– Vi har en plan
Ordfører Cecilie Pind vil på ingen måte at Kolbotn skal bli en «eldreghetto» og planlegger for en alders-mix.
«Kolbotn sentrum – en fremtidig «eldreghetto»?», skrev Olav Klungreseth i et leserinnlegg på OAvis.no i 2017.
I 2019 dukket begrepet 1410 Gamlebyen opp i flere artikler i Oppegård Avis, og i 2020 konkluderte arkitekt Gaute Brochmann med at «eldre-ghettoen Kolbotn er en varslet krise».
– Vi har en plan
Nylig ble begrepet «eldre-ghetto» og Kolbotn aktualisert på ny, i en større artikkel på forskning.no. Artikkelen er både åpen og vel verdt et besøk.
Av det som kommer frem av nyheter i artikkelen, er at nåværende Nordre Follo-ordfører, Cecilie Pind, svarer på det som kan leses som kritikk.
Blant annet siteres Pind på følgende:
– Vi har en plan. Vi planlegger for at vi skal ha et liv for andre enn eldre i det samme området og ønsker å tiltrekke oss flere barnefamilier. Det er en utfordring for oss som reguleringsmyndighet at vi ikke kan stille krav inn i prosjekter som ikke er våre egne, sier Pind.
Hun sier også dette om konseptet «leie til eie»
– Vi kan ønske oss en miks i boliger, men vi kan for eksempel ikke bestemme at en viss andel skal være leie til eie. Jeg opplever likevel at flere utbyggere er mye mer opptatt av dette med sosial bærekraft nå enn for bare tre-fire år siden, understreker hun.
– Tatt ut av en lengre debatt
Da vi konfronterer Pind med uttalelsen, med mål om enda mer kjøtt på beinet i debatten, ber vi henne greie ut om følgende to spørsmål:
1. Hva skal til for å kunne kreve av utbygger at en viss del av leilighetene skal være av «sånn og sånn-format»?
2. Du siteres på at dere «har en plan og at dere planlegger for at dere skal ha et liv for andre enn eldre i det samme området og ønsker å tiltrekke oss flere barnefamilier». I saken er det ikke skrevet noe om hva denne planen er.
– Jeg har fått lest gjennom artikkelen på forskning.no og mine sitater er tatt ut fra en lengre debatt jeg deltok i på Deichmann, så det tatt litt ut av kontekst, begynner hun til OAvis.
«Mixed housing»
Ordføreren tar seg derfor god tid til å forklare OAvis-lesere hvordan hun ser på innholdet i saken på forskning.no.
– Fortettingen i Kolbotn sentrum har skjedd i flere trinn og i siste fase av sentrumsutviklingen er det lagt større vekt på variasjon i boligtyper, med townhouse og rekkehus i miks med leiligheter, inkludert større leiligheter på bakkeplan med barnefamilier som målgruppe. Dette ser vi i Storebukta og Veslebukta. Og det planlegges også for en boligmiks i andre prosjekter i kommunen. Vi vil se på såkalt « mixed housing», som for eksempel kan kombinere omsorgsboliger, familieboliger og ordinære boliger for salg, som sammen kan skape fellesskap mellom innbyggerne uavhengig av alder og funksjonsnivå. Så kan vi ikke klare det i alle områder, blant annet fordi vi videreutvikler i allerede etablerte nabolag, begynner hun.
Må bygge mindre
Løsningen kan være å bygge mindre enn det vi til nå ha blitt vant med.
– Prisnivået i Kolbotn sentrum og i kommunen, er selvsagt en utfordring både for unge førstegangskjøpere, barnefamilier og eldre uten stor formue/enebolig som innbytte. De eldste blokkene ble bygget for mellom 25-30 år siden. Gjennomsnittet på leilighetene er større enn det som bygges i dag. I tillegg ligger blokkene inntil Kolbotn skole og barn som evt bor der har bilfri skolevei. Andel barn i disse blokkene kjenner vi ikke, men vi kan forvente et større aldersmangfold etter hvert som nye og mer moderne og attraktive leiligheter kommer på markedet, mener Pind.
Hun peker blant annet på en boligpreferanseundersøkelse gjort i Bergen, der omlandskommuner var inkludert, viser at flere barnefamilier enn først antatt ønsker å bo i leiligheter. Det er et interessant funn ifølge ordføreren.
Vi skal nå gjennomføre en liknende undersøkelse for å bedre vite om vi bygger de rette boligene også fremover. Kolbotn skole er restaurert og utvidet – noe som gjør det attraktivt for barnefamilier å flytte inn i de eneboligene eldre flytter fra. En faktor som er viktig i by og tettstedsutviklingen for å sikre levende lokalsamfunn er blandingen av ulike formål. Næring, offentlig- og privat tjenesteyting, boliger av ulik størrelse og karakter, skriver Pind til Oppegård Avis.
En «seniorkraft»
Ordbalandingen eldre og ghetto er hun heller ikke veldig fan av.
Vi må også se på eldre som en ressurs. I forbindelse med rullering av kommuneplanen har vi fått merknader fra flere pensjonistforeninger i kommunen. De ønsker å kalles og å sees på som en «seniorkraft». De er en ressurs i samfunnet – høyt utdannet, god helse, samfunnsengasjerte. Det er ikke slik at eldre bare er en bruker av samfunnstjenestene og ikke gjør noen ting. De er en stor ressurs og bruker byen og tettstedet aktivt. Samfunnet må endre holdningen til eldre.
Helt avslutningsvis toucher hun også innom spørsmål én fra OAvis.no.
– For at kommunen skal kunne kreve en gitt type boliger, må det en lovendring til, men vi kan for eksempel regulere et område til et gitt formål. I egne prosjekter kan vi bestemme mer. Likevel er det min klare oppfatning at flere og flere utviklere har fokus på sosial bærekraft og tenker nettopp genenrasjonsmiks i prosjektene sine.
