Saltstraumen og kommunebudsjett – mer likt enn du tror

NB: Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter til spalten «Slik har vi det nå».

I sommer var jeg i Bodø og på ribtur i Saltstraumen. Hva har det med kommuneøkonomi å gjøre, tenker du kanskje?

La oss snakke litt om Saltstraumen. Verdens sterkeste tidevannsstrøm. Hver sjette time presser 400 millioner kubikkmeter vann seg gjennom et smalt sund – og det går unna. Det er kaotisk, kraftfullt og helt umulig å kontrollere. Litt som budsjettmøtene våre, kanskje.

I Nordre Follo står vi igjen foran en ny budsjettprosess. Det er den tiden på året hvor Excel-arkene går varme og vi børster støv av kalkulatoren. Vi lokalpolitikere går inn i budsjettbobla og kommer ikke ut før i desember.

Forskjellen? Saltstraumen er ganske så forutsigbar. Den kommer og går med klokka.

Kommunebudsjettet? Vel, det kommer og går det også, men med politiske prioriteringer, inntektsprognoser og en god dose kaffe.

Og akkurat som Saltstraumen, kommer pengene fra staten i statsbudsjettet med voldsom kraft – men bare i korte, uforutsigbare pulser. Vi står klare med bøtter i håp om at de fylles, men ofte føles det som om vi får mer skvulp enn straum. Så også i år.

Når vi har dekket utgifter til lønns- og prisvekst, demografiendringer og allerede eksisterende krav og normer, sitter vi igjen med litt til overs. Helt til vi husker på at kostnader til renter og avdrag, ja de må dekkes av frie inntekter. Altså starter vi på minus når regjeringens «satsing» på kommunene er levert.

Fisk og fugl som lever i og ved Saltstraumen vet at når tidevannet kommer, da fylles matfatet opp. Slik er det ikke med statsbudsjettet. Matfatet fra regjeringen er nesten tomt når vi får det servert. Det oppleves mest om at tidevannet bare går ut, ikke inn med den «næringen» kommunene trenger.

Vi er en kommune i vekst og vi trenger blant annet å vedlikeholde eksisterende bygg, vi må bygge nytt, eldreomsorgen må styrkes og vi har et økende utenforskap som må prioriteres. Samtidig har vi et budsjett som der det er like lite rom for bevegelse som flytedrakten jeg hadde på rib-turen i Saltstraumen.

Men selv om pengene er få og ønskene mange, må vi ikke glemme én ting: Vi må fortsatt utvikle oss. Vi må investere i fremtiden.

Vi kan ikke bare sitte stille og vente på bedre tider. Vi må investere – klokt og målrettet – i det som gir oss mest igjen. Det handler om å bygge for framtida, ikke bare lappe på fortida. For hvis vi slutter å tenke fremover, da blir det virkelig dyrt i lengden. Vi må tørre å tenke fremover – selv når Excel-arket skriker «NEI!» og kalkulatoren går tom for batteri.

Vi har snudd på hver stein. Vi skal regne, justere og diskutere så mye at budsjettmøtene antakelig kvalifiserer som utholdenhetsidrett. Og midt i alt dette prøver vi å huske hvorfor vi gjør det: For fellesskapet. For barna. For de eldre. For de som trenger oss mest.

Så ja – det blir stramt. Det blir kompromisser. Det blir noen «dessverre, ikke i år»-beskjeder. Men det blir også kreativitet, samarbeid og vilje til å få mest mulig ut av hver krone. For selv om lommeboka er slunken, er engasjementet stort. Og det er kanskje den viktigste kapitalen vi har.

Vi som styrer i Nordre Follo er optimister og fremtidstenkende. Vi tror på samarbeid, nytenkning, på kloke prioriteringer og litt mer handlingsrom etter tøffe omstillingsprosesser. For selv om strømmen er sterk, så kan vi navigere i den – med litt humor, kløkt, litt mot og en god dose realisme.

Så neste gang du hører "rammebetingelser", "inntektssystemet" "økonomi- og handlingsplan", tenk på Saltstraumen. Det er vilt, det er vakkert, og det går an å manøvrere seg gjennom. Og det går over – helt til neste gang.

Så kjære innbyggere: Takk for at dere heier, spør, utfordrer og bryr dere. Vi lover å gjøre vårt beste – med kalkulatoren i hånden, blikket mot framtida og hjertet på rett plass.

Cecilie Dahl-Jørgensen Pind,
ordfører (Opptatt av både politikk og tidevann)