STOROISEN: Skøyteisen ble etablert på Storo Storsenter for fem år siden og har blitt til en attraksjon for både store og små.

Nyheter Plastis vs. kunstis

STOROISEN: Skøyteisen ble etablert på Storo Storsenter for fem år siden og har blitt til en attraksjon for både store og små. (Foto: Storo Storsenter)

– Verdt hver eneste krone

Kunstisbanen ved Storo Storsenter har kostet dobbelt så mye som plastisbanen på Kolbotn, men sjekk forskjellen!

DETTE VAR PLANEN: Slik presenterte kommunen i begynnelsen av november i fjor planen for Vinterland på Jan Baalsruds plass. Illustrasjon: Oppegård kommune

Oppegård Avis har skrevet om prosjektet Vinterland til 680.000 kroner. I begynnelsen av adventstiden skulle kommunen sørge for følelsen av storby ved å anlegge en kunstisbane på minst 200 kvadratmeter på Jan Baalsruds plass.

Skøytebanen kom ikke på plass før 2. mars, og overflaten ble av plast istedenfor kunstis.

Oppegård Avis har skrevet at skøytebanen har stått omtrent ubrukt siden åpningen og at det ikke er noe gli på plastisen.

FRA KUNSTIS TIL PLASTIS: Slik ser Vinterland ut per i dag. Foto: Yana Stubberudlien

 

Les også: – Det føltes rett å slett ikke som at vi var på en skøytebane

– Verdt hver eneste krone

En kunstisbane på Storo Storsenter er på rundt 250-300 kvadratmeter og har en prislapp på litt over en million kroner, som er dobbelt så mye som prosjektet med plastisbanen på Kolbotn, men senterlederen angrer ikke i det hele tatt.

POPULÆRT MED KUNSTIS: Det er populært med skøyteshow på Storoisen, og enkelte dager sørger storsenteret for skøyteinstruktører fra Oslo Skøyteklub som kan hjelpe barn og voksne med å bli tryggere og bedre på isen. Foto: Storo Storsenter

 

– Tvert imot! Dette er verdt hver eneste krone. Vi etablerte en utendørs kunstisbane på storsenteret for fem år siden og det kostet oss litt over en million kroner. Driften koster oss mellom 300.000 kroner og 400.000 kroner per år, men vi gjør mye mer enn ved en vanlig drift. Vi preparerer banen to ganger om dagen og produserer vår egen is. Om sommeren bruker vi banen som golfbane, sier senterleder Unni Merethe Aasgaard.

Les også: – Kunstis var ikke et alternativ

– Passer ikke til norske vintre

Aasgaard sier at det ikke var aktuelt for dem å etablere plastisen.

POPULÆRT MED SKØYTESHOW: I slutten av januar i år var det et skøyteshow med Sonja Henie-tema, fremført av dansere fra Oslo Skøiteklubb og Christer Tornell som konferansier. I midten av februar var det et nytt skøyteshow på Storoisen. Foto: Oda Hveem, Storo Storsenter

– Dette har vi aldri vurdert for at vi vet at det ikke fungerer. Plastisbanene har alt for dårlig gli og passer ikke til norske vintre. På skøyteisen vår er det masse folk, spesielt i helgene. Da er det helt fullt her. I hverdagene får vi ofte besøk av barnehagene og skolebarna. Skøyteisen er veldig populært hos oss og vi stolt av den. Skøyteshowene hos oss er også veldig populære, og jeg vet at skøytedanserne og underholderne nekter å opptre på plastisen, så plastisen skulle aldri være et alternativ for oss, sier Aasgaard.

Levetid på minimum ti-femten år

TÅLER IKKE VÆRSKIFTE? Plastplatene svulmet opp og løsnet flere steder på banen. Foto: Sigbjørn Vedeld

Oppegård Avis har spurt kommuneadministrasjonen i Oppegård om hvor mye penger som skal settes av i driftsbudsjettet til det årlige vedlikeholdet av plastisbanen, men kommunen har valgt å ikke besvare dette spørsmålet.

