Var det egentlig vits å rykke opp?
Å lese at neste års hjemmebane for KIL-damene blir på Grorud, er så pinlig at det nesten ikke er til å tro, skriver Oavis-redaktør Eskil Bjørshol.
NB: Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger.
Kolbotns fotballkvinner har en tradisjon og historie som er stoltere enn svært mange andre norske topplag. Da de omsider rykket ned fra Toppserien etter 2022-sesongen, hadde de vært i øverste divisjon i 27 år. Det er det få andre klubber som kan matche, både på herre- og kvinnesiden.
De som følger med på fotball og som kjenner til historien, vet hvorfor det endte med nedrykk i fjor. Tabloid sagt handler i bunn og grunn om at potetåkeren Sofiemyr stadion, omsider ble vurdert som så dårlig at det ikke kunne spilles toppfotball der.
Selv om det fikk triste konsekvenser for vår fotballstolthet, var det egentlig ikke et sekund for tidlig. Det er mange år siden den banen og anlegget for øvrig, var en verdig arena for et lag i øverste divisjon. Fordi ståa er så begredelig på anleggsfronten skal altså laget neste sesong spille hjemmekampene sine i Groruddalen. Som fotballidiot er jeg bortimot i sjokk over at «ingen» tilsynelatende hever så mye som et øyebryn av det.
Min påstand er at vi - altså du, jeg, klubb, kommune og spillere - aldri i verden hadde akseptert det, dersom det var et herrelag på øverste nivå. Glem det.
Så hvorfor skal vi akseptere dette nå? Fordi fotballdamer er mindre verdt enn fotballherrer?
Hvem har skylden?
Mens klubb etter klubb i Norge har fått oppdatert sine anlegg, står det på stedet hvil på Sofiemyr. Faktisk gjør det ikke det en gang. I 2022-sesongen ble selve banen bedømt som for skrøpelig. I 2023-sesongen var det garderobeanlegget. Det har som kjent ført til en nomadetilværelse i årets sesong, hvor laget har benyttet hele fem anlegg som hjemmebane.
Hvem har så skylden for dette? Er det ikke snart på tide å sette halen på grisen og dele ut denne tvilsomme æren?
Jeg peker på den store, stygge «kommunen». All den tid dette er et kommunalt anlegg, så er det den stabilt manglende viljen fra politikere og administrasjon i Oppegård og Nordre Follo kommune, som er den aller viktigste årsaken. Vi har dessverre fått utdelt svært begredelige kort på hånden, både når det gjelder handlekraft og engasjement for idrett generelt og toppidrett spesielt.
I år etter år har de uttalt at de bryr seg, men de har pokker meg ikke løftet mange fingre for å vise det. De har ikke bare latt være å bry seg om idrettens vilkår de siste 27 årene, de har sågar holdt idretten for narr ved å understreke den voldsomme innsatsen de legger ned for å få orden på dette.
– Jeg er ikke spesielt flau
Dessverre er det svært liten grunn til å tro at det blir noen bedring. De neste dagene skal du få vite hva dagens politikere tenker om situasjonen. Vi har utfordret noen av dagens politikere på hva de synes om fortiden i et anleggsperspektiv og hvilke vyer de har for fremtiden.
La meg oppsummere det slik: Jeg er svært pessimistisk på idrettens vegne og spesielt på vegne av alle som drømmer om å bedrive toppfotball i Nordre Follo.
Les bare hva Høyres Knut Oppegård skriver til oss på spørsmål om han synes det er flaut at Kolbotn må spille neste års hjemmekamper i Groruddalen. Dette er på ingen måte noen hvem som helst i kommunen. Han er nemlig gruppeleder for dagens styrende Høyre-bataljon i kommunestyret.
– Jeg er ikke spesielt flau. Dette er en situasjon som kommunen, og si gjerne politikerne, og idretten må dele skylden for. Jeg ser frem til konstruktive dialoger med KIL og idrettsrådet for å finne gode løsninger.
Det finnes ingen vilje
Ja vel. Jeg har riktignok kun bodd i kommunen i 15 år, men «konstruktive dialoger mellom KIL, kommune og idrettsrådet», har ikke akkurat gjort det lettere eller bedre for bygdas store fotball-flaggskip i løpet av de årene. Heller tvert i mot. Den manglende handlekraften og viljen til å satse, var til slutt spikeren i Toppserien-kista.
