FLYTTENDE BASSENG I ARENDAL: Anlegget ved Arendal gjestehavn, videreutviklet det siste året, vil være et referanseprosjekt for flytende svømmebasseng på Kolbotnvannet, ifølge anbudsbeskrivelsen.

Nyheter Flytende svømmebasseng

FLYTTENDE BASSENG I ARENDAL: Anlegget ved Arendal gjestehavn, videreutviklet det siste året, vil være et referanseprosjekt for flytende svømmebasseng på Kolbotnvannet, ifølge anbudsbeskrivelsen. (Foto: Arendal Havn)

Slik kan flytende svømmebasseng på Kolbotnvannet se ut

Anlegget ved Arendal gjestehavn vil være et referanseprosjekt for flytende svømmebasseng på Kolbotnvannet. Sistnevnte er planlagt å være åpent i sommerhalvåret fra 1. mai til 30. september, og kan være i drift sommeren 2020.

"Flytende svømmebasseng på Kolbotnvannet skal bidra til å etterleve intensjonene med områderegulering for Kolbotn sentrum, læreplanens krav til svømmeopplæring, bidra til folkehelsen på en positiv måte samt bidra til økt virksomhet, liv og røre i Kolbotn sentrum", skriver kommunen i anbudet.

KOLBOTN SVØMMEHALL + BOLIGER + FLYTTENDE SVØMMEBASSENG: Her kan du se Kolbotn svømmehall omringet av mange nye boliger. Du kan også se et flytende svømmebasseng på Kolbotnvannet. Den kommunale tomten sør for svømmehallen skal også transformeres til boliger (dette feltet er dessverre ikke synlig på illustrasjonen). Illustrasjon: Sweco/Ola Roald Arkitekturnfo

 

Saken om anskaffelse av flytende svømmebasseng til Kolbotnvannet ble lagt ut på anbud i slutten av januar i år, med tilbudsfristen innen 18. februar.

Leverandøren skulle velges i uke ni (siste uke i februar), men utvelgelsen har ikke skjedd ennå, ifølge prosjektlederen i kommunen, Per Magne Betten.

– Leverandøren er ikke valgt ennå. Vi har fått flere tilbud og de er fortsatt under evaluering, sier han.

Bassenget i Arendal som referanseprosjekt

Kommunen skriver at ideen om et utendørs svømmebasseng i Kolbotnvannet kom som en følge av medieoppslag rundt anlegget ved Arendal gjestehavn som åpnet Norges første flytende badeanlegg i august 2017.

Anlegget har hatt over 9000 besøkende i løpet av første sesongen i sommer, ifølge NRK

FLYTTENDE BASSENG I ARENDAL: Anlegget ved Arendal gjestehavn, videreutviklet det siste året, vil være et referanseprosjekt for flytende svømmebasseng på Kolbotnvannet, ifølge anbudsbeskrivelsen. Foto: Arendal Havn

 

Utebassenget i Arendal holder åpent fra midten av mai til begynnelsen av september, fra klokken 07:00 til 20:00. Hovedsesongen varer fra 21. juni til 19. august.

– Bassenget har 25 grader i vannet og er kjempepopulært. Vi klorer vannet hele tiden og holder det rent, sier Gordon Fuglestad, assisterende kontorsjef i Arendal Havn.

Bassenget ble laget på fire måneder, og består av vakuumstøpte sandwichelementer av glassfiber. Dette gjør konstruksjonen solid samtidig som den er lett – bassenget flyter som en kork. Her kan du se hvordan ideen ble til realitet. Fuglestad sier at i ordinær åpningstid benyttes betalingsautomat på stedet.

– En vanlig dagplass koster 85 kroner for voksen (100 kroner i hovedsesongen) og 55 kroner for barn (80 kroner i hovedsesongen). Utenom ordinære åpningstider kan større grupper inntil 30 personer reservere egen tid i bassenget til svømmetrening, skoleavslutninger, lek, rekreasjon med mer, sier Fuglestad.

I hverdager er prisen for skoleklasser og organiserte idretter 750 kroner (to timer for inntil 30 personer). Privatleie utenom ordinær åpningstid koster 2000 kroner for en time (for inntil 30 personer).

