SKAL LEGGES UT TIL OFFENTLIG ETTERSYN: I samsvar med bestilling fra kontrollutvalget, har Deloitte AS gjennomført en forvaltningsrevisjon av arbeidet med psykososialt skolemiljø i Oppegård kommune. Endelig rapport vil bli sendt over til Oppegård kommune for høring.

Nyheter Arbeidet med psykososialt skolemiljø

SKAL LEGGES UT TIL OFFENTLIG ETTERSYN: I samsvar med bestilling fra kontrollutvalget, har Deloitte AS gjennomført en forvaltningsrevisjon av arbeidet med psykososialt skolemiljø i Oppegård kommune. Endelig rapport vil bli sendt over til Oppegård kommune for høring. (Foto: Yana Stubberudlien)

Ulike rutiner for forebygging av mobbing på skolene

Grunnskolene i Oppegård kommune har ulike rutiner og praksis knyttet til varsling ved mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har det trygt og godt på skolen.

Dette kommer frem i en forvaltningsrevisjonsrapport som Oppegård Avis har fått innsyn i.

I samsvar med bestilling fra kontrollutvalget, har Deloitte AS nylig gjennomført en forvaltningsrevisjon av arbeidet med psykososialt skolemiljø i Oppegård kommune.

Revisjonen har undersøkt blant annet om skoleeier (red. anm.: Oppegård kommune) og den enkelte grunnskole arbeider systematisk for å sikre et godt psykososialt miljø, og gjennom dette forebygge mobbing for elevene i grunnskolene i Oppegård kommune.

Alle 10 rektorer og 237 av 325 lærere som fikk tilsendt undersøkelsen besvarte denne.

Utarbeidet felles rutiner

Ifølge rapporten har kommunen satt i verk en rekke tiltak for å implementere kravene i nytt kapittel 9A i opplæringsloven. I august i fjor ble det nemlig innført nye krav til skolene, blant annet med lovfesting av nulltoleranse mot mobbing og skjerping av skolenes aktivitetsplikt.

Et klart flertall av lærere som har besvart revisjonens spørreundersøkelse opplever det som tydelig når de skal gripe inn og når de skal varsle rektor ved mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har det trygt og godt på skolen.

Ulike rutiner og praksis på skolene

Samtidig viser undersøkelsen at skolene har noe ulik praksis for hvordan de jobber med aktivitetsplikten, noe som kan medføre risiko for ulik etterlevelse av lovverket.

Skolene har ulike rutiner og praksis knyttet til varsling ved mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har det trygt og godt på skolen. Bare halvparten av rektorene opplyser at deres skole har rutiner for å spørre eleven om hvilke tiltak eleven selv tror kan fungere, ifølge rapporten.

I tillegg varierer antallet aktivitetsplaner mellom skolene. Revisjonen mener dette kan indikere at terskelen for å lage aktivitetsplaner i saker der elever ikke har det trygt og godt på skolen kan være høyere på enkelte skoler enn andre.

Etter revisjonens vurdering kan det være risiko for at det er ulik forståelse og praksis knyttet til delpliktene i aktivitetsplikten. Revisjonen mener på grunnlag av dette at det kan være behov for å arbeide videre med å tydeliggjøre rutiner for å sikre at alle delene av aktivitetsplikten blir godt ivaretatt.

Revisjonen viser til nytt kapittel 9 A og direktoratets rundskriv Skolemiljø Udir-3-2017, og understreker at det skal være lav terskel for hva som skaper mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø.

Les også: Nekter å erkjenne lovbrudd

Ikke tilstrekkelig tydelig

Kommunens felles plan ved mistanke eller varsling om mobbing, Handlingsløypa ved mobbing, beskriver hvordan skolene skal håndtere mobbesaker. Etter revisjonens vurdering går det ikke tilstrekkelig tydelig frem av kommunens rutiner hvilke prosedyrer som gjelder for å undersøke og iverksette tiltak i tilfeller som ikke dreier seg om mobbing, men der det er andre årsaker til at en elev ikke har det trygt og godt på skolen.

Dette kan etter revisjonens vurdering medføre en risiko for manglende oppfyllelse av aktivitetsplikten i saker som ikke dreier seg om mobbing, men der skolene likevel har aktivitetsplikt.

Les også: Kjempet for sønnen i to år

Kommunens ansvar

Undersøkelsen viser at ikke alle skolene har skolemiljøutvalg som er sammensatt slik at elever og foreldre er i flertall. Dette er ikke i samsvar med kravene i opplæringsloven § 11-1a.

Undersøkelsen viser også at lærere ved en av skolene i kommunen svarer gjennomgående mer negativt på spørsmål om skolens systematiske arbeid med å sikre et trygt og godt skolemiljø og oppfølging av saker, enn lærerne ved andre skoler. Ved denne skolen har det den senere tiden vært utskiftninger i ledelsen. Revisjonen vil i denne forbindelse understreke skoleeiers ansvar for å sikre at kravene i opplæringsloven oppfylles.

Oppegård kommune jobber nå med en skriftlig tilbakemelding om eventuelle feil i de opplysninger som kommer frem i rapporten. Endelig rapport vil deretter bli sendt over til Oppegård kommune for høring.

Les også: Nytt mobbeombud for barnehage og grunnskole

 

Til toppen