HOGSTEN I KANTSONEN: Flere løvtrær ble saget ned langs Kolbotnvannet mandag 29. juni.

Nyheter Hogsten langs Kolbotnvannet

HOGSTEN I KANTSONEN: Flere løvtrær ble saget ned langs Kolbotnvannet mandag 29. juni. (Foto: Karen Lorch-Falch Lind)

Utbyggeren fikk grønt lys til å hogge ned titalls trær i kantsonen

Tidligere denne uken fikk Oppegård Avis flere meldinger fra innbyggerne som reagerer på at utbyggeren av Storebukta og Veslebukta hadde hogget ned flere løvtrær langs Kolbotnvannet, en til fire meter fra vannet. Det viser seg at utbyggeren har fått tillattelse fra kommunen.

HOGSTEN I KANTSONEN: Flere løvtrær ble saget ned langs Kolbotnvannet mandag 29. juni. (Foto: Karen Lorch-Falch Lind)
(Foto: Karen Lorch-Falch Lind)
(Foto: Karen Lorch-Falch Lind)
(Foto: Karen Lorch-Falch Lind)
(Foto: Karen Lorch-Falch Lind)
(Foto: Karen Lorch-Falch Lind)
(Foto: Karen Lorch-Falch Lind)
(Foto: Karen Lorch-Falch Lind)

Dette er selvsagt en parkifisering av den naturlige kantsonen og står i stil til Solon Eiendoms (red. anm.: utbyggeren på stedet) egne salgsillustrasjoner der det knapt finner et tre i kantsonen, men helt i strid med kravet i vannressurslovens paragraf 11 der det står at den naturlige kantsonen skal bevares på en slik måte at den økologiske funksjonen opprettholdes, sier leder i Naturvernforbundet i Nordre Follo, Marialla Nora Isabella Filberg Memo.

Hun påpeker at kommunen selv har nedfelt at det skal bevares en naturlig kantsone, men at dette tydeligvis er bare kakepynt og tomme ord.

Les også: – Byggeprosjekter ved Kolbotnvannet vil vi følge ekstra nøye med på

Kritisk til hogsten

Selv om det skulle være innenfor loven, går det ikke an å ødelegge naturen rundt Kolbotnvannet på denne måten, og særlig med tanke på utfordringene vi står overfor med å holde vannet friskt, sier Karen Lorch-Falch Lind fra Kolbotn.

Dette står i områdereguleringen for Kolbotn sentrum:

  • Kantvegetasjonen langs Kolbotnvannet og bekkeløp avsettes til naturområde for å bevare, styrke og i noen tilfeller reetablere kantvegetasjonen.
  • Avgrensning av områdene er basert på naturlig avgrensning mot byggesoner og veier, samt minimumsbredde for å oppnå god renseeffekt.
  • Undersøkelser viser at vegetasjonen i en kantsone gir god renseeffekt på overflatevann når den er minst to til tre meter bred. På erosjonsutsatt jord bør kantvegetasjonen være en del bredere.
  • Målinger viser store ulikheter, men ved fem meters bredde kan det bli holdt tilbake mer enn 30 prosent nitrogen, 50 prosent fosfor og 70 prosent partikler.
  • Som følge av dette er det avsatt en minimumsbredde rundt Kolbotnvannet og langs bekkedragene på fem meter.

Lind er kjent som initiativtaker til Den grønne byen ved Kolbotnvannet, som er en Facebook-side for alle som ønsker et rent Kolbotnvann, og at mest mulig natur og grønne parker bevares og utvikles i planene for det nye Kolbotn sentrum. Å verne om Kolbotnvannet med Veslebukta er av særlig prioritet.

  I alle offentlige dokumenter vi som innbyggere har tilgang til, og som våre lokale politikere vedtar i kommunestyret, som områdereguleringen for Kolbotn sentrum og detaljreguleringen for Veslebukta, skrives det side opp og side ned om hvor viktig kantvegetasjonen rundt Kolbotnvannet er og hvor godt den skal ivaretas. Det står om hvordan trærne stabiliserer kantsonen og hvilken sentral rolle trærne har for å holde vannet friskt, sier hun.

