerer høyest forurensningspotensial befinner seg innenfor eiendommen til SVV og til dels under på- og avkjøringsrampene til Kolbotn/Sofiemyr og under E6. 

Les også: Krever at deponiet ryddes opp

Forutsetter samarbeid mellom grunneierne

På den bakgrunn har Miljødirektoratet sendt varsel om pålegg til både SVV og Åsland Næringspark Eiendom AS (ÅNE) om å rydde opp i forurensningssituasjonen på eiendommene deres på Taraldrud.

Det forutsettes at tiltakene gjennomføres som et samarbeidsprosjekt hvor fordeling av kostnader ved dette er et privatrettslig anliggende mellom SVV og ÅNE.

Miljødirektoratet ser det som nødvendig at det må gjennomføres omfattende tiltak innenfor eiendommen til SVV for at ønsket effekt av tiltak på eiendommen til ÅNE skal kunne oppnås, og for at forurensningssituasjonen på Taraldrud som helhet skal reduseres til et akseptabelt nivå.

52.000 KUBIKKMETER: Ifølge Norges Geotekniske Institutt (NGI), som gjennomførte undersøkelsene på stedet, kan samlet volum av svartskifermassene på Taraldrud anslås til omtrent 52.000 kubikkmeter. Eiendommen til venstre tilhører ÅNE, mens SVV eier eiendommen til høyre. Sistnevnte er imidlertid ikke tilstrekkelig undersøkt. Etter Miljødirektoratets syn er det grunn til å tro at også områder på SVVs eiendom som ikke er blitt undersøkt (vises i skravert lilla farge på kartet), kan inneholde forurensning. Kilde: Miljødirektoratet

 

Fra 27 til 68 millioner kroner

På vegne av grunneierne har Norges Geotekniske Institutt laget en tiltaksplan som omfatter eiendommene til Åsland Næringspark Eiendom (ÅNE) og SVV. De tre alternative opprydningstiltak i denne tiltaksplanen er som følger:

  • Alternativ 1 (27 millioner kroner): Består i å grave opp svartskifermassene og omplassere de internt på eiendommen til ÅNE (gnr./bnr. 105/49) i myr under grunnvannstand, hvor massene skal blandes sammen med leirmasser.
  • Alternativ 2 (33 millioner kroner): Består i å grave opp og pakke inn svartskifermassene i komprimert tørrskorpeleire på samme sted, altså en form for isolering av forurensede masser der de ligger.

Ifølge Miljødirektoratet gir dette alternativet lavest miljøgevinst og har størst usikkerhet når det gjelder langtidseffekten av opprydningstiltak, ettersom det ikke innebærer noen form for utsortering av de mest forvitrede massene.

  • Alternativ 3 (68 millioner kroner): Består i å grave opp svartskifermassene og levere dem til eksternt avfallsdeponi.

Miljødirektoratet antar at dette alternativet er uforholdsmessig kostbart sett i forhold til usikkerheten om det er praktisk mulig å fjerne alle syredannende masser fra tiltaksområdet. Det vil også kunne medføre et mer omfattende behov for mellomlagring av de syredannede massene etter oppgraving og før levering til eksternt deponi enn øvrige alternativ. Slik mellomlagring kan "trigge" forvitringsprosessene ytterligere og dermed føre til økt forurensning fra massene.

Les også: – Fortsatt under behandling

Behov for tilleggsundersøkelser

Hele eiendommen til SVV er imidlertid ikke tilstrekkelig undersøkt. Etter Miljødirektoratets syn er det grunn til å tro at også områder på eiendommen som ikke er blitt undersøkt, kan inneholde forurensning.

På den bakgrunn har Statens vegvesen blitt pålagt å gjennomføre tilleggsundersøkelser i de områdene som ikke allerede er kartlagt, kombinert med gjennomføring av opprydningstiltak for å bedre forurensningssituasjonen på eiendommen.

Miljødirektoratet forventer at opprydningstiltakene gjennomføres innen 1. september 2020.

Kombinasjon av alternativ 1 og 3

Miljødirektoratet anser det mest hensiktsmessige tiltaket å være en kombinasjon av alternativ 1 og 3 slik de er beskrevet ovenfor, supplert med tiltak for å begrense vanngjennomstrømningen.