Tre alternativer

Ifølge beskrivelsen i anbudet skal det flytende anlegget plasseres i Kolbotnvannet. Kommunen ønskes at det utredes tre alternativer for modellen:

  • Alternativ A: Basismodell med 25-meters basseng, garderober og fasiliteter for adkomst, billettering og vaktrom.
  • Alternativ B: Som alternativ A, men med tillegg i barnebasseng med oppvarming til 28 grader og tilliggende oppholdsplass for sittegrupper (foreldreplass), sauna (på samme flåte eller eventuelt ekstra flåte), plass for sittegruppe samt noe tribune ved 25-metersbassenget.
  • Alternativ C: Som alternativ A, men med bassenget begrenset til 12,5 x 8 meter.
SLIK KAN DET BLI: I forprosjektet for svømmehallen på Kolbotn har kommunen tegnet inn et hovedbasseng ved Kolben samt et flyttende basseng på Kolbotnvannet . Illustrasjon: Sweco/Ola Roald

Flyttende basseng med fem baner

Bassenget skal være utformet slik at det flyter med et fribord på en halv meter når vannstand inne i bassenget er ti centimeter høyere enn vannstand på utsiden av bassenget.

25-metersbassenget skal ha standard mål etter NSFs (Norges svømmeforbund) anvisninger med lengde på 25 meter og bredde på 12,5 meter som kan deles i fem baner på 2,5 meter.

Flat dybde på bassenget skal være på 1,6 meter. Det skal også utredes med 0,9 meter dybde i halvlengden slik at det kan godkjennes som opplæringsbasseng.

På hver kortende skal det være fem meters landareal. Langsidene skal ha landarealer i bredde på 2,5 meter. Startpaller skal være i henhold NSFs anvisninger.

Alle gangbaner skal ha antisklimateriale og bassenget skal ha et solid glassrekkverk i høyde på halvannen meter rundt hele flaten.

Oppvarming fra 1. mai til 30. september

Oppvarming av bassenger skal dimensjoneres for en mildere vanntemperatur på 25 grader, men skal også ha kapasitet til en vannvarme på 28 grader.

Denne kapasiteten skal gjelde i sommerhalvåret fra og med 1. mai til og med 30. september.

Anlegg som tilfredsstiller helårsdrift eller delvis helårsdrift skal tilbys som opsjon.

Les også: Tjern eller vann? Hva er riktig?

Skal utstyrres med rulletrekk

Bassenget skal utstyres med et solid rulletrekk, som effektivt vil hindre avdamping og varmetap og samtidig sikre bassenget på en god måte utenom åpningstid.

Tekniske rom skal integreres i den ene kortenden. Rulletrekket skal lagres i motsatt kortende. Trekket skal være så robust at barn kan gå på det uten å falle gjennom. Når det ikke er i bruk, skal det kunne rulles opp på en motorisert aksling i den ene kortenden av bassenget.

Tilkomsten, billettering, garderobene og svømmebassenget skal utformes etter gjeldende regelverk for universell utforming. 

Garderober med 124 skap

Garderobene skal være kjønnsdelte med god kapasitet for 100 publikummere per time, inkludert separat familie- og HC-garderober.

Garderobene skal som minimum ha 60 skap på herregarderobe og 60 på damegarderobe og 4 skap på familie-/HC-garderobene.

Dusjavdelingene skal ha minimum åtte dusjhoder i hver. Familie- og HC-garderober skal ha egne dusjrom. Garderobeanlegget skal ha kapasitet for to skoleklasser med lærere som skal kunne overlappe hverandre. Garderobene skal være utformet slik at de gir god flyt med tanke på tørr og våt sone.

Toalett skal være tilgjengelig i hver garderobe, i tillegg til to toaletter med inngang vendt mot svømmebassenget.

Garderobeanlegget skal legges slik at publikum må gå gjennom garderoben før de går i bassenget. Billettering skal anordnes før garderobeinngangen.

Maksimalt 20 millioner kroner i Arendal

Foreløpig er det usikkert hvor mye det flyttende bassenget på Kolbotnvannet vil koste. Prisen for anlegget i Arendal, som er bygget av det lokalet selskapet i Arendal, Lite-House AS, er maksimalt 20 millioner kroner.

– En tradisjonell svømmehall koster gjerne fra 200 millioner kroner, prisen for dette anlegget (Arendals prosjekt) er maksimalt 20 millioner kroner. Produksjonstiden er dessuten lav; fra bassenget blir bestilt til det står ferdig trenger vi bare fire måneder, sa styreformann og teknisk sjef i Lite-House, Claes W. Olsen, overfor tagarkitekter.no i 2017.

