– Regn i dag hadde ikke vært bra

Lars Erik Andersen er leder for vei, trafikk, transport og kjørekontor i Nordre Follo og med det ansvarlig for vedlikeholdet av det kommunale veinettet. 

– I forbindelse med ekstremværet og de store nedbørsmengdene har vi vært ute og tømt sluk, renset sluk, gravd grøfter og tilført nye masser. De kommunale veiene har klart seg ganske greit. Det er verre med fylkesveien, forteller Andersen. 

Én ting er nytt

Andersen forteller til Oppegård Avis at de sitter på masse erfaringsbasert kunnskap på veinettet. Det gjør at de vet akkurat hva som skal prioriteres, når regnet kommer. Det er derimot en ting som er nytt. 

– Vi har masse erfaring og vet veldig mye om det lokale veinettet. Vi vet akkurat hvilke sluk som tetter seg, hvilke veier som går under vann, hvordan vannet beveger seg også videre, sier Andersen. 

De ekstreme nedbørsmengdene gjør at forutsetningene endrer seg. Vannet finner nå nye veier som det ikke har gjort tidligere.

– Det som derimot er annerledes nå er de ekstreme mengdene. Ved det siste regnskyllet så vi at terrenget var så mettet med vann at det ikke hadde noen steder å dra. Det førte til raskere oversvømmelser enn vi er vant med, og vannet fant nå andre veier enn vi er vant til. Det er absolutt noe å tenke over. Og det jobber vi med nå, forteller Andersen. 

– Hva hadde skjedd om det kom et nytt regnskyll i dag? Er vi bare heldige at det ikke kommer en ny bøtte nå? 

– Ja, regn i dag hadde ikke vært bra, sånn sett er vi heldige. Det ser også ut til at det blir en lengre periode med fint vær nå. Om det slår til vil ting tørke opp ganske raskt. 

Slik ødelegges veinettet

I Nordre Follo har vi sett store ødeleggelser på enkelte veier. Blant annet på Siggerud, men hvordan kan regn få en vei til å kollapse? Kan vi se flere slike tilfeller? 

– Jeg skal prøve å forklare enkelt hvordan en vei kan kollapse slik den på Siggerud gjorde. Vannet renner nedover og dersom man har en nedoverbakke med en sving i bånn ønsker vannet å fortsette rett frem. Altså inn, under veien. Da begynner vannet å grave seg inn i massene under veien. 

– Når vannet får stor fart og kreftene blir store nok, fjerner vannet massene veien ligger på. Da kan veien kollapse, forteller Andersen. 

En forutsetning at vannet er i bevegelse

På spørsmål om dette kan skje flere steder svarer ikke Andersen verken ja eller nei, men roten til problemet har han en oppfatning om. 

– Vi vet om risikoområdene på de kommunale veien. Så vi har sånn sett kontroll på hvor det er fare for denne type skader. Det som vi ser nå med disse store nedbørmengdene, er at selv med god drenering får vi oversvømmelser. 

– Grunnen til at det alltid er store problemer i Siggerud sentrum for eksempel, er at vannstanden i Langen er så høy at bekkeløpene oversvømmes for raskt. Uten at jeg er ekspert på dette området tror jeg at vi fremover må se på hva vi kan gjøre med vassdragene våre, sier han. 

Oppegård Avis lurer på om det kan få konsekvenser andre steder når vannet graver seg nye veier under bakken. Kan vi se andre steder kollapse også, kan vi være sikre på at ikke andre områder med for eksempel boliger ikke kollapser? 

Andersen mener det ikke er grunn for å være redd for mer dramatiske scenarioer. 

– For at vannet skal skape ødeleggelser må det være i bevegelse. Når det slutter å regne vil vannet som ligger under bakken ligge rolig, trekke ned, fordampe og forsvinne. Det er ikke store nok bevegelser over lang nok tid til at det skal være noe fare annet enn det man ser når det står på som verst, forteller Andersen.