Fire profiler i tenkeboksen
Disse fire er usikre på om de vil forplikte seg til fire nye år i kommunestyret.
Publisert
I Oppegård Avis´ store gjennomgang av kommunestyret har vi avdekket hvilke politikere som sier ja og nei til gjenvalg i 2027. Disse sakene finner du linker til nederst i denne saken.
Men det er også flere som er usikre. Vi har spurt de fire representantene som har uttrykt skepsis, om hvorfor de er usikre på sin egen fremtid.
Den mest prominente politikeren som er i tenkeboksen er Hege Blix Mortensen. Hun er for tiden utvalgsleder for oppvekst, idrett og kultur og dermed en sentral del av dagens Høyre-ledelse. Nå er det usikkert om hun fortsetter.
– Må gjøre en grundig vurdering
I en e-post til Oppegård Avis forklarer Blix Mortensen hvorfor.
– Jeg er fortsatt i tenkeboksen når det gjelder en ny periode, og har ikke tatt noen endelig beslutning. Jeg synes det er meningsfullt å få bidra i utviklingen av Nordre Follo, og jeg setter stor pris på tilliten jeg har fått gjennom vervene mine. Vi har en utrolig bra Høyregruppe, med mange dyktige og engasjerte mennesker som jeg setter stor pris på å samarbeide med.
Krevende tidslogistikk kan stikke en kjepp i hjulet for videre politiske arbeid.
– Det å gå inn i fire nye år er en stor beslutning. Jeg har en krevende jobb i Forsvaret ved siden av politikken, og jeg må gjøre en grundig vurdering av hvordan jeg ønsker å prioritere tiden og kapasiteten min fremover. Derfor vil jeg bruke litt mer tid før jeg bestemmer meg, skriver Mortensen.
– Tidkrevende og litt slitsomt
Arbeiderpartiets Trond Gram er også i kanskje-gruppen. Han har de siste årene sittet i opposisjon, men har har også vært leder for kontrollutvalget i kommunestyret.
Også her handler det om tid.
– Det å være lokalpolitiker og dermed tillitsvalgt for kommunens innbyggere er et stort privilegium som jeg har satt pris på gjennom to perioder. Først som medlem av kontrollutvalget og de siste tre årene som medlem av kommunestyret og leder av kontrollutvalget. Det er lærerikt og meningsfullt og noe jeg har satt pris på å være med på. Samtidig er det tidkrevende og tidvis litt slitsomt. Derfor har jeg ikke helt landet på hva jeg kommer til å svare når jeg skal snakke med valgkomiteen. Det skal skje ganske snart, så jeg kommer til å ta stilling til dette i nær fremtid, forteller Gram til OAvis.
Også en annen Ap-slugger har gitt beskjed om at han trenger mer tid før han tar et endelig valg. Det er Shahram Ariafar. Han ønsker på nåværende tidspunkt ikke å kommentere hvorfor han ikke har bestemt seg.
Usikker Venstre-mann
Den siste på kanskje-listen er Venstre-politiker Even Ifar Fossland, som sammen med Nesanet Hailemariam og Camilla Hille har utgjort Venstre-troppen i denne perioden. Nå er det usikkert om det blir mer politikk på en stund. Som mange andre småbarnsforeldre sliter han med tidsklemma.
– Det handler mye om tid. Jeg har barn på fire år og åtte måneder og å drive politikk krever mye tid, spesielt i et lite parti hvor vi ikke er så mange som kan fordele oppgavene. Usikkerheten handler også mye om dårlig samvittighet ovenfor velgere som stemmer på Venstre, at man ikke rekker og sette seg så godt inn i alle saker som man ønsker, man må «velge» litt hvilke kamper man skal ta og lese seg opp på, forklarer Ifar Fossland.
Avslutningsvis har han et par «varsko her» å komme med.
– Jeg synes en god debattt er kjempegøy, men opplever oftere og oftere at visse, hvis navn eller parti ikke trengs å nevnes, bryter med god skikk, og debatterer på en måte som fordummer hele saken, både i kommunestyret og i media. Det gjør det litt umotiverende å drive med politikk.
Han fortsetter:
– Jeg prøver å bruke AI på en fornuftig måte for å klare å lese alle saker, forstå sakene bedre, finne informasjon som kanskje ikke står i saken eller som henvises til et annet dokument eller plan, men også det tar mye tid. Å drive med lokalpolitikk skal så klart kreve at alle setter seg grundig inn i saken, og det krever store og tunge dokumenter, men jeg mener likevel at det finnes en måte som vi ikke har sett enda, som gjør at vi ikke trenger 1.000 sider til hvert eneste møte. Det tror jeg er med på å gjøre folk i småbarnsfasen redde for å stille til valg, advarer han.
