
Fuktig anbefaling fra biblioteket
"Det er elver på himmelen" er denne ukens tips for leseglade oppegårdinger.
Uken på OAvis.no blir ikke helt komplett uten en kraftig anbefaling fra bibliotekarene i Kolben. Denne uken er det eminente Inger Astrid som anbefaler.
Det er elver på himmelen, av Elif Shafak
En vanndråpe faller som regn fra himmelen over Mesopotamia, mer enn 600 år før vår tidsregning. Denne dråpen og jakten på eposet Gilgamesj følger oss gjennom historien og fram til vår tid. På veien dukker dråpen opp i London hvor Arthur blir født i 1840. Den treffer han i ansiktet i form av et snøfnugg. Han vokser opp i fattige kår, men blir sett og tatt vare på av mennesker han møter tidlig i livet. Det former han til den han blir. En dag får han se noen steintavler som blir fraktet inn på British museum. Den opplevelsen kommer til å definere resten av livet hans, og alt han gjør etter denne dagen handler om å komme seg inn på museet og studere tavlene på nært hold.
Omtrent 170 år etter at Arthur blir født er vanndråpen der igjen, som det siste vannet en bestemor gir sitt barnebarn mens de flykter opp Sinjarfjellet i Irak i 2014. De flykter fra IS, som har beleiret området. Det var i dette området oltidens Mesopotamia lå og det var her Gilgamesj, det eldste stykket litteratur vi kjenner, oppstod.
Fire år senere er vi tilbake i London, og dråpen har fått form som en tåre. Det er hydrologen Zaleekhah som gråter over livet som ikke ble slik hun hadde håpet på. Kanskje faller dråpen ned i den skitne og forurensede Themsen.
Denne boka handler mye om vann, med dråpen som går som en rød tråd gjennom historien. Alle mennesker trenger vann for å leve og livet bringes videre ved hjelp av vann i forskjellige former. Forfatteren bruker det som et symbol, men også helt konkret. Tittelen på boka får meg til å tenke på alt vannet vi har rundt oss hele tiden, i skiftende form og uttrykk. Vannet i elvene fordamper og stiger til himmels, for så å falle ned igjen som nedbør et helt annet sted og kanskje en helt annen tid. Dessverre er veldig mye av vannet i dag forurenset og kan ikke drikkes. Dette er forfatteren tydelig opptatt av, og noen kan kanskje kjenne på at hun bringer for mye politikk inn i romanen. Det får bli opp til leseren å vurdere.
De tre hovedpersonene vi møter i boka er svært forskjellige, men bindes sammen av en dråpe vann, to elver og et gammelt epos.
En bok som ligner på denne er Blå av Maja Lunde.
NB: Biblioteket har boka på norsk og engelsk.