HAR LEST 85 HØRINGSINNSPILL: «Høringssvarene viser at rådmannen med dette forslaget har skapt unødvendig uro blant barnefamilier i kommunen», skriver Øivind Kruse i sitt debattinnlegg. Foto: Privat
HAR LEST 85 HØRINGSINNSPILL: «Høringssvarene viser at rådmannen med dette forslaget har skapt unødvendig uro blant barnefamilier i kommunen», skriver Øivind Kruse i sitt debattinnlegg. Foto: Privat

Skolekretsene – hva sier høringsinnspillene?

«Etter å ha lest alle høringssvarene, tenker jeg at vi kan ta juleferie trygge på at dette ikke blir noe av. Politikerne kan ikke vedta noe som åpenbart strider mot det overordnede hensynet kommunen skal ta: barnas rett til å gå på nærskolen», skriver tobarnsfar Øivind Kruse fra Tårnåsen i sitt debattinnlegg.

Publisert Sist oppdatert

Forskrift om skoletilhørighet har vært på høring, med forslag om å justere skolekretsgrensene for Kolbotn, Tårnåsen, Sofiemyr og Vassbonn, og for Ski, Finstad og Hebekk. Kommunen har gitt innsyn i høringssvarene, og jeg har lest alle.

Det er kommet 85 unike innspill. 17 fra SU og/eller FAU ved skoler, 10 fra SU og/eller FAU ved barnehager, seks fra ulike foreldregrupper (den ene med 102 signaturer), 49 fra privatpersoner og familier, i tillegg til et borettslag og to elevråd.

Engasjementet har vært stort, og kunnskapen er imponerende. Folk har brukt tid og ressurser på å sette seg inn i hva dette virkelig dreier seg om. For det rådmannen foreslår – det kan da ikke være riktig?

Feil tolking av opplæringsloven

Det som blir grundig dokumentert, er at rådmannen må ha tolket opplæringsloven feil.

Begrunnelsen for justeringene handler om økonomi, om kapasitet, og det å legge til rette for utvikling av boområder i kommunen, basert på befolkningsframskrivinger, mv.

Noe er på etterskudd, noe handler om å gi kommunen forutsigbarhet i planleggingen fremover. Noen justeringer handler bare om et ønske om å fylle Kolbotn skole, som av en eller annen grunn ble bygd med dobbelt så mye kapasitet som det var behov for.

Rådmannen ønsker å bruke forskrift om skoletilhørighet som et virkemiddel i dette arbeidet, så barn kan plasseres på skoler slik det passer best for kommunen. Det virker som rådmannen tror kommunen står fritt til å bestemme nærskole for kommunens barn.

Nærskolen som hjemmelsgrunnlaget

De fleste som har levert høringssvar er opptatt av nærskolen. Og det er dette som er det overordnede prinsippet i opplæringsloven § 8-1, som er hjemmelsgrunnlaget for forskriften.

Nærskoleprinsippet er en rettighetsbestemmelse for barn, med korresponderende plikter for kommunen. Kommunen må forholde seg til gitte rammer for at forskriften skal være lovlig. Kommunen har ikke handlefrihet til å sette økonomiske hensyn høyere enn hensynet til barna.

Barnas nærmiljøskole

Intensjonen med loven er at barna skal gå på en skole som danner et nærmiljø for dem.

Det skal foretas en samlet vurdering av hva som er barnas nærmiljøskole. Utgangspunktet skal være geografiske forhold, men det skal også tas hensyn til hvordan skoleveien blir, og hva som er naturlige topografiske grenser.

Det står i forslaget til § 2 i forskriften at «ved fastsettelse av skolekretser er geografisk avstand, topografi og farlig skolevei lagt til grunn». Dette skal gjøre at forskriften er i tråd med opplæringslovens kriterier for fastsettelse av nærskole, ifølge rådmannen.

Det er visstnok mindre justeringer som foreslås, for områder «som like naturlig kunne tilhørt foreslåtte skolekrets.» Dette har ikke rot i virkeligheten, skal vi tro høringsinnspillene.

