LEVERTE TOPPRESULTATER: Hellerasten skole har gjort det veldig fra på årets nasjonale prøver. Spesielt bra har 9. trinn prestert i regning. Silja Germeten, fungerende rektor ved Hellerasten skole, er glad og stolt av de gode resultatene på skolen.
Nyheter
LEVERTE TOPPRESULTATER: Hellerasten skole har gjort det veldig fra på årets nasjonale prøver. Spesielt bra har 9. trinn prestert i regning. Silja Germeten, fungerende rektor ved Hellerasten skole, er glad og stolt av de gode resultatene på skolen. (Foto: Yana Stubberudlien)

Store forskjeller fra skole til skole

Nasjonale prøver for 8. og 9. trinn viser at elevene ved Hellerasten skole presterer best i Oppegård. Samtidig har kommunen skoler hvor hver fjerde elev på trinnet har de laveste kunnskapene i enkelte fag.

Denne høsten tok ungdomsskoleelevene nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 8. trinn, og lesing og regning på 9. trinn.

DE NASJONALE PRØVENE:

  • Ble innført i 2004 under Bondevik-regjeringen av utdanningsminister Kristin Clemet (H).
  • Målet er å kartlegge norske elevers ferdigheter i sentrale fag.
  • Gir skoler og kommuner kunnskap om hvordan elevene gjør det i lesing, regning og engelsk.
  • Resultatene fra nasjonale prøver på 8. og 9. trinn ble offentliggjort torsdag forrige uke.
  • Resultatene fra nasjonale prøver på 5. trinn blir offentliggjort 27. november.

Resultatene er klare og viser at Hellerasten skole har prestert best i Oppegård i engelsk og lesing på 8. trinn, og i regning på 8. og 9. trinn. Den lille skolen med rundt 200 elever har i tillegg oppnådd bedre resultater enn snittet, i fylket og landet, i alle de grunnleggende ferdighetene på begge trinn. Spesielt bra har skolens 9. trinn prestert i regning. Her ligger de på norsktoppen.

Sjekk tabellen

Sjekk tabellen vi har laget. Den er basert på tallene fra udir.no og viser resultatene fra høsten 2017/høsten 2018, slik at du kan se om skolen din har forbedret sine resultater fra i fjor eller ikke.

 

Elevenes resultater er regnet om til poeng på en fast skala der 50 er landssnittet på 8. trinn. Det nasjonale snittet er nok noe høyere på 9. trinn (53 poeng i lesing og 54 poeng i regning).

Du kan også sammenlikne resultatene på din skole med snittet i kommunen, fylket og landet. Vi har også tatt med snittet i Ski, til sammenligning.

Stolt av gode resultater

Silja Germeten, fungerende rektor ved Hellerasten skole, er glad og stolt av de gode resultatene på skolen. Hun tror elevenes gode resultater kommer av målrettet arbeid med grunnleggende ferdigheter.

STOLT OG GLAD: Silja Germeten, fungerende rektor ved Hellerasten skole. Foto: Yana Stubberudlien

– Vi fokuserer på vurdering for læring og bruker mye tid på læringsdialog mellom lærer og elev hvor man setter klare mål for læring slik at elevene vet hva de må jobbe med for å utvikle seg i fagene, sier Germeten.

Hun sier elevene utvikler bevissthet rundt hvordan de selv lærer, og lærer å bli mer selvstendige i egen læringsprosess.

– Vi har sterke fagseksjoner og legger til rette for samarbeid mellom lærere og refleksjon rundt fag, mål og vurdering, både innad på skolen og sammen med de andre skolene i Oppegård.

Takker Tårnåsen skole

Germeten takker også foreldregruppen ved skolen, og sier foreldrene støtter opp om elevenes læring og skolens arbeid, som rektoren mener er viktig.

– Når det er sagt, har elevene fra Tårnåsen barneskole et svært solid faggrunnlag når de kommer til Hellerasten, noe som vi bygger videre på. Vi har et ønske om å løfte elevene videre og ser av resultatene på nasjonale prøver, spesielt i regning på årets 9.trinn, at vi lykkes med dette.

