Bekymret for pengebruken

NB: Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget ble først fremført fra talerstolen i kommunestyret i debatten rundt tertialrapporten og er gjengitt med tillatelse fra Trond Gram.

Ordfører, kommunestyre

Vi er flere i denne salen som har flere hatter på oss. Så også meg. Jeg er kommunestyrerepresentant, som er med på vedtak - for eller mot - investeringer. 

Som skal prioritere, saldere og sikre god balanse mellom behov og tiltak i en kommune med stram økonomi.

Og jeg er leder av kontrollutvalget, som skal sikre at kommunen etterlever sine egne vedtatte mål og retningslinjer. 

Det er som det siste jeg står her nå.

For vi etterlever ikke våre egne mål og retningslinjer i dag. Vi gjør faktisk det motsatte.

I flere av våre vedtak i forbindelse med behandling av årsregnskap og tertitalrapporter har kontrollutvalget uttrykt bekymring for den økende gjeldsgraden i kommunen.

Fordi kommunens gjeldsgrad de har siste årene vært en fortelling om en slags ballongferd - som går opp og opp og opp - men hvor vi til slutt risikerer at krasjlandingen blir ekstra hard.

For hør på disse tallene:

Ved utgangen av 2022 hadde Nordre Follo en gjeldsgrad på rundt 104 prosent. 

Riksrevisjonens anbefalte nivå når det gjelder lånegjeld, var på 75 % av driftsinntektene. Vi var med andre ord allerede den gangen langt unna anbefalte måltall.

Kommunedirektøren viste selv til at kommuner vi sammenligner oss med enten ligger på et nivå langt unna våre nivåer - eller er på vei nedover.

Allerede i 2023 og 2024 advarte kontrollutvalget mot denne utviklingen - også etter at vår revisor på det tidspunktet, Deloitte, advarte mot at Nordre Follos handlingsrom vil bli betydelig mindre fremover, om ikke kommunen reduserer investeringene.

Det vil ikke være midler til å opprettholde eller videreutvikle dagens tjenestetilbud, har revisor påpekt.

Det gjelder tilbud til barn, unge og eldre. Det gjelder utbygging som idretten nyter godt av. Det gjelder veier og formålsbygg.

Når vi samtidig vet at kommunestyrets eget vedtatte mål - at gjeldsgraden ikke skal overstige 109 prosent - er vesentlig lavere enn dagens gjeld legger opp til.

Da må det være grunnlag for å uttrykke bekymring.

Vi må samtidig ikke glemme kommunestyrets vedtatte mål at gjeldsgraden skal reduseres til 80 prosent av driftsinntektene innen 2033. 

Det er seks år til vil skal dit. Jeg tror ikke vi rekker det.

Det er mange som advarer mot utviklingen i gjeldsgraden. Kommunedirektøren gjør det, økonomidirektøren gjør det, revisor gjør det og kontrollutvalget gjør det.

Da er det på tide at også kommunestyret tar på alvor de signalene som sendes.

Vi skal ikke spare oss til fant, men vi må heller ikke stille oss i en situasjon hvor vi blir et konkursbo på randen av Robek-lista.

Det er vårt ansvar, som folkevalgte.

Trond Gram (Ap)