Lind påpeker at også i Planen for grøntarealer og offentlig rom i Kolbotn sentrum og rapporten fra BioFokus om Veslebukta, som ble bestilt på oppdrag fra Solon Eiendom, står det flere sider om hvor viktig kantvegetasjonen rundt Kolbotnvannet er og hvor godt den skal bevares og ivaretas.

Også skjer allikevel dette! Over ti friske løvtrær sages ned null til fire meter fra vannkanten. Veslebukta er kanskje det mest identitetsskapende området i Kolbotn sentrum, et lite stykke natur midt i sentrum med flytebrygge, utleie av kano og et grønt stort friområde til glede for små og store, sier hun.

Les også: Kloakkutslipp fra Kolben hemmeligholdt i ett år

Har fått tillatelse fra kommunen

Utbyggingskoordinator i Nordre Follo kommune, Wenche Aarvik, sier at i detaljreguleringen for Veslebukta, som ble vedtatt i fjor, tillates det å opparbeide en turvei langs Veslebukta. 

Solon Eiendom AS har fått tillatelse til å starte opp arbeidene på bakgrunn av en godkjent skjøtselsplan, sier Aarvik.

Hun påpeker at skjøtselsplanen er utarbeidet av Hageform AS, anleggsgartner og ETW- og TRAQ-sertifisert arborist (spesialist på beplantning).

I kommentarfeltet på Facebook skriver utbyggeren at det er regulert en gangvei/tursti i området, og at i detaljreguleringen har de flyttet den noe lengre vekk fra kantsonen for å bevare flere trær enn opprinnelig planlagt i områdeplanen.

BYGGER NYE BOLIGER: Prosjektet til Solon Eiendom AS, "Veslebukta – nye boliger ved vannkanten på Kolbotn", vil bestå av 56 selveierleiligheter fordelt på tre leilighetsbygg på fem boligplan. Det blir også bygget 14 townhouse ved Theodor Hansens vei. Kilde: Solon Eiendom AS

Råteskader og fremmede arter

Videre sier Aarvik at Solon Eiendom AS, Hageform AS og kommunen foretok en befaring i juni for å bli enige om framgangsmåten og hvilke trær som skulle bevares. Ifølge utbyggingskoordinatoren i kommunen er tiltakene vurdert i skjøtselsplanen.

– Bakgrunnen for at det felles trær er at flere av trærne har fremskredne råteskader og anses som risikotrær, og hvor tilstanden vil forverres på sikt. Flere av trærne var også fremmede arter som ikke ønskes i dette området.

Wenche Aarvik, utbyggingskoordinator i Nordre Follo

Bakgrunnen for at det felles trær er at flere av trærne har fremskredne råteskader og anses som risikotrær, og hvor tilstanden vil forverres på sikt. Flere av trærne var også fremmede arter som ikke ønskes i dette området, sier Aarvik.

Hun sier målet med skjøtselen er å sørge for at stedegen naturlig vegetasjon kan dominere området, som vier, svartor og pil, på lik linje som andre steder rundt vannet.

Les også: Sprengladning forårsaket fiskedød

Har ikke søkt om dispensasjon

Aarvik sier at ved større tiltak i kantsonen skal Fylkesmannen kontaktes for søknad om dispensasjon fra vannressurslovens paragraf 11. Kommunen mener dermed at tiltaket med hogsten i kantsonen var av mindre omfang. Det ble derfor ikke søkt om dispensasjon fra vannressursloven i forbindelse med dette.