Her kan du se presentasjonen Lite-House har utarbeidet for å markedsføre prosjektet.

"Tar man med tomtekostnader, får man ti flytende svømmeanlegg for prisen av én svømmehall."

Lite-House AS, leverandør av flytende basseng i Arendal

I presentasjonen skriver de blant annet at "tar man med tomtekostnader, får man ti flytende svømmeanlegg for prisen av én svømmehall." Problemet kan imidlertid være at det må tas ytterligere hensyn til vanskelige grunnforhold på Kolbotn.

Oppegård kommune skriver i anbudet at alle hovedkomponenter til bassenget skal forankres til bunnen ved hjelp av kjettinger og egnede ankere.

Det antas også at bunnen i hovedsak består av mudder og leire, og at det vil være hensiktsmessig å benytte pæler som for eksempel skrupæler for å komme tilstrekkelig langt ned i fast grunn.

Dette forutsetter en grunnundersøkelse av bunnen for å prosjektere forankringen tilfredsstillende.

Oppegård kommune skal være ansvarlig for grunnundersøkelsen og leverandøren skal stilles ansvarlig for geoteknisk prosjektering.

284 millioner kroner vs. 61,5 millioner kroner

Oppegård Avis har tidligere skrevet at kostnadsrammen for Kolbotn svømmehall er på 284 millioner kroner (brutto) hvorav kommunens andel blir på 111 millioner kroner (netto). Bidraget fra tomten er anslått til å være 100-120 millioner kroner. Resten skal dekkes av spillemidler og momskompensasjon.

Vi har også skrevet at en enkel svømmehall uten tilleggsfunksjoner på Sofiemyr, ifølge estimatet fra mars 2017, ville koste kommunen 61,5 millioner kroner (netto).

Les også: Svømmehall og boliger som nabo

Satt i gang med detaljregulering

Områdereguleringen for Kolbotn sentrum har ikke innregulert noe felt eller anlegg for det flyttende bassenget på Kolbotnvannet.

BT3 + BT4: Det er også bestemt at nabotomten sør for Generasjonsparken (feltet BT4), som skal utvikles til enda flere boliger, skal ses på samlet i detaljreguleringen. Kilde: Områderegulering for Kolbotn sentrum, Oppegård kommune

Under planavklaringen for de såkalte feltene BT3 og BT4 (tomten til Generasjonsparken og nabotomten mot Kolbotnvannet) i juni 2018, skulle det flytende anlegget tas med i detaljreguleringen.

Men da saken om hovedprosjektet "Svømmehall Kolbotn" ble behandlet i kommunestyret 22. oktober i fjor, ble prosjektet "Flytende basseng på Kolbotnvannet" tatt ut av hovedprosjektet, som betyr at det skal kreves egen detaljregulering.

Ifølge kommunen var det også uklarheter rundt eierskap og rettigheter for Kolbotnvannet, og ikke minst hvilke reguleringsbestemmelser som gjøres gjeldende.

Detaljreguleringen for "Flyttende basseng på Kolbotnvannet" skulle bli satt i gang i slutten av januar i år som et samarbeid mellom Oppegård kommune og Sweco Norge AS.

Ifølge kommunen blir fremdriften i detaljreguleringen førende for fremdriften i prosjektet, som er delt i to ulike faser. 

Les også: Planlegger utendørs svømmeanlegg i Tussetjern

Dette skal gjøres i fase én

Fase én skulle starte i februar rett etter signert avtale, og skal etter planen være ferdig i vesentlig grad før 11. april og senest innen 1. mai i år.

– Fase én har ikke påbegynt ennå. Vi ligger langt etter skjemaet på grunn av utskifting i organisasjonen, sier prosjektlederen i kommunen, Per Magne Betten.

Prosjektets første fase gjelder prosjektering av de tre alternativene, med blant annet utvikling av design, geometri av flytedelen, landgang og adkomst på landside, tekniske systemvalg for vannbehandling og vannoppvarming.

Det skal også vurderes muligheten til arealer for soling rundt bassenget, i tillegg til minimum fem meter på kortender samt to og en halv meter på langsider.

Transport via Strandliveien eller Solbråtanveien

I fase én skal det også planlegges inntransport, riggplass og utsetting på Kolbotnvannet.

