Nådde målet: – Var egentlig bare en kamp om å overleve

Jon Breivold fra Greverud kjempet seg til en knallsterk 14. plass under Ironman-VM i Kona, på Hawaii. Nå tar han oss gjennom det over åtte timer lange løpet i varmen som startet med 3800 meter svømming i Stillehavet. 

– Ja, hvor skal en starte? Først og fremst utrolig kult å være på Hawaii og oppleve stemningen i triatlonsportens vugge. Selve konkurransen startet vel litt som ventet med at jeg havnet et stykke bak på svøm. Lå komfortabelt i en gruppe som gikk litt saktere enn det jeg ønsket, så jeg kom opp av vannet litt over 10 minutter bak førstemann, sier han. 

Fikk aeroteip i drivverket 

Ut av skiftesonen etter svømmingen var Breivold blant de siste som kom opp av vannet og dermed var oppgaven de neste 180 kilometerne på sykkel å plukke ryttere. For at han skulle nå målet om en topp 15-plassering, må han ta igjen 35 stykker. Da er minuttene dyre. 

– Jeg følte meg veldig bra ut på sykkel, men åpnet forholdsvis kontrollert i visshet om at man må betale med renter på slutten om man starter for hardt, spesielt med de forholdene som er på den øya der. Etter cirka ti kilometer løsnet en av aeroteipene jeg har på leggene og satt seg fast i drivverket, så da måtte jeg hoppe av sykkelen, få løs teipen og komme meg videre. Ikke optimalt, men tror ikke jeg tapte noe særlig mer enn halvannet minutt på det.

– Kom meg på sykkelen og begynte å plukke utøvere. På vei inn til byen igjen etter vending møtte vi på en vegg av motvind, og på det strekket tok jeg igjen ganske mange som hadde fått hammern. Begynte å merke kjøret de siste 30 minuttene på sykkel, så tok det litt roligere inn mot løp for å ikke være stokk stiv ut på løp, forteller Breivold til Oppegård Avis. 

Var iskald i varmen

Etter 180 kilometer på sykkel klokket Breivold inn den 6. beste sykkeltiden blant samtlige deltakere. Det hadde også gitt avkastning på resultatlisten. Breivold starter maratonet på en 19. plass. Kun fire plasseringer unna målet. 

– På løpingen hadde jeg i begynnelsen fokus på å holde igjen, kjøle meg ned og få i meg væske og karbohydrater. Følte meg veldig sterk de første 12 kilometerne, men når vi kom inn på Queen K og skyene forsvant ble det med ett mye tyngre. Derfra og inn var det egentlig bare en kamp om å overleve.

Breivold holdt hodet kaldt, vel vitende om at mange kan gå på en smell mot slutten av en Ironman, noe den norske kvinnen Solveig Løvseth gjorde bare en kilometer før mål. Løvseth lå an til å vinne kvinneklassen, men kollapset fullstendig. Løvseth kom seg opp på beina og endte til slutt på en åttendeplass. Breivold unngikk derimot den fryktede megasmellen. 

– Jeg var imidlertid ikke den eneste som fikk det tøft, så de fleste rundt meg løp ikke særlig mye fortere. Tenkte hele tiden at jeg måtte holde litt igjen slik at jeg ikke skulle gå på en megasmell og ødelegge hele konkurransen.

– Mot slutten økte jeg farten (føltes i alle fall slik, realiteten var nok at jeg holdt farten og de andre løp tregere) og tok igjen fire stykker de siste ti kilometerne. Dermed klatret jeg fra 19. til 14. plass (han som ledet måtte bryte) og nådde det litt hårete målet jeg hadde satt meg om topp 15. Temmelig digg å få ut det man er god for på den største scenen! sier Breivold til lokalavisen hjemme i Oppegård. 

Saken fortsetter under bildet.

Hva nå, Breivold?

Breivolds triatlonkarriere startet med en seier i Norseman. Etter å ha vunnet Norseman tre år på rad ble målet å kvalifisere seg til VM som profesjonell Ironman-utøver, etter å ha fullført et VM som proff ble målet en topp 15-plassering i VM. Det har han nå klart. 

Kristian Blummenfelt kom på en åttendeplass og Gustav Iden var nær å vinne hele VM, men endte til slutt på en andreplass. 

– Du var jo ikke langt bak Blummenfelt her, får du lyst til å ta han?

– Grunnen til at jeg var nær Blummenfelt her var at han gikk på en smell. Realiteten er at han fortsatt er ganske mye bedre enn meg, og det skal ganske mye til for at jeg skal komme opp på det nivået med det svømmenivået jeg har. Men jeg ser jo at jeg nærmer meg den absolutte verdenstoppen i triatlon, og det er gøy, forteller han til Oppegård Avis. 

Langdistansetriatlon er en krevende idrett å satse på. Utstyret er dyrt, reisene er mange og antallet treningstimer er høyt. Det er enkelt og greit en svært komplisert idrett å kombinere med arbeidsliv og økonomi. 

– Er det noen sponsorer i sikte slik at du kan satse videre?

– Man blir motivert når det går bra, men samtidig må man også klare å få endene til å møtes i hverdagen. Det er ikke bare bare når man driver med triatlon og ikke er blant de aller største stjernene, så jeg er helt avhengig av sponsorer for å kunne satse på det øverste nivået. Per nå har jeg ingen nye sponsorer i sikte, men jeg skal jobbe litt framover for å se om det er mulig å få til et år til med satsing og prøve å komme seg topp 10 i VM, avslutter Breivold.