Det er kanskje bare å innse, at det er ikke noe vilje til å få til dette her i gamle Oppegård, eller i Nordre Follo for øvrig. Kolbotn-damene må spille på Strømmen, på Ekeberg, i LSK-hallen eller Grorud. Lev med det damer! Dere fortjener ikke bedre!
Det er de ordene jeg hører i møtet med politikere. Det er så flaut.
Bortkastet opprykk
Skulle Follo FK rykke opp én divisjon til, til OBOS-ligaen, har heller ikke de en godkjent hjemmebane. Kanskje er det akkurat det som må til? At det blir et «guttebehov».
Inntil videre ser Kolbotn Fotball Kvinners opprykk ut til å være bortimot bortkastet. Den enorme snuoperasjonen klubben har vært gjennom blir nå kronet med at en ivrig slektning og en vennegjeng finner veien til Grorud idrettspark og Kolbotns hjemmekamper.
Hjemmekamper på Grorud gir ingen synlige ringvirkninger lokalt. Ironisk nok kommer også vår oppmerksomhet til å bli mindre, og dermed blir også lokale sponsorer langt mindre synlig. Det er det som kalles en ond spiral. Til slutt er det ingen som bryr seg. Det er det i hvert fall ingen som vil betale for.
Kanskje er det det dagens politikere håper på. At den lille entusiasmen som finnes - anført av klubben, Oppegård Avis og et par andre hederlige unntak - kveles. Da trenger de ikke foreta seg noe eller å bevilge noe de neste årene heller.
Ser ikke verdien
Det er bare så utrolig pinlig at vi i en årrekke har hatt - og fortsatt har - politikere som ikke skjønner hvilken verdi det har å ha et fotballflaggskip i sin egen bakgård. Som ikke skjønner hvilket potensial en plass i Toppserien faktisk har.
En brukbar hjemmebane kunne vært selve identitetsmarkøren på det. En felles møteplass både for unger på sju år og halvproffe toppspillere. Et signal til både tv-seere, motstandere og lokalbefolkning, på at «her har vi en klubb, et lag og et sted som kan skape drømmer og tilhørighet». Da kunne vi også høstet frukter av å ha vårt eget hjemmelag, som et tydelig bevis på at i Nordre Follo har du like muligheter til å bli god, uansett om du er gutt eller jente.
Dessverre har vi ikke slike politikere i Nordre Follo kommune.
Håper er derimot det siste man mister, også i fotballens verden. Kolbotn er fortsatt et klubbnavn som skaper anerkjennende nikk, uansett om folk du møter er fra Kragerø, Jæren, Steinkjer eller Tromsø. «Å ja, Kolbotn ja. De kjenner jeg til. De er gode». Jeg har hørt slike uttalelser utallige ganger. Bedre stedsreklame er det knapt mulig å få.
– En skam
Men hva er så reaksjonen hvis du sier Kolbotn her lokalt? Innbyr den blå overtrekksjakka til de samme assosiasjonene her, eller er det anlegg uten varme, gress som ikke er grønt eller hjemmebane på bortebane som popper opp først?
Vi har tidligere skrevet om den skammen enkelte lokale breddeidrettsforeldre føler på når de tar imot lag til hjemmekamper. Ikke har vi garderober og toaletter. Vi har knapt nok hatt fotballbaner uten telehiv og store sår de siste fem årene.
Jeg forventer ikke bred enighet i det politiske Nordre Follo om følgende konklusjon, men dette har vi faktisk primært å takke våre folkevalgte politikere for. Dette er intet mindre enn en skam og årsaken er at det aldri vært noen reell vilje til å bevilge penger til gode idrettsanlegg i Oppegård og Ski. Da blir dette realiteten.
For å gjenbruke deler av Øystein Stray Spetalens legendariske tirade da Vålerengas herrelag rykket ned forrige gang:
«Varen er levert og den heter Grorud idrettspark».
God tur jenter!
NB: Vi hadde knapt rukket å publisere denne kommentaren, før det plutselig og helt uforvarende dukket opp et enstemmig vedtak i dagens kommunestyremøte.
Dette kan du lese om her:
