Var til stede under infernoet: – En skala jeg ikke har sett før
Da ropet etter hjelp gikk ut til brannmannskap i Sør-Norge, var ikke Oppegård Brannstasjon vanskelig å be.
Publisert
Brannen i Krokstadelva, som har blitt omtalt som Norges største brann på 100 år, krevde at mannskap fra over hele Østlandet var til stede. Alt av tilgjengelig personell, måtte nær sagt bokstavelig talt, til pumpene.
En av dem er brannkonstabel Martin Hasle fra Oppegård Brannstasjon på Sofiemyr. Han tar oss gjennom hvordan dagen var.
– Jeg var hjemme på frivakt og fulgte med på brannen i media. Jeg skjønte at det potensielt kom til å bli sendt ut folk fra stasjonen. Litt senere fikk jeg en telefon om å komme til brannstasjonen for å dekke opp for beredskapen i området vårt, for et mannskap skulle bli sendt fra Follo Brannvesen til Krokstadelva, forteller Hasle.
Mannskapet som først ble sendt ut fra Follo brannvesen fredag, ble etter hvert avløst av fire mannskaper klokken 23. Da hadde det verste av brannen blitt slukket, men det var uansett et ufattelig syn som møtte brannmannen.
– Det er vanskelig å beskrive det vi så. Det var ikke mye lys, men vi fikk et overblikk over størrelsen. Et helt nabolag var ødelagt, det satte spor. Mannskapene før oss klarte å slå ned flammene, og det begynte å bli litt kjøligere, så det oppstod mer røyk. Det brant likevel fortsatt åpent noen steder. Vi kunne også kjenne på restvarmen som gjør at man får en tanke på energien som lå der i startfasen.
Kontroll
Hasle og resten av mannskapet kunne ikke bruke tid på å dvele ved all ødeleggelsen.
– Vi måtte fokusere på å gjøre den oppgaven vi har fått best mulig. Det var etablert en kontroll over slukkearbeidet selv om ikke hendelsen var under fullstendig kontroll ennå. Vi fikk i oppdrag å etterslukke en sektor og passe på at brannen ikke skulle blusse opp igjen, forklarer Hasle.
Den jobben utførte Follo brannvesen utmerket gjennom natta og ingen store følgebranner oppstod gjennom skiftet.
– Vi fikk opplyst at det var kontroll på beboerne. Det er alltid en lettelse og et aspekt av brannslukking mindre å tenke på når man står i situasjonen. Men da lyset kom så vi bedre hvilke konsekvenser dette kom til å få, sier brannkonstabelen.
– Det er selvfølgelig gledelig at liv ikke gikk tapt. Boliger kan man bygge opp igjen, det kan man ikke med liv.
Tragedie
Heldigvis gikk ingen menneskeliv i brannen, men det er tydelig at hendelsen har satt spor selv hos Hasle som har jobbet i brannvesenet i 10 år.
– Det er selvfølgelig gledelig at liv ikke gikk tapt. Boliger kan man bygge opp igjen, det kan man ikke med liv. Allikevel er det aller første man tenker på er familiene som ikke bare mister et sted å bo, men også minner og en hverdag.
Brannmannen vil hylle de andre som også rykket ut til Krokstadelva.
– Det som gjorde størst inntrykk var samarbeidet og villigheten til å bidra fra så mange instanser. Når en hendelse er så stor så har det det ikke noe å si hvilket brannvesen eller etat du kommer fra. Innsatsen vi så fra politi, brannvesen, sivilforsvar, forsvar, helikoptermannskap, kommunen og de frivillige var imponerende. Jeg er takknemlig for å kunne bidratt og tankene mine går til de som har mistet hjemmene, skryter Hasle.
Dette var virkelig en spesiell uttrykning, forteller Hasle.
– Vi samarbeider ofte med “naboene” i brannvesenet, både Moss og Oslo. Men det er kjempeunikt at så mange brannmannskap fra forskjellige steder samles til samme uttrykning. Det var ikke noe ego og samarbeidet var godt. Det er selvfølgelig fint å se. Folk i dette yrket gjør alt de kan for å hjelpe om det er så å droppe ferien for å bidra.
Etterspill
Da klokken nærmet seg 09 om morgenen og sola hadde for lengst stått opp, så var skiftet over for mannskapet fra Oppegård. Deretter fulgte en lengre enn vanlig kjøretur hjem til brannstasjonen på Sofiemyr.
– Jeg vil ikke si jeg var helt nedbrutt, men det er en krevende jobb som er fysisk slitsom. Jeg var trøtt og satt med en del tanker. Da er det godt å ha gode kolleger man kjenner veldig godt og som man dele litt tanker med på vei hjem.
Hasle har til slutt en påminnelse til folk.
– Vi håper selvfølgelig at branner som dette ikke skjer. Da er det viktig med beredskap og det bygges før en krise, ikke under den. Kommunen må fortsette å prioritere beredskap, selv når økonomien er presset. Beredskap er en forsikring som ingen klager om prisen på når man trenger den, avslutter brannkonstabelen.