Som grunnlag for utredningen og planleggingen har prosjektet så langt tenkt riggplass syd for Kolben, med adkomst via Strandliveien fra vegnettet rundt Kolbotn eller adkomst fra Solbråtaveien.

Denne logostikken kan være utfordrende med tanke på modultransport, ifølge beskrivelsen i anbudet, og forutsettes derfor detaljert planlagt som grunnlag for kalkyle i forprosjektet.    

Les også: – Vi er redd for at det snart kan skje en ulykke i kulverten

Politisk behandling i juni

Ved avslutningen av fase én skal det foreligge en endelig forprosjekt med et skisse for anlegget, samt kalkyle, samt forslag til finansiering og budsjett som skal legges fram som politisk sak i mai eller juni i år.

Ifølge framdriftsplanen skal saken behandles først i formannskapet 5. juni før det endelige vedtaket fattes i kommunestyret 11. juni.

Det blir også etablert en arbeidsgruppe bestående av kompetente fagpersoner fra totalentreprenøren og kommunen. Ifølge kontrakten skal de ha ukentlige møter i oppstartsfasen, og ellers annenhver uke ettersom behovet for ukentlige møter avtar. Referatet skal sendes deltakerne senest 48 timer etter møtet.

Les også: – Dere har ikke kontroll

Fase to ferdig 20. mai 2020

Fase to, som er avhengig av positivt vedtak og gjelder bygging og installering av bassenget, vil etter kommunens framdriftsplan starte allerede i august i år og skal være ferdig innen 20. mai neste år.

Kommunen stiller ikke sikkerhet for denne fasen, ifølge unntaket i tilleggsavtalen for denne fasen.

Varighet for fase to kan kun avvike med to uker. Dersom fremdriften fraviker mer enn dette, vil det gis dagbøter.

Prisen for fase to blir en estimert pris. Kommunen aksepterer avvik fra oppgitt pris med på 20 prosent. Dersom det ikke forekommer programendringer i fase én, vil prisen utover den nevnte avviket på 20 prosent være leverandørens risiko og kostnad. 

Les også: Vil selge kommunale eiendommer for en halv milliard

Kum for vann og avløp og kabel for elkraft

I anbudet står det ikke noe spesielt om hvordan entreprenøren skal forholde seg til sumskogen med sine rødlistede arter og det sårbare Kolbotnvannet, men det presiseres at entreprenøren skal i fase to sørge for innhenting av de nødvendige tillatelsene til å gjennomføre prosjektet og er ansvarlig søker, inklusive ferdigattest til rett tid. 

Oppegård kommune vil selv etablere kommunikasjonskum på land med vann og avløp, samt kabel for elkraft som trekkes ut til anlegget.

Grensesnittet til totalentreprisen blir i vannkanten utenfor kommunikasjonskummen, i varerør hvor vann og avløp fra uteanlegget trekkes inn til kum.   

Utlyste på det europeiske markedet

"Beste pris på svømmehall er ikke nødvendigvis beste pris på det flytende anlegget. Her vil vi kunne måtte velge en tilbyder som har dyrere løsning på ett av anleggene fordi de har best totalsum", skrev kommunalsjef Ellen Wibe og rådmann Lars Henrik Bøhler i saksfremlegget i fjør høst da saken om Kolbotn svømmehall var politisk behandlet.

Basert på kommunens markedsundersøkelse er det kun én leverandør av flytende uteanlegg på markedet i Norge, og tilbydere er prisgitt at de både ønsker å være underleverandør, og at kjøper får god pris.

"Leverandøren selv har gitt uttrykk for at de foretrekker kontrakt direkte med kommunen. Kommunen har trolig bedre forhandlingskort, da vi kan velge å ikke kjøpe løsningen, men om det er en del av hovedanskaffelsen så må kommunen velge løsningen og leverandøren", skriver Wibe og Bøhler.

Leverandøren, ifølge kommunen, er et relativt lite selskap så om kjøper skal ha garantitid på et anlegg fra en liten leverandør, må det legges inn en kostnad for konkursrisiko hos underleverandør.

– Det er årsaken til at vi har utlyst saken på det europeiske markedet, sier prosjektlederen i kommunen, Per Magne Betten.

Han sier at kommunen har fått tilbud fra flere, men kan ikke kommentere saken ytterligere fordi tilbudene er under evaluering ennå.

Oppegård Avis følger opp saken. Les mer i Oppegård Avis neste uke.

Les også: Planlegger folkebad i sentrum

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Til toppen