En kostbar gladnyhet
Heldigvis hadde ikke dagens politikere råd til å vente lenge, skriver OAvis-redaktør Eskil Bjørshol.
Publisert
NB: Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Innholdet representerer skribentens meninger.
Et bredt politisk flertall vedtok i går å bevilge rundt 90 millioner kroner til det nye fotballanlegget på Sofiemyr. Dermed får både bredde- og elitefotballen et anlegg som dekker behovene deres, fra helt nødvendige fasiliteter for breddeidretten, til tribuner og infrastruktur som kreves for toppfotball.
Det er en ubetinget positiv konsekvens av gårsdagens politiske vedtak. Nå kan både dagens og fremtidens fotballspillere glede seg til å bruke anlegget.
Anlegget har vært ønsket i flere tiår og lovet i flere år. Underveis har det dukket opp uforutsette skjær i sjøen. Denne uken så det igjen ut til at prosjektet kunne bli utsatt eller nedskalert. Men denne gangen valgte politikerne å prioritere idrettens behov, selv om det koster kommunen dyrt.
Som tidligere frivillig fotballtrener jubler jeg på vegne av fotballen. Jeg vet hva denne avgjørelsen betyr i praksis. Og det er faktisk ikke snakk om et ekstravagant fotballanlegg. Det er snakk om et anlegg som dekker helt nødvendige behov.
Dagens politikere fortjener ros for å ta en vanskelig avgjørelse. Ved å bevilge 40 ekstra millioner kroner har de samtidig laget seg nye utfordringer. Hvor skal de tas fra? Hva må ofres? Det er jeg sikker på at vil bli behørig diskutert, både i kommunestyresalen til uken og ute i befolkningen.
Samtidig som jeg er glad på vegne av fotballen, klarer jeg ikke helt å fri meg fra tanken om at dette både kunne og burde vært løst tidligere og langt billigere.
I 2021 var budsjettet for Sofiemyr-prosjektet 30 millioner kroner. Det ble den gang skrotet fordi det laveste tilbudet var på rundt 60 millioner kroner. Fem år senere vedtas et nokså identisk prosjekt til 90 millioner kroner. Det er en økning på hele 50 prosent.
Det er vanskelig å slå fast nøyaktig hva kommunen kunne spart på å handle tidligere. Men én ting er sikkert: Det ble dyrt å somle.
Heldigvis hadde ikke dagens politikere råd til å vente enda lenger.
Eskil Bjørshol
Redaktør
