Kunstner: – Ski er litt stygt
Den lokale kunstneren Sven Espen Holm har mange gode fortellinger og malerier å vise fram. Samt en lokal kraftsalve.
Publisert
På Kolben er det nå en utstilling som viser Oslo sentrum fra starten av 1900-tallet. Holm har selv en nær relasjon til de skjebnene han har malt.
– Jeg har alltid vært en oslogutt og familien har bodd der i generasjoner. Da jeg var liten så fikk jeg en 50-øring og så tok jeg trikken ned til byen. Der så jeg med store øyne på alle bygningene og folka. Motivene har vel ligget latent siden da. Jeg er også glad i å fortelle historier, derfor har denne utstillingen kommet til, forteller Holm.
Utstillingen er på mange måter både en fortelling om arkitektur og økonomiske klasseforskjeller der veggene er dedisert øst- og vestkanten. Historie og kulturarv står kunstneren nært.
– Historien er for oss som røtter for et tre. Hvis vi mister den så ramler vi ved det minste vindpust.
Slått an
Utstillingen har blitt tatt godt imot blant lokalsamfunnet, selv om maleriene enn så lenge står utenfor hovedstaden.
– Jeg hadde en vernissasje med stinn brakke. Noen måtte til og med stå. Folk virker sultefora på historiefortelling. Det er kanskje lettere og morsommere for folk å tolke og tro på historier. I hverdagen må man forholde seg til all fakta og fortolke de på en annen måte, sier Holm.
Dette er Holms første, men ikke siste utstilling. Maleriene vil bli utstilt flere steder i Oslo utover høsten, og hvis du vil sikre deg et eksemplar opplyser Holm om at de vil bli solgt på auksjon rundt juletider.
– Jeg har malt og tegnet hele livet. Jeg har gått på gallerier og synes de norske kunstnerne som Taulow er utrolig inspirerende. Han kunne male en vegg og få den til å se interessant ut, forteller Holm om inspirasjonskildene han har kunstnerisk.
«Litt stygt»
Hvis han skulle malt virkeligheten i dagens samfunn i vårt område så har han motivet klart.
– Folk som går med handlevogn på kjøpesenter. Blanke øyne, mens man laster varer inn i biler på parkeringsplassen. Mye firkantede hus.
Maleren, som vanligvis sitter på Ingierodden, mener byggekunsten var vakrere for hundre år siden.
– Gårdene ved Svartskog og Fløysbonn er eksempler på fine hus. Fabrikken til Sætre er også et eksempel på et industribygg som er litt penere enn de firkanta kassene på Sofiemyr som er blitt bygget i nyere tid.
– Men er dette et revisjonistisk perspektiv å ha? For hva tenkte egentlig menneskene på starten av 1900-tallet om alle de nye byggene?
– Jeg tror arkitekturen kom litt inn i andre rekke for dem. Maskiner hadde gjort mange arbeidsløse på bygda. Mange var desperate etter et sted å bo i byen der det var arbeid. Skjønnhet er et luksusproblem, svarer Holm.
Det kunne likevel vært verre.
– Gamle Oppegård er ikke så verst med mange vakre villaer. Ski er litt stygt. Kolbotn har nok luft mellom byggene, så det er heller ikke så ille. Men jeg håper de ikke bygger høyhus her.
Fortellinger
På vernissasjen fikk de oppmøtte høre historiene bak maleriene, som blant annet er malt med inspirasjon fra gamle postkort. Den tidligere IBM-ansatte kunsteren har mange fortellinger på lager.
– Disse er murere som bygget blokkene som huset innflyttingen til byen. Så hadde man gutter som var på en måte lærlinger som løp mellom med verktøy og mursteiner til murerne. Dette var lang før HMS og slike ting kom på banen. En måte man kan skille østkanten fra vestkanten, fattig fra rik, er at de rike hadde råd til puss oppå mursteinen. Det tok ikke de fattige seg råd til.
Før neste historie bemerker Holm at en del av historiene har han blitt fortalt av andre, så det kan hende det finnes en skrøne som har blandet seg inn i fortellingen.
– Hvis du ser her på sidene av bygget så var dette dasser. Uten vann selvfølgelig, så man gjorde sitt fornødne i en bøtte. På natta kom nattmannen, også kjent som rakkeren, og hentet bøtta. Det er fra sønnene av disse mennene vi har uttrykket rakkerunge fra, smiler Holm.