Dette mener elevene

Oppegård Avis har snakket om nasjonale prøver med fire niendeklassinger ved Hellerasten skole, Kaja Flote (14), Silje Berger (14), Anine Johnsen (14) og Benedikte Hjetland (14).

De er selvfølgelig stolte av de gode resultatene og takker lærerne for innsatsen gjennom årene.

– Vi pugger litt, men ikke noe spesielt. Vi hadde jo veldig gode lærere på barneskolen (red. anm.: Tårnåsen skole) og vi har veldig gode lærere på ungdomsskolen. De bygger videre på det vi har lært tidligere. Vi har osgå et veldig bra læringsmiljø på skolen, sier jentene.

De påpeker også at skolen tilbyr hjelp til de elevene som sliter med enkelte fag.

– Vi har for mattegrupper samt grupper i engelsk og lesing til de elevene som trenger litt ekstra hjelp. Vi har også noe som heter studietid, det er på mandager etter skolen. Da er det lærere til stede som kan hjelpe oss med enkelte fag, sier de fire.

FIRE FRA 9. TRINN: Kaja Flote (14), Silje Berger (14), Anine Johnsen (14) og Benedikte Hjetland (14) fra Hellerasten skole. Foto: Yana Stubberudlien

Fem mestringsnivåer

På udir.no finnes litt mer detaljert statistikk rundt resultatene fra nasjonale prøver. Blant annet statistikk rundt andelen elever fordelt på fem ulike mestringsnivåer. Mestringsnivå 1 er lavest og 5 er høyest.

Ifølge denne statistikken er andelen elever ved Hellerasten skole som presterer på mestringsnivå 5 høyt. I tillegg har de svært få elever på de to laveste mestringsnivåene 1 og 2.

Mange på lavest nivå

Situasjonen ser annerledes ut på noen andre skoler i kommunen. Omtrent hver femte elev (21,5 prosent av elevene) på 9. trinn på Fløysbonn ligger på de to laveste mestringsnivåene i regning, mens snittet for kommunen er 10,5 prosent. Resultatene på Fløysbonn er også lavere enn snittet i fylket og landet forøvrig.

Omtrent hver fjerde elev (27 prosent) på 8. trinn på Ingieråsen skole er plassert på de to laveste mestringsnivåene i engelsk. Snittet i kommunen er på 20,9 prosent for nivå 1 og 2 her, mens andelen på Hellerasten skole er på bare 6,5 prosent.

– På individnivå

Kommunalsjef Jorunn B. Almaas forklarer at Oppegård kommunes målsettinger på nasjonale prøver er færrest mulig elever er på laveste mestringsnivå, men hun understreker at resultater fra nasjonale prøver vil variere fra år til år.

MÅLET: – Vårt mål på nasjonale prøver er at færrest mulig elever er på laveste mestringsnivå, sier kommunalsjef Jorunn B. Almaas. Foto: Yana Stubberudlien

– Når det gjelder Ingieråsen sine resultater i engelsk og lesing på 8.trinn, er dette variasjoner som kan forekomme, og det ikke finnes umiddelbare forklaringer på. Her må man se på resultatene på individnivå for å finne mulige årsaker, sier kommunalsjefen.

Hun legger til at skolen er i gang med å analysere resultatene og vil sette inn tiltak for å heve kompetansen til elevene.

Undervisningsvurdering

Almaas sier skolene bruker nasjonale prøver som underveisvurdering og til å tilrettelegge for tilpasset opplæring.

– Elevene på 8.trinn gjennomfører nasjonale prøver tidlig på høsten og resultatene sier noe om hvilke ferdigheter og kompetanse elevene har med seg fra barneskolen, sier Almaas. 

Samtidig påpeker hun at elever som ikke vil ha utbytte av prøven, kan søke fritak.

Det er ulik grad av fritak på den enkelte skole. Andelen elever i Oppegård som ble fritatt fra nasjonale prøver høsten 2018, har variert fra 1,6 prosent til 3,5 prosent per trinn, ifølge udir.no.

– De fleste resultatene er ikke sammenlignbare siden elevgruppen som gjennomfører prøvene ikke er den samme. Det er «sammenlignbare» resultater på fjorårets 8.trinn opp mot årets 9.trinn i lesing og regning, sier Almaas.

Les også: Mangler flere lærere i grunnskolen

Til toppen