Veteran sier farvel til borebransjen

I januar var det 40 år siden den nyutdannede maskiningeniøren Gunnar Pedersen (65) kom til Atlas Copco. Fjellsprengningsbransjen var ukjent farvann for 25-åringen, men for en som alltid har vært interessert i maskiner, teknikk, mennesker og brukere var utfordringen å lære seg litt om anleggsdrift. - Det må jo ha gått rimelig bra, sier mannen som i hele sitt yrkesaktive liv har vært knyttet til Atlas Copco. De siste 20 årene har han ledet Atlas Copco Anlegg og Gruveteknikk AS på Berghagen i Ski kommune.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen ble publisert for over 10 år siden.

På vårparten ga Gunnar Pedersen Atlas Copco-ledelsen i Stockholm beskjed om at han ønsket avløsning, og stillingen ble lyst ut. Etter tempoplanen skulle etterfølgeren ha vært klar 1. september, men prosessen er blitt noe forsinket. Med litt fleksibilitet fra begge parter kan skiftet komme før 1. desember.

- Ansettelsen er styrt fra Sverige, og selv om jeg ikke deltar i den, blir jeg ikke overrasket om min etterfølger snakker norsk eller svensk, sier Pedersen.

Nøktern og reflektert

Sindig, nøktern, reflektert og med begge beina godt plantet i bakken. Det er ord som brukes om Gunnar Pedersen. Karakteristikken kommer klart til uttrykk, når vi ber han beskrive hvordan finanskrisen har påvirket gruve- og anleggsselskapet fra slutten av 2008.

- Vi som har vært noen år i bransjen, har alltid opplevd opp- og nedturer i markedet. Det spesielle denne gang var at oppturen hadde vart mye lenger enn vanlig, og at man derfor ventet at nedturen også ville bli hardere. Jeg følte aldri nedturen slik, kanskje fordi vi aldri økte vårt utgiftsnivå i takt med det en høykonjunktur skulle tilsi. Derfor utløste finsanskrisen og bråstoppen i 2008 og 2009 heller aldri den store dramatikken hos oss. Vi hadde rekordomsetning i 2007, leverte bra resultater i 2008 og 2009, har fortsatt beholdt lønnsomheten og har ikke hatt behov for å ta drastiske beslutninger. Det er nok også berettiget å si at landet generelt opplevde en voldsom krisemaksimering, trolig for voldsom, sier Pedersen.

- Nå søker vi etter folk, salgsingeniører, mekanikere og servicefolk. Paradokset er at det er vanskelig å rekruttere, trolig et resultat av at de som har jobb beholder denne. Finanskrisen har nok ført til større stabilitet i arbeidsmarkedet, men generelt sett utdannes det for få ingeniører og fagarbeidere, mener han.

Revolusjon med hydraulikk

Pedersen beskriver sine 40 år i bransjen som spennende, lærerike og interessante. Tiden har gått utrolig raskt, trolig fordi han har hatt det privilegium å få jobbe i en bransje hvor den tekniske utviklingen har endret markedet totalt.

Atlas Copco feiret 100-årsjubileum i 1973. Det var i brytningstiden mellom luftdrevet utstyr og overgangen til hydraulikk. Amerikanske selskap som Gardner Denver og Ingersoll-Rand hadde i en årrekke vært toneangivende ved over- og underjordboring, og de styrte utviklingen. Senkboring hadde en solid posisjon i stordrift i gruver og steinbrudd.

- Utvikling av hydraulisk boreutstyr snudde opp/ned på alt. Europeiske selskap tok styringen i utviklingen. Da vannkraftutbyggingen i Norge skjøt fart fra midten av 1970-årene, og Atlas Copco kunne presentere nye hydrauliske rigger, tok vi tok hånd om underjordsmarkedet, sier Gunnar Pedersen. - Andre produsenter satte våre hydrauliske boremaskiner på riggene sine, men fellesnevneren var at denne tekniske utviklingen ble drevet fra Europa. Norden er nå i førersetet og driver tekniske utvikling i boreteknikk videre, mens amerikanerne aldri er kommet tilbake, sier Pedersen.

Skilsmissen med Sandvik

En av de største begivenhetene Gunnar Pedersen har opplevd, er skilsmissen mellom duoen Coromant borestål og Atlas Copcos borerigger. Produktene var som siamesiske tvillinger, men da Atlas Copco viste ambisjoner med å utvikle Secoroc borestål og borekroner, sprakk Coromant/Atlas Copco-alliansen.

