Gjørsen i Gjersjøen kan forsvinne
I over 40 år har gjørsen holdt morten i sjakk. Nå kan den være borte, og det kan gjøre vondt verre for Gjersjøen.
I forrige uke skrev Oppegård Avis om den kraftige algeoppblomstringen i Gjersjøen og den negative utviklingen i vannkvaliteten.
Store deler av innsjøen var farget rødbrun av alger, PURA uttrykte bekymring og kommunen gikk senere ut og frarådet bading så lenge det er synlige algeforekomster.
Nå kommer et nytt varsel om at ikke alt er som det skal i Gjersjøen.
Fiskearten gjørs, som har vært en viktig del av innsjøen i mer enn 40 år, kan være i ferd med å forsvinne.
Gjørs ikke på
Nå vil NMBU undersøke fiskebestanden i Gjersjøen grundig, og har søkt om å få bruke motoriserte båter under undersøkelsen.
Bakgrunnen er resultatene fra den forrige undersøkelsen av Gjersjøen i 2023. Da ble det ikke fanget en eneste gjørs. Heller ikke analyser av vannprøver fant spor etter fisken.
– Dette funnet er såpass dramatisk at det bør følges opp med ny undersøkelse, skriver forskerne i prosjektbeskrivelsen.
Gjørsen ble satt ut i Gjersjøen i 1981 og har siden spilt en viktig rolle i innsjøen. Som rovfisk bidro den til å holde bestanden av mort nede, noe som igjen var med på å bedre vannkvaliteten.
Forskerne mener derfor at dersom gjørsen nå er i ferd med å bli borte, kan det øke risikoen for at Gjersjøen igjen får dårligere vannkvalitet.
Kan fortsatt være der
Men forskerne utelukker ikke helt at fisken fortsatt er der.
Etter undersøkelsen i 2023 har NMBU vært i kontakt med sportsfiskere rundt Oslofjorden. Der har forskerne fått opplysninger om at det er fanget gjørs i Gjersjøen både i 2025 og 2026.
– Det er derfor gode grunner til å sjekke dette ut gjennom både et standardisert prøvefiske, men også med mer målrettede metoder for påvisning av gjørs, skriver forskerne.
I perioden 16. til 18. september skal det derfor gjennomføres et omfattende prøvefiske i Gjersjøen. Rundt 50 garn skal settes ut over to netter, og noen av dem skal brukes spesielt for å forsøke å fange gjørs.
I tillegg skal Gjersjøen undersøkes med ekkolodd. Natt til 18. september skal en båt kjøre sakte i sikksakk over store deler av innsjøen for å kartlegge fiskebestanden.
Lokal «vampyr»:
De fleste av oss vet kanskje ikke så mye om gjørsen, men det er ikke hvilken som helst fisk som lurer under overflaten i Gjersjøen.
Gjørsen er en rovfisk med fire store gripetenner foran i munnen som er så markerte at de omtales som «vampyrtenner».
Og det stopper ikke der. Gjørsen jakter gjerne når mørket faller på, og de store øynene er svært godt tilpasset dårlig lys. Et reflekterende lag i øyet fungerer etter samme prinsipp som gir katter «lysende» øyne.
Kort sagt: En nattjeger med vampyrtenner og katteøyne.
Illustrasjonen er ai-generert.
Nok en trussel
Men den kommende undersøkelsen er ikke bare viktig for å avklare gjørsens skjebne. Forskerne har også en annen grunn til å ville vite mest mulig om tilstanden i Gjersjøen akkurat nå.
Planen er å hente vann fra Gjersjøen og føre det via renseanlegget og ut på dypt vann i Bunnefjorden. Hensikten er å bedre oksygenforholdene i Bunnefjorden.
For Oslofjorden kan det være positivt. For Gjersjøen kan regnestykket bli et annet.
– Isolert sett kan dette være et positivt tiltak for Oslofjorden, men her, som ellers, er det viktig med en helhetsvurdering, skriver NMBU.
En slik vannoverføring vil påvirke vannstanden i Gjersjøen, og lav vannføring er allerede et problem for ungfisk av laks og sjøørret i Gjersjøelva.
Også de viktige gyteområdene i Slorene kan bli rammet.
– Gyting og utvikling inne på flomområdene er imidlertid sårbar for vannivåfall ved at egg/yngel risikerer å bli liggende igjen på tørt land, skriver NMBU.
Prosjektet skal etter planen avsluttes med en sluttrapport sommeren 2028.
