– Jeg vet selvfølgelig mer enn jeg kan uttale meg om i media
Alle i kirken peker på kirkevergen i saken om den siktede læreren. Nå svarer han i Oppegård Avis.
Publisert
Oppegård Avis har kontaktet en rekke ansatte og tidligere ansatte i Kolbotn menighet i søken etter å finne ut hva kirken har visst og gjort i forbindelse med den siktede læreren som også har vært frivillig i kirken i en årrekke.
Alle henviser til kirkeverge Øystein Paulsen.
Må svare for alle
Paulsen fikk jobben som kirkeverge i 2021 og har ikke hatt noen tilknytning til menighetene i gamle Oppegård tidligere. Vi har likevel stilt ham en rekke spørsmål om hva kirken har gjort i denne saken.
Blant annet har vi stilt spørsmål ved hvorfor tidligere kirkeverge Mette Grimstad kun kjenner til denne saken gjennom media.
Paulsen har på sin side hatt en helt annen tilnærming til saken ved å blant annet gå til anmeldelse.
– Er ikke dette to helt ulike måter å tolke kirkevergerollen på?
– Min klare tilnærming som kirkeverge er at det er mitt ansvar at alle skal føle seg trygge i kirken. Jeg vil jobbe for at alle møter i kirkerommet skal være de tryggeste plassene som finnes. Koste hva det koste vil. I min rolle som kirkeverge er det mitt ansvar i samhandling med prosten at seksuell trakassering, upassende oppførsel og overgrep ikke skjer i kirken uansett om det gjelder prester, frivillige eller fellesrådsansatte, forteller Paulsen til Oppegård Avis.
Vi spør om han hadde håndtert dette annerledes dersom han hadde vært kirkeverge i for eksempel 2018.
– Jeg kan ikke uttale meg om hvordan mine forgjengere har håndtert dette, men hadde jeg vært kirkeverge i 2018, med de samme strukturer som nå, ville jeg med stor sannsynlighet visst om de varslene og historiene som var til stede i menigheten. Kirkelig organisering og kirkevergens lederskap har vært et tema de siste 20 årene. Jeg er opptatt av at kirkevergen skal være en kirkeleder i kommunen, ikke bare for de fellesrådsansatte, men også for det helhetlig kirkelige arbeidet, sier Paulsen til Oppegård Avis.
Hvorfor snakker ikke sokneprestene?
Sokneprestene Anders Johansen og Dag Høyem er to kjente navn i kirken. Johansen jobber fortsatt som sokneprest i Greverud kirke, mens Høyem ble pensjonist i 2024. Vi spør om det er noen grunn til at de ikke ønsker å uttale seg om saken.
– Det har jeg ingen formening om, og det kan jeg ikke kommentere. Jeg kan på generelt grunnlag si at jeg opplever Biskopen i Borg som en stor støttespiller i denne type saker, og at hun har null-toleranse for grenseoverskridende adferd i kirken.
Det er Borg bispedømmeråd som har arbeidsgiveransvaret ovenfor de lokale sokneprestene. Borg omfatter Akershus og Østfold.
– Soknepresten virker jo å ha stor makt i en menighet selv om det nødvendigvis ikke er skrevet ned noe sted?
– Soknepresten har stor makt og tillit i kraft av sin stilling. En sokneprest leder gudstjenestelivet i menigheten og har derfor stor tillitt i alle deler av kirken. Soknepresten er med på konfirmasjonsleirer og har ansvaret for det religiøse innholdet på konfirmasjonsleir og sånn har det vært i mange år, men soknepresten har begrenset strukturell makt, og også begrenset makt over penger og drift av kirken, sier Pauslen
Vi fortsetter med å spørre om det kan være vanskelig å være uenig eller tale en sokneprest i mot som et vanlig medlem i menigheten. Paulsen bekrefter at det var vanlig tidligere.
– Før var det nok mer sånn, men i mindre grad nå. Nå har vi ansatt daglig ledere i hver enkelt menighet. Før kunne nok en sokneprest operere også som en uoffisiell daglig leder i menigheten, selv om vedkommende ikke var det. Nå mener jeg at daglig ledelse er mer profesjonalisert og robust, og sokneprestene kan derfor drive med det en sokneprest skal gjøre i menighetene, sier kirkevergen til Oppegård Avis.