Kritiske innspill til rådmannens forslag

Hebekk er ikke nærskole for barna som bor sør for Nordbyveien – det er det bare FAU ved Hebekk som støtter rådmannen på. Og Finstad er ikke nærskole for barna som skal overføres fra Ski. 12 innspill er kritiske til disse forslagene, blant annet FAU ved Finstad skole.

Kolbotn er ikke nærskole for barn i Heimenveien, eller fra områdene rundt Gydas vei og Skrenten på Tårnåsen, mener FAU ved både Tårnåsen og Sofiemyr, i tillegg til FAU ved Fløysbonn og SU ved Hellerasten, samt FAU og/eller SU ved barnehagene Gimleveien, Hareveien, Hellerasten og Augestad (Øståsen og Tårnåsen). I tillegg er det 12 privatpersoner/familier og to foreldregrupper som mener dette.

Kolbotn er heller ikke nærskole for barn fra områdene rundt Solkollen, skal vi tro FAU ved Vassbonn skole.

Det er bare SU og elevrådet ved Kolbotn skole, pluss to til, som er enig med rådmannens forslag for disse områdene.

Og Kolbotn er i alle fall ikke nærskole for barna som nå er i ferd med å flytte inn i det nye boområdet på Skogsåsen.

Når det gjelder Ødegården, er det én som støtter rådmannens forslag, og én som er mot. Flere på Tårnåsen er positive til forslaget, forutsatt at det er plass til dem på Tårnåsen.

SU og FAU ved de fleste skolene og barnehagene i de områdene som foreslås flyttet er altså imot forslagene. Det samme er flere foreldregrupper i områdene, som har samlet seg bak felles høringssvar, og mange privatpersoner.

Geografisk nærhet, topografi og trafikksikkerhet

Men engasjement i seg selv er ikke et kriterium for fastsettelse av skolekretsgrenser. Det er de objektive kriteriene for vurdering av nærskole mange bruker i sin argumentasjon. Slik opplæringsloven med forarbeider sier de skal brukes. Slik Utdanningsdirektoratet, fylkesmannen og Sivilombudsmannen har tolket loven.

Loven gir ikke kommunen rett til å bestemme hva som er nærskole for barna i kommunen. Loven pålegger kommunen å tildele nærskole basert på geografisk nærhet, topografi og trafikksikkerhet.

Fritt skolevalg

Og rådmannen er egentlig klar over at justeringene ikke er riktige. Det kommer tydelig frem når begrunnelsen for å gå bort fra fritt skolevalg er at «endring av skolekretsene trolig ikke har hensikt dersom det samtidig er fritt skolevalg».

Dersom skolekretsene oppleves rettferdig, bør også fritt skolevalg være greit. Hvis fritt skolevalg gjør at justeringene ikke har hensikt, er det fordi de ikke oppleves rettferdig.

Flere av de som støtter fritt skolevalg gjør det fordi de av ulike grunner ønsker at barna deres skal gå på en annen skole enn forslaget til skolekretsgrenser skulle tilsi – det handler om at de anser en annen skole for sin nærskole.

Andre støtter muligheten på prinsipielt grunnlag, men understreker at det ikke er en erstatning for riktige skolekretser. Tilsvarende er mange negative fordi fritt skolevalg øker usikkerheten, de etterlyser tryggheten, forutsigbarheten faste skolekretsgrenser gir.

Skapte unødvendig uro blant familiene

Høringssvarene viser at rådmannen med dette forslaget har skapt unødvendig uro blant barnefamilier i kommunen.

Flere anser det som gitt at forslaget blir vedtatt, og vurderer å flytte til en «tryggere» del av skolekretsen for å unngå flytting. En familie oppgir at de allerede har gjort det.

Etter å ha lest alle høringssvarene, tenker jeg at vi kan ta juleferie trygge på at dette ikke blir noe av.

Politikerne kan ikke vedta noe som åpenbart strider mot det overordnede hensynet kommunen skal ta: barnas rett til å gå på nærskolen.