Krever svar: Hva visste rektor?
Politiker stiller spørsmål om kommunens håndtering av varslene mot den siktede læreren. Nå må ordføreren svare.
Den alvorlige lærersaken på Fløysbonn ungdomsskole blir nå et politisk tema i Nordre Follo.
SV har sendt en interpellasjon til ordføreren med fire konkrete spørsmål om kommunens håndtering av tidligere varsler, hva skoleledelsen visste og hvordan berørte barn og unge er fulgt opp.
En interpellasjon er et formelt spørsmål fra en folkevalgt til ordføreren, som besvares og kan debatteres i kommunestyret.
Ett av spørsmålene går rett til hva rektor ved skolen visste om varslene mot læreren, både før ansettelsen og mens vedkommende jobbet der.
Vil ha svar om håndteringen
I interpellasjonen viser SV til at det over lang tid har kommet varsler og bekymringsmeldinger om læreren, og at kommunen skal ha kjent til en tidligere arrestasjon.
Partiet understreker at det ikke tar stilling til skyldspørsmålet i straffesaken.
– Vår bekymring er av systemisk karakter og handler om hvordan kommunen forvalter sitt ansvar for barn og unges trygghet, skriver SV.
Partiet vil blant annet vite om politiet eller barnevernet ble involvert da de tidligere varslene kom, og hvordan kommunen har sikret forsvarlig oppfølging av barn og unge som kan ha vært berørt.
Dette er spørsmålene til ordføreren
1. I hvilken grad ble rektor ved den aktuelle skolen informert om de tidligere varslene som forelå før ansettelsen eller i perioden læreren var ansatt?
2. Ble andre instanser, som barnevern eller politi, involvert eller konsultert i behandlingen av disse varslene da de oppstod?
3. På hvilken måte har kommunen sikret at barn og unge som kan ha vært berørt av denne situasjonen, har fått en forsvarlig oppfølging, og hvilke vurderinger ligger til grunn for det valgte oppfølgingsløpet?
4. Hvilke konkrete grep vil kommunen ta for å sikre at varslingsrutinene i fremtiden er gode, og at barn, ansatte og andre trygt kan melde fra om bekymring, med trygghet for at informasjonen blir håndtert og fulgt opp?
Erkjente sviktende rutiner
Oppegård Avis har tidligere omtalt hvordan kommunen registrerte varsler om læreren i 2014, 2020, 2022, 2024 og 2025.
I september bekreftet kommunedirektør Øyvind Henriksen at varslene hadde vært av en annen karakter og alvorlighetsgrad enn forholdene som senere kom frem.
Hva som konkret ble gjort med varslene, og hvem som håndterte dem, hadde kommunen da ikke redegjort for, utover at de var «vurdert og fulgt opp».
I et intervju med Oppegård Avis erkjente Henriksen samtidig at kommunens rutiner ikke var gode nok.
– Nå må vi få på plass rutiner som sikrer at vi fanger opp alle signaler fra elever som blir utsatt for denne typen atferd og at det tas tak i raskt og systematisk. Det har vi tydeligvis ikke i dag, og det er svært alvorlig, derfor intensiverer vi dette arbeidet nå, sa Henriksen da.
Frykter at barn blir værende i utrygge situasjoner
Det er nettopp tryggheten rundt varsling SV nå ønsker å sette på den politiske dagsordenen.
– Dersom ansatte, foresatte eller andre ikke opplever at det er trygt eller hensiktsmessig å varsle, risikerer vi at barn blir værende i utrygge situasjoner, skriver partiet.
SV ber derfor også ordføreren redegjøre for hvilke konkrete grep kommunen vil ta for å sikre at bekymringsmeldinger blir håndtert og fulgt opp.
Oppegård Avis har kontaktet rektor ved Fløysbonn ungdomsskole, Silja Germeten, med spørsmål om hennes kjennskap til saken, SVs interpellasjon og skolens håndtering, men har så langt ikke fått svar på henvendelsen.
