NEDSTENGT: Slik så det ut i Kolbotn sentrum på formiddagen lørdag 14. mars i år.
NEDSTENGT: Slik så det ut i Kolbotn sentrum på formiddagen lørdag 14. mars i år.

Våren da alle bare var hjemme

Undres hvordan vi kommer til å huske våren 2020? For vi kommer til å huske den.

Publisert

Ikke fordi det var sol nesten hver eneste dag. Ikke fordi morgenene ble lysere og kveldene lengre, slik som alle andre vårer. Nei, fordi tiden, slik vi kjenner den, stoppet opp. Tok en pause.

Alle» må-oppgavene»: Kakelotteri, vennegruppe, fotballcup, trening, bursdager. Alt stoppet opp. Plutselig skulle vi ingenting allikevel. Helt tom kalender. Selve hverdagen vår stoppet opp og ble helt annerledes. Og plutselig fikk vi så veldig mye tid.

Overveldende mye. Vi som er så vant til å porsjonere ut tiden vår, planlegge, prioritere, velge, verne om tiden. Plutselig nå står den bare der. Åpen. Hva kan vi bruke den til?

– Husker du hva du ønsket du hadde hatt mer tid til, den gang helgene var fullbooket med turnstevne, karusellrenn og kioskvakt?

Hverdagene

Som familieterapeut er jeg aller mest opptatt av hverdagene. Hverdagene utgjør rytmen i livene våre. Alle de små faste gjøremålene. Hverdagen er byggesteinene i barndommen til barna våre. Kanskje husker vi ikke hverdagene våre som barn så godt. Kanskje er det ferier eller store begivenheter vi husker aller tydeligst. Men minnet om barndommen er lagret som en følelse i oss. Hadde jeg det godt? Følte jeg meg sett, elsket, forstått? Hvordan føltes det å være meg? Det husker vi i følelsene våre. Og det er derfor hverdagene blir så viktige!

FAMILIETERAPEUT: Anette Englund Mjelve er bosatt på Kolbotn og jobber som familieterapeut ved Kolbotn Fysikalske institutt.
FAMILIETERAPEUT: Anette Englund Mjelve er bosatt på Kolbotn og jobber som familieterapeut ved Kolbotn Fysikalske institutt.

Hvordan kan jeg som forelder passe på at barnet mitt kommer seg av sted om morgenen med en god følelse? Går hjemmefra med et lett hjerte, klar for en ny dag? At ikke dumme ting fra morgenen gnager og gjør det vanskelig å konsentrere seg, lære, lytte, samarbeide, leke.. Og så får vi det jo ikke alltid til. Noen ganger går det bare ikke. Alle er slitne, vi forsover oss, det er regnvær, tidsnød, kjefting og surhet.

Heldigvis finnes det lille fine reparasjonsordet «unnskyld». Vi skylder å gi barna våre en unnskyldning etter sånne morgener. «Unnskyld for at det ble så dumt i dag morges. Jeg sov for lenge og da ble jeg så stressa. Unnskyld at jeg var så utålmodig og sint på deg». På den måten tar vi ansvar for det som har hendt, og prøver å reparere det som er blitt dumt mellom oss. Og så har vi så mange hverdager at det er flere å ta av. I morgen har vi en ny sjanse.

Repetisjoner

Tiden vi har sammen gir oss mulighet for mange repetisjoner. Hva former oss? Det er alle repetisjonene av det hverdagslige. Det er turene til barnehagen, leggestunden, bilturene, måltidene, samtalene og samværet hjemmefra som gir oss grunnlaget for verdiene og ferdighetene vi tar med oss videre. Og hvordan vi har det sammen med barna våre hjemme er viktig for den relasjonen vi får til dem når de blir voksne. Og så er det jo ikke slik at vi foreldre kan styre alt som skjer med barna våre.

De står i mange ulike situasjoner, blant venner, på skolen, på trening. De vil garantert oppleve nederlag.  Man møter alltid noen som er flinkere, penere, kulere eller bedre i fotball. Det får vi ikke gjort noe med. Sånn er det bare her i livet. Det vi som foreldre kan gjøre noe med, er hvordan det er å komme hjem da. Når dagen har vært tung og man har fått seg en trøkk. Da er det viktig at det føles godt å komme hjem. Puste ut. Få trøst og omsorg. Bli ladet opp igjen. Og bli klar for en ny dag med nye utfordringer.

Husker du hva du ønsket du hadde hatt mer tid til, den gang helgene var fullbooket med turnstevne, karusellrenn og kioskvakt? Verden har så vidt begynt å snurre igjen, men fortsatt har du litt tid. Tid til å gjøre det du synes er viktig.