Det aktuelle feltet i kantsonen skal være naturområde med følgende restriksjoner:

  • Kontinuerlig skjøtsel er viktig og skal foregå på følgende måte:
  • Tynning skal ikke være større enn at vegetasjonsbeltet fortsatt består som en skjerm. Tynning må ikke endre sammensetningen av plantearter.
  • Gamle trær nærmest vannkanten tas ut for å unngå at rotvelter forårsaker oppstuving og erosjon.
  • Hageavfall skal ikke deponeres i Kolbotnvannet eller dens nedslagsfelt.
  • Det tillates etablert bukter i vannkanten som utvider våtmarksområdet for ekstra rensing og mer biologisk mangfold.
  • I kantsonene mot vassdrag skal det opprettholdes et naturlig og variert vegetasjonsbelte med flere sjikt, som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr.
  • Kilde: Reguleringsbestemmelsene for  kantsonen i Veslebukta,  p. 5.2 Naturområde (o_GN 9)

I dette området foreligger det en vedtatt detaljreguleringsplan som åpner opp for å opparbeide en tursti langs Veslebukta med en kantsone på fem meter. Det er lagt inn reguleringsbestemmelser for hvordan turveien skal opparbeides og hvordan kantsonen skal skjøttes, sier Aarvik.

Hun sier videre at vannressursloven tillater skjøtsel av kantsonen så lenge man tar vare på de biologiske verdiene.

I vannressursloven står det at rydding og hogst skal skje på en så skånsom måte at de samme dyreartene og planteartene trives som før tiltaket ble gjennomført. I dette tilfellet har man ventet med hogst av trær til etter hekketiden, sier Aarvik.

Les også: – En hån mot naturen

Opptatt av hagerømlinger

Wenche Aarvik i Nordre Follo kommune sier at området langs vannet består av gamle hager som er mer eller mindre vedlikeholdte, og har en hel del hagerømlinger som må bekjempes. 

Flere steder i kantsonen har for eksempel utplantet kornell og diverse spiraea-arter skygget ut og fortrengt stedegen vegetasjon. For å kunne nullstille området i forhold til fremmede arter trenger man noen sesonger på dette arbeidet, sier hun.

Ifølge utbygginskoordinatoren utarbeides det nå en marksikringsplan for å sikre de trærne som skal stå igjen i anleggsperioden og når området er ferdig opparbeidet.

Les også: Målet om badevann innen 2030

Flere inngrep de siste fem årene

Marialla Nora Isabella Filberg Memo og flere andre lokale naturforkjempere har kjempet for bevaring av vegetasjonsbeltet ved Kolbotnvannet i mange år.

For fem år siden fjernet tidligere Oppegård kommune vegetasjonen like ved Kolben og på flere andre steder i kantsonen. På østsiden i bukten ved generasjonsparken ble busksjiktet fjernet helt ned til vannkanten, inkludert gamle oretrær med vegetasjonen rundt.

Tiltakene ble gjennomført uten tillatelse fra Fylkesmannen. Etter avsløringen måtte kommunen legge seg flat og beklage. "Fremtidige tiltak med skjøtsel i bukten vil ikke bli gjennomført uten å konferere med Fylkesmannen", lovet kommunen i 2015.

2015: Slik så området ved Kolben før og etter tiltakene.

Senere skrev Oppegård Avis om flere andre inngrep i regi av private utbyggere. Flere av disse tiltakene har fått grønt lys fra kommunen.

Tidligere i år har kommunen gitt utbyggeren av Storebukta tillatelse til felling av flere trær inne i den rødlistede sumpskogen for å etablere en gangvei over det fremtidige nærområdet ved Storebukta. Ifølge kommunen ble tiltakene gjort i henhold til detaljreguleringen for Storebukta, som er juridisk bindende.

Les også: – Ikke i strid med detaljreguleringen

Oppegård Avis har også skrevet at utbyggeren av Storebukta-prosjektet pumpet ut betydelige mengder anleggsvann rett ut i våtmarksområdet ved Storebukta i to uker i fjor vinter til tross for gjeldende miljøoppfølgningsplan (MOP) som ikke åpner for dette. Først to uker senere, onsdag 16. januar 2019, ble utslippet stoppet. Kommunen valgte å kreve dette etter en dialog med Fylkesmannen samme dag. Det viser seg at utbyggeren ikke har søkt Fylkesmannen om utslippstillatelse.

Les mer om saken her: Fra Kolbotn til Vestby og tilbake

Til toppen