Silje fra Sofiemyr blant Norges topp tech-kvinner

Siden 2017 har Abelia og ODA-Nettverk kåret Norges 50 fremste tech-kvinner. Formålet med kåringen er å øke andelen kvinner som jobber med teknologi og ledelse i Norge. 

Og på årets liste finner vi Silje Emilienne Aanderud-Larsen fra Sofiemyr.

– Dette er veldig stas, rett og slett kjempehyggelig. Denne prisen er noe jeg har fulgt i noen år, og jeg må innrømme at jeg har drømt litt om å havne på den lista, sier Aanderud-Larsen til Oppegård Avis.

Aanderud-Larsen vokste opp på Trollåsen og Kolbotn og bor nå på Sofiemyr.

I dag er hun teknologidirektør og nordisk AI-leder i Deloitte Advokatfirma. Hun er utdannet jurist med videreutdanning innen kunstig intelligens, og leder arbeidet med strategi, implementering og transformasjon knyttet til AI.

Vil gjøre teknologi tilgjengelig

Aanderud-Larsen er opptatt av at teknologi ikke bare skal være for spesialister.

– Jeg er svært positiv til demokratisering av programvare. Teknologi som tidligere var forbeholdt noen få, blir nå tilgjengelig for mange flere, sier hun.

I jobben arbeider hun med komplekse problemstillinger knyttet til kunstig intelligens i næringslivet.

– Nå er det viktig at folk lærer hva de skal bruke AI til og hvordan de skal bruke det.

– Og så må alle også lære hva man ikke skal dele med AI. Det handler ikke bare om å lære seg et verktøy, men om å forstå teknologien, forklarer hun.

Hun mener vi nå står midt i et teknologisk skifte som vil prege både arbeidsliv og samfunn i årene som kommer.

– Vi står midt i et teknologisk skifte som fundamentalt endrer måten vi lever, arbeider og samhandler på. Endringene treffer alle sektorer, og de som forstår teknologien vil forme