Vi har skrevet at leverandøren anbefaler å vaske overflaten daglig eller etter tre-fire timers bruk for at overflaten har gli, i tillegg til dyprengjøring annenhver uke. Oppegård kommune skriver at de vasker nå banen to ganger per uke og har på glidemiddelet på fredager.

I dag kunne Oppegård Avis dokumentere at flere av plastbitene svulmet opp og løsnet, i tillegg til flere dumper med luft under platene og hakk på overflaten.

Vi har også prøvd å finne ut hva levetiden på denne type banen er. "Sintef-rapporten gir ikke noe bestemt levetid for den. Men, basert på det leverandøren og andre har erfart, regner vi en levetid på minimum 10-15 år", skriver kommunen  til Oppegård Avis.

Ski betaler over 250.000 kroner for driften

Driften av en plastisbane kan ikke sammenlignes med driften av en kunstisbane, men vi har alikevel sett på driftsutgiftene for kunstisbanen i nabokommunen Ski, som vi skal slås sammen med om drøye ni måneder.

Ski har ingen plastisbane, men de har investert rundt 7 millioner kroner i en kunstisbane (20x40 meter) i Ski idrettspark for noen år siden, og betaler Ski IL Hockey 250.000 kroner for den årlige driften av banen, ifølge styreleder Jan Thomas Birkeland.

– Snømåking og strømutgifter kommer i tillegg. Det vil åpenbart koste mye mer å opprettholde god kvalitet på kunstisflaten dersom det er mye nedbør i form av snø, og vinteren er mild og med mange varmegrader. Drift og vedlikehold av kjøleanlegget er også en kostnad som må tas med, sier han.

Kunstisflate i Ski for rundt 2 millioner kroner

Varaordfører i Ski, Camilla Edi Hille (V), sier nettoutgiftene Ski kommune fikk til kunstisflaten isolert sett var bare på rundt 2 millioner kroner.

– I Ski har vi bygd et nærmiljøanlegg som skal brukes tolv måneder i året, til både vinter- og sommeraktiviteter. Det er bedre å bygge kvalitet enn å bygge noe man ikke kan bruke, sier Edi Hille.

Hun påpeker at som leder av Ski Il Alliansen og Ski Il Ishockey er Birkeland fullt klar over at anlegget i Ski er et helårsanlegg, noe som selvsagt er dyrere enn om kommunen skulle bygge en mobil kunstis.

– Ski Il Alliansen deltok med sine ønsker for sommerflaten, og kjenner også de prosjektkostnadene, understreker Venstre-politikeren.

At helårsnærmiljøanlegget i Ski endte på denne prisen (red. anm.: 6-7 millioner kroner, ifølge Jan Thomas Birkeland), handler om flere ting, ifølge Edi Hille. Hun påpeker at sommeranlegget  hadde opprinnelig kostnad på 2,5 til 3 millioner kroner før det ble utvidet med en isflate.

– Nettoutgiftene Ski kommune fikk til kunstisflaten isolert sett var bare på rundt 2 millioner kroner.

Camilla Edi Hille (V), varaordfører i Ski

– Det ble bygget en svært dyr granittmur til fotballbanen som merkelig nok belastet prosjektet. Det ble også brukt kostbare konsulenter til å utrede alternativer i strid med kommunestyrets vedtak, og kommunen måtte kjøpe et nytt kjøleaggregat til 800.000 kroner. Hvis vi trekker fra kostnadene til sommerflaten, granittmur, tippemidler, momsrefusjon og midler vi fikk fra Sparebankenstiftelsen, er nettoutgiftene kommunen fikk til isflaten isolert, bare på rundt 2 millioner kroner. Det er billig for så mye glede og folkehelse, sier varaordføreren i Ski. 

Hun sier kunstisflaten i Ski har vært en knallsuksess fra dag én.

– Det myldrer av barn der. Det er en skikkelig gladsak og god folkehelse, sier 44-åringen. 

Les også: – Oppegård var sterkt advart mot dette kjøpet

 

 

Til toppen