- Ekteskapet hadde nok knirket i noe tid, men bruddet førte til at Sverige idag har verdens to ledende produsenter av hydraulisk boreutstyr. Sandvik henvendte seg til finske Tamrock som ble kjøpt opp. Historien viser at Atlas Copco og Sandvik er verdens største produsenter, sier Pedersen. - For oss ble utfordringen å bygge opp Secoroc i markedet, noe vi har gjennomført på en solid måte, sier Pedersen.

Selv om Atlas Copco har hatt en solid posisjon føler Pedersen at selskapet hele tiden har hatt sterk konkurranse i Norge. Andersen Mek. i Flekkefjord er en solid produsent av underjordsrigger, og Nemek var i mange år en stor konkurrent på overjords borevogner. I tillegg kommer en rekke andre europeiske produsenter. På borestålsiden har Boart hele tiden vist tenner.

Utviklingen

Pedersen gir den norske bergborer et godt skussmål. Samarbeidet mellom produsent og aktiv utøver blir fortsatt svært viktig når nye produkter skal utvikles. Han tror at infrastrukturprosjekter fortsatt vil gi godt grunnlag for aktivitet nasjonalt, men våre hjemlige aktører må vente mindre fokusering på nyutvikling.

- Alle produsentene som opererer i global målestokk, retter seg nå mot Asia-regionen. Nye fabrikker og forskningssentre for de store aktørene gror opp, og det blir behov for ny spissteknologi. Den vil i stor grad komme i takt med utviklingen i Asia, tror Pedersen.

På hjemmebane gleder han seg kanskje mest over at Atlas Copco fikk leveransene av boreutstyret til Sydvaranger med åpning av jerngruva i Bjørnevatn. - Jeg startet i en tid hvor senkboring var vanlig i anleggsdrift, og derfor er det morsomt å oppleve leveranse av slikt utstyr til norsk gruvevirksomhet, sier han.

Når dette trykkes faller det sammen med at offisiell åpning skjer i Sydvaranger.

Nyrestaurerte lokaler

Pedersen har sørget for at etterfølgeren i anlegg- og gruveteknikkselskapet kommer til et nyrestaurert anlegg i Berghagen. Hele 4. etasje i kontorfløyen er pusset opp i sommer. Riktignok er kontorene blitt mindre, men tekniske installasjoner er oppgradert, og det er lyst og trivelig.

Gruve- og anleggsavdelingen er allerede på plass, og om kort tid følger de ansatte i kompressor- og industriselskapene etter. Muligens også Berema som er det fjerde, selvstendige selskapet i Atlas Copco-systemet. Da vil alle enhetene bli å finne i samme etasje, mens resten av bygget leies ut til andre.

Verkedet bygges ut

I tillegg er verksted- og lagerbygget blitt utvidet kraftig. Det var absolutt nødvendig, for i takt med at virksomheten har vokst med Atlas Copcos industrielle oppkjøp, blant annet Dynapac, var verkstedene sprengt.

- Vi flyttet inn i nyanlegget på Langhus i 1978. Bygget ble senere solgt til driftsselskapet Berghagen Næringseiendom som leier ut til flere. Før vi fornyet leiekontrakten, stilte vi krav basert på våre behov idag med flere produkter, større produkter og en generell teknisk utvikling av maskinene. Sammen med eieren av anlegget er vi kommet frem til en meget god løsning, sier Pedersen.

Hva nå Pedersen?

Med en brennende interesse for jakt gleder Pedersen seg til å kunne bruke enda mer tid i skog og natur med jakthunden, en "stående fuglehund". Han kommer også til å tilbringe mer tid i nybygd hus på Galterud hvor både han og kona har sine røtter. Om familien blir mest der, i boligen i Leirsund eller i hytta i Trysil, tør han ikke spå.

- Alt har sin ende, selv om årene i Atlas Copco har vært fantastiske. Jeg frykter ikke lediggang når jeg går ut av aktivt arbeidsliv.

- Et hjertesukk på tampen, Pedersen?

- Det må være den politiske debatten hvor alle snakker om å bruke penger, men få eller ingen snakker om å tjene penger. Vi er kommet i ubalanse.

STILLING LEDIG:
Powered by Labrador CMS