– Kan du si noe om hvordan du har håndtert denne saken ovenfor sokneprestene Anders Johansen og Dag Høyem?
– Jeg vil ikke kommentere hvordan vi har håndtert dette internt blant ansatte , men folk skal føle seg trygge på at vi iverksetter tiltak ut i fra den informasjonen vi sitter på.
– Alle i menighetsrådet har et ansvar for å si i fra
Menighetsrådsleder May Britt Esse Berge forteller at hun, verken som leder for menighetsrådet eller rådet som helhet har sittet på informasjon som skulle tilsi at de skulle reagere på noe.
Paulsen sier at det naturlig å orientere menighetsrådet når man mottar varsler i denne alvorlighetsgraden.
– Det er naturlig at menighetsrådet orienteres når vi mottar varsler av et slikt omfang som vi fikk i sommer. Men våre varslingsrutiner er slik at det kommer først til meg. Deretter setter jeg ned en liten varslingsgruppe avhengig av type varsel og omfang. Så vil også menighetsrådet bli orientert, dersom saken har et omfang som dette. Vår varslingskanal ble tatt i bruk i 2022. Hvordan varsler konkret ble håndtert før min tid, kan jeg ikke uttale meg om, men jeg vil si at alle i menighetsrådet har et ansvar for å si i fra dersom noe er ugreit, sier han.
Ifølge Paulsen ville det vært nærmest utenkelig at ingen har visst noe.
– Denne personen har det gått historier om i mange år, så det er åpenbart at noen har visst om oppførselen hans. Dersom det viser seg at noen bevisst har valgt å dekke over noe, vil det få konsekvenser. Jeg opplever at samtlige ansatte i kirken i dag har et ønske om å komme til bunns i denne saken og at vi alle er enige om hvordan vi skal ha det og hvordan vi skal forholde oss til hverandre i kirken. Det er ikke forenelig med å jobbe i kirken og samtidig utøve grenseoverskridende adferd av seksuell karakter, sier han til Oppegård Avis.
Vet mer enn han vil fortelle
Kirkevergen forteller at han vet mer enn han kan fortelle til en journalist om saken. Vi konfronterer ham med varslene Anne Elisabeth Lønningen skal ha mottatt og rollen Lene Beate Østerås har hatt i ungdomsarbeidet.
Lønningen har sagt til Oppegård Avis at videre henvendelser må tas med ledelsen i fellesrådet. Østerås ønsker ikke å kommentere saken.
Paulsen mener det ikke ville vært naturlig for Fellesrådet å ha førstehåndsinformasjon om denne type saker, men at fellesrådet har delegert arbeidsgiveriet til Paulsen som kirkeverge.
– Jeg vet selvfølgelig mer enn jeg kan uttale meg om i media, og ber om forståelse for det.
– Ansatte som har jobbet i gamle Oppegård kirkelige fellesråd, og som har hatt en stilling der de har samarbeidet med siktede - og eventuelt visst om denne mannen sin oppførsel - har hatt plikt til å ta ansvar for å varsle sin overordnede dersom man har sittet på den informasjon vi kjenner i dag, sier han til Oppegård Avis.
Maktet ikke å stå i arbeidet lenger, men lederne hennes tier
Camilla Kofoed-Steen, bedre kjent som Camilla Prest, forteller til Oppegård Avis at hun ikke lenger maktet å stå i arbeidet lenger. Hennes overodrende var Sven Holmsen, og Holmsen overordnende var Dag Høyem.
– Hennes nærmeste leder må ha vært Sven Holmsen? Han mener han ikke har kjent til saken? Høres ikke det rart ut?
– Jeg skjønner at du stiller spørsmålet. Det jeg kan si på generelt grunnlag er at jeg aldri har opplevd at Sven Holmsen har løyet til meg eller andre, og det er riktig som han sier at varsler i utgangspunktet skal håndteres på lavest mulig nivå, for å hindre at ting eskalerer, men det trenger ikke gjelder ikke alle typer varsler. I den alvorlighetsgraden vi snakker om her skal det håndteres høyere i systemet. Jeg kan ikke si hvordan varslingsrutinene var i gamle Oppegård før 2021, men mye har skjedd i Den Norske Kirke etter Giske-saken i 2017/2018. Nå er varslingsrutinene mye tydeligere enn de var tidligere, avslutter krikevergen.
NB: Den siktede mannen erkjenner ikke straffskyld for forholdene han er siktet for.
