– Har politikerne i Nordre Follo fått Dory-syndromet?
Susann Faugli er ikke imponert over prioriteringene til lokale politikere.
NB: Dette er et debattnnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget ble først publisert på Facebook og er gjengitt med tillatelse.
Nå skal vi altså bruke 90 millioner kroner på en ny fotballarena på Sofiemyr. 42,5 millioner mer enn tidligere forutsatt.
Og ambisjonen? Å få den åpnet før kommunevalget i 2027.
Jeg har ingenting imot fotball. Tvert imot. Men når kommunedirektøren foreslår et anlegg til 55 millioner kroner som dekker breddeidrettens behov, og politikerne i stedet velger en løsning til 90 millioner for også å tilfredsstille elitefotballens krav, synes jeg vi må få lov til å stille noen spørsmål.
Hvorfor skal kommunen ta denne ekstrakostnaden?
Er sponsorer og annen privat finansiering vurdert?
Og hvordan forsvarer politikerne ytterligere 2,8 millioner kroner i årlige utgifter når kommunedirektøren selv advarer om at dette vil kreve omstilling i andre tjenester?
Så jeg begynner å lure på om noen har glemt at en kommune har ganske mange andre oppgaver også?
Vi har en eldre befolkning med økende behov for omsorg og tilrettelagte boliger. Vi har småbarnsfamilier som ikke nødvendigvis får barnehageplass i nærheten av lokalmiljøet sitt. Vi betaler høyere renovasjonsavgifter og får dårligere tjenester tilbake.
Og hvordan står det egentlig til med alt vi allerede har bygget?
Svømmehallene våre? Garderobene der skolebarn skal skifte og dusje? Inneklimaet i klasserommene? Det løpende vedlikeholdet av kommunens bygninger?
Jeg skulle gjerne sett en like stor politisk entusiasme for dette.
Men forebygging og vedlikehold er kanskje ikke så spennende?
Det blir jo ingen snorklipping av at en garderobe endelig fungerer som den skal. Ingen festtaler når ventilasjonen i et klasserom blir bedre. Og neppe noen store avisoppslag når en eldre innbygger får den hjelpen vedkommende trenger, før situasjonen blir akutt.
Likevel er det nettopp slike ting som avgjør hvordan det er å bo i en kommune.
Jeg sier ikke at vi aldri skal bygge nytt. Jeg sier at vi må kunne stille spørsmål ved prioriteringene.
For når kommunen har så stram økonomi at det må kuttes og omstilles i tjenestene, synes jeg innbyggerne fortjener en grundig forklaring på hvorfor akkurat dette prosjektet skal prioriteres nå.
Og hvorfor det er så viktig å rekke åpningen før neste kommunevalg?
Kanskje vi trenger litt mindre «Se hva vi har bygget!» og litt mer «Se hvor godt vi tar vare på det vi allerede har – og menneskene som bor her».
Og før noen kommer med argumentet om at «dette er jo forskjellige poster i kommunebudsjettet»:
Ja, det vet jeg.
Men hvem er det egentlig som vedtar budsjettet?
Det er jo nettopp politikerne!
Et budsjett er ikke en naturlov. Det er et uttrykk for politiske prioriteringer.
Og selv om investeringer og drift er forskjellige poster, betyr ikke det at de er uavhengige av hverandre. Nye investeringer kan gi både renteutgifter, avdrag og fremtidige driftskostnader.
Så når vi diskuterer hva kommunen har råd til, må vi vel også kunne diskutere hva politikerne velger å bruke pengene på?
Jeg begynner å lure på om vi har en gjeng lokalpolitikere som kunne vært statister i Oppdrag Nemo.
Litt som Dory, som er på vei mot et mål, men stadig lar seg distrahere av noe nytt og spennende.
For hvem har vel lyst til å bruke penger på kjedelig vedlikehold og forebygging når man kan bygge noe nytt, klippe snorer og holde festtaler?
«Ååå, se! Et nytt fotballanlegg!» 🐟
Susann Faugli
Innbygger
