Ny barnehager, bokmangel og søppel i sekken på sakslisten

Barnehagekrise står på den ordinære sakslisten når formannskapet i Nordre Follo samles til sitt første møte etter sommeren torsdag 10. september.

Men politikerne har også fylt på agendaen selv. En interpellasjon og to skriftlige spørsmål sørger for at både mangel på skolebøker, melkekartonger og den forsinkede miljøoppryddingen på Taraldrud havner på bordet.

Hele sakslisten finner du nederst i saken.

Vil bygge storbarnehage på Solkollen

I saken om barnehager viser ferske beregninger at distriktet allerede mangler rundt 100 barnehageplasser. Fram mot 2046 anslår kommunen at det vil være behov for rundt 250 nye plasser, tilsvarende 14 barnehageavdelinger.

Kommunedirektørens løsning er å bygge en storbarnehage med åtte avdelinger på Solkollen, med mål om åpning i august 2029. Barnehagen kan gi mellom 144 og 156 nye plasser.

Det er imidlertid en hake: Tomten er i dag et friareal og må omreguleres før byggingen kan starte.

I tillegg har planene allerede møtt kraftig motstand. Naboer frykter at en barnehage med rundt 150 barn vil skape store trafikkproblemer i de smale veiene Kapellveien, Holteveien og Solkollen. De reagerer også på at et mye brukt friområde kan forsvinne og har varslet politisk kamp mot planene.

Saken har allerede vært behandlet i utvalg for oppvekst, idrett og kultur, ledet av Hege Elise Blix Mortensen (H), som enstemmig støttet kommunedirektørens forslag om å gå videre med en åtteavdelingsbarnehage på Solkollen.

PLUSS

PLUSS

Les også:

Frykter totalt trafikkaos ved ny storbarnehage

PLUSS

PLUSS

Politikerne sier ja:

– Vi skal gjøre vårt ytterste

Tre saker fra politikerne selv

Men det er ikke bare administrasjonens saker politikerne skal ta stilling til.

I tillegg til den ordinære sakslisten har politikerne meldt inn tre egne saker: en interpellasjon og to skriftlige spørsmål.

Et skriftlig spørsmål brukes for å få svar fra ordføreren på en konkret sak. En interpellasjon er mer omfattende, åpner for politisk debatt og kan også inneholde forslag som politikerne skal stemme over.

De tre initiativene som er meldt inn denne gangen, handler om skolebøker, melkekartonger og alunskifer.

Har elevene egentlig nok bøker?

Marthe Arnesen (MDG) står bak interpellasjonen «Mer lesing og mindre skjerm – har elevene nok lærebøker?».

Hun peker på at staten og kommunen siden 2023 har øremerket minst 11,3 millioner kroner til fysiske læremidler og bøker. Likevel sier MDG at de fortsatt får henvendelser fra foreldre ved skoler hvor elever mangler trykte læremidler.

Arnesen krever nå svar på om kommunen har oversikt over hvilke bøker elevene på hver enkelt skole faktisk har tilgang til, og om det finnes klasser eller trinn der digitale læremidler er det eneste komplette alternativet.

Interpellasjonen inneholder også forslag til vedtak. Blant annet vil Arnesen ha en skolevis «bokstatus» for hele grunnskolen og en oversikt over hvor mye av bokpengene som faktisk er brukt på trykte bøker.

Kan melkekartongene bli på skolen?

Arnesen står også bak ett av de to skriftlige spørsmålene.

Bakgrunnen er at elever ved blant annet Kolbotn skole må ta med avfall og emballasje hjem. Ved Ski skole er det innført en prøveordning der elever fra 4. til 7. trinn får med seg tomme melkekartonger hjem i pose.

Arnesen vil vite hvordan skolene håndterer melkekartonger og annen fuktig emballasje, hvor mye kommunen sparer på ordningen og om den kan bli tatt i bruk ved flere skoler.

Hun spør også om kommunen vil finne en felles løsning som gjør at slik emballasje som hovedregel kan sorteres på skolen.

Les mer:

Har fått tydelige pålegg - nå må grunneierne rydde opp

Spør om forsinket opprydding

Det andre skriftlige spørsmålet kommer fra Nicholas Wilkinson (SV) og handler om alunskiferdeponiet på Taraldrud.

I desember 2023 ga Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet pålegg om tiltak for å redusere avrenning av tungmetaller og naturlig forekommende uran fra de syredannende alunskifermassene til Snipetjernsbekken.

Tiltakene skulle etter den opprinnelige planen vært gjennomført innen utgangen av 2025. Wilkinson peker på at oppryddingen ifølge planen ikke starter før høsten 2026, og at arbeidet skal ta rundt halvannet år.

Han spør blant annet hvorfor fristene ikke er overholdt, hvorfor saken ikke er lagt fram til politisk behandling og om nødvendige dispensasjoner vil bli søkt raskt nok til å unngå ytterligere forsinkelser.