De massene der forvitringsprosessene har ført til allerede surt porevann, representerer størst forurensningsfare. Disse massene bør derfor disponeres under særskilt kontrollerte forhold ved eksternt avfallsdeponi tilpasset mottak av masser som dette (red. anm: NOAH, Borge Pukkverk deponi og Heggvin Alun).

For å kunne redusere kostnadsnivået ved gjennomføringen av tiltakene, stiller Miljødirektoratet seg positiv til at deler av de forurensede massene som må graves opp sammen med komprimert leire slik dette er beskrevet for alternativ 1 av NGI, omdisponeres i myrområdet innenfor eiendommen til ÅNE under visse forutsetninger. 

Snipetjernsbekken må først legges i rør

Miljødirektoratet ser også at det for alle de alternative opprydningstiltakene vil være nødvendig å først legge Snipetjernsbekken i rør.

Dette fordi opprydningen vil medføre en betydelig fare for økt forurensende avrenning fra tiltaksområdet.

Miljødirektoratet påpeker at tiltak for å redusere vanngjennomstrømningen bør imidlertid gjøres snarest og før selve opprydningstiltakene, og gjerne før også bekkelukkingen finner sted.

For å redusere framtidige tilførsler av regnvann til eventuelle restmasser med syrepotensial innenfor tiltaksområdet, vil Miljødirektoratet pålegge etablering av et toppdekke med tette masser.

Døgnhvileplass for tungtransport

Oppegård Avis har tidligere skrevet at en av de to grunneierne, Åsland Næringspark Eiendom AS, har tidligere fremmet forslag om omregulering av området til døgnhvileplass for tungtransport. Dette er for tiden til behandling i Ski kommune.

Miljødirektoratet presiserer at dersom det blir aktuelt å etablere en døgnhvileplass for tungtransport på stedet etter at opprydningen er gjennomført, må øverste toppdekke og hele den geotekniske fundamenteringen av området tilpasses dette.

Avventer pålegg

GRUNNEIER: Terje Rønning i Åsland Næringspark AS representerer en av de totalt to grunneierne på stedet. Foto: Yana Stubberudlien

– Foreløpig har vi kun fått varsel om pålegg om å rydde opp i forurensningssituasjonen på eiendommen. Vi avventer selve pålegget. Miljødirektoratets anbefaling blir grunnlaget for gjennomføring av opprydningstiltakene i samarbeid med SVV, sier grunneier Terje Rønning i Åsland Næringspark AS.

– Det lekker som før, så situasjonen er stabilt dårlig.

Terje Rønning, grunneier

Han sier gjennomføring av opprydningstiltakene tar cirka seks til åtte måneder.

– Hvordan kan du beskrive situasjonen med deponiet akkurat nå?

– Det lekker som før, så situasjonen er stabilt dårlig. Vi skulle gjerne rydde opp i dette, men opprydningstiltakene henger i hop med etterbruken av eiendommen. Vi ønsker å omregulere eiendommen til døgnhvileplass for tungtransport, men saken har ligget i to og et halvt år i Ski kommune uten at noen har vært villig til å ta tak i den, sier Rønning.

– Betyr det at hvis dere ikke får lov til å omregulere eiendommen, så skal dere ikke sette i gang med opprydningstiltakene?

– Nei, det har jeg ikke sagt. Jeg har sagt at opprydningstiltakene og etterbruken av eiendommen henger i hop, og økonomi er en del av dette. Vi avventer pålegget fra myndighetene. Vi må først se hva som kommer av pålegg før vi bestemmer oss for hva som skjer videre, sier Rønning.

Les også: Gigantisk døgnhvileplass åpnet rett ved Oppegård

Debatt Kolbotn sentrum

Vi bør ha en revidert områdeplan for Kolbotn sentrum

"Valgomaten til Oppegård Avis viser at Ap har vært et klart støtteparti for Høyre i Oppegård i de viktigste sakene som angår Kolbotn sentrum. De rødgrønne på sin side har samlet markert at de ønsker en forandring i dette", skriver Gunnar Sveen i sitt debattinnlegg. Les hele saken

Til toppen