Rus blant unge i Oppegård

JOBBER MED FOREBYGGING: Kommunalsjef Jorunn B. Almaas, SLT-koordinator Carina Hersjedal Skjellum og helsesykepleier Bjørg Grutle Stavland.

– Snakk åpent om rus

– Vi må bare erkjenne at rus er veldig lett tilgjengelig i Oppegård og at ungdommene helt sikkert kommer til å bli tilbudt rusmidler, sier helsesykepleier Bjørg Grutle Stavland (59).

Publisert

Grutle Stavland har jobbet som helsesykepleier på ungdoms- og videregående skolene, og på helsestasjonen for ungdom i kommunen i tolv år.

Hun mener det viktigste er å snakke med ungdommene om rusmidler på en måte som gir dem et mer reflektert og kunnskapsbasert syn på alkohol og andre rusmidler.

– Vi vet at ungdommene i Oppegård tester en del narkotiske stoffer, men det er helt umulig for oss å si noe konkret om omfanget av dette. Det viktigste er å forberede ungdommene, snakke med dem om konsekvensene og styrke dem slik at de tror på egen vurderingsevne og tar riktige valg for seg selv når de blir tilbudt rusmidler, sier Grutle Stavland.

Les også: – Rik tilgang på spesielt cannabis, kokain og MDMA

Viktigste støttespillere

– Foreldrenes rolle bør ikke undervurderes. De er de viktigste støttespillerne for ungene sine. Det er derfor veldig viktig å ha en god relasjon til ungdommen og ha åpenhet rundt dette temaet, sier kommunalsjef Jorunn B. Almaas.

      Rus blant unge i Oppegård:

  • Det er rundt 2% som drikker alkohol hver uke, mens ca. 60% oppgir at de aldri har drukket alkohol. På slutten av ungdomsskolen har omtrent én av fire opplevd å ha vært beruset.
  • 1-2% sier de har prøvd hasj eller marihuana på ungdomstrinnet. Bruken av slike stoffer øker derimot betydelig gjennom tenårene. Stoffer som kokain, ecstasy og heroin har marginal utbredelse.
  • 9% gutter og 5% jenter på ungdomstrinn har blitt tilbudt hasj eller marihuana flere ganger i løpet av det siste året, mens 11% gutter og 8% jenter har blitt tilbudt disse typer narkotika én gang.
  • Kilde: Ungdata (undersøkelsen som ble gjennomført på alle ungdomsskolene i Oppegård våren 2018)

Helsesykepleieren er helt enig med henne og anbefaler å stille direkte spørsmål om rus til ungdommene, men fraråder å være moraliserende og fordømmende.

– Du må ha kunnskap om temaet før du velger å prate om rus med ungdommen. Spør gjerne hva han eller hun vet om rusmidler, hva de har tenkt å gjøre hvis de blir tilbudt noe og om de vet hvilke konsekvenser vil deres valg føre til, sier Grutle Stavland.

Hun påpeker at som voksne i møte med barn og ungdom er kanskje det viktigeste vi gjør er å lytte – og etter beste evne prøve å forstå, for så å kunne være trygge og tydelige støttespillere.

Godt hjelpeapparat

– Hvis ungdommen er motivert til å slutte med rusmidler har kommunen et godt hjelpeapparat og vil hjelpe så godt vi kan, sier Carina Hersjedal Skjellum (27).

27-åringen er den nye SLT-koordinatoren i Oppegård (red. anm.: SLT står for Samordning av lokale rus og kriminalitetsforebyggende tiltak). Hun sier det gjøres et bredt rusforebyggende arbeid i kommunen i samarbeid med politiet.

– Er du bekymret som forelder, snakk med ungdommen din, ring RUStelefonen, kontakt helsesykepleieren på skolen eller Utekontakten for en uformell samtale, sier hun.

Les også: – Mine 23 år i en rusboble

Ungdata 2018

I faktaboksen til høyre finner du et utdrag fra den siste Ungdataundersøkelsen, som ble gjennomført på alle ungdomsskolene i Oppegård våren 2018. Hele rapporten tar for seg 23 temaer og gir et bilde av ungdomstiden i starten av tenårene.

– Den siste undersøkelsen gir oss god informasjon om blant annet bruk av rusmidler på ungdomstrinnet. Vi har dessverre ikke nye tall for elevene på videregående skole siden denne undersøkelsen ikke gjennomføres hvert år, men visse trender tyder på at de eldste elevene på videregående skole (tredje trinn) bruker nå mer rusmidler som cannabis enn det de gjorde før, sier Grutle Stavland.

Les også: "Dagens fangst" kom aldri frem til politiet

Powered by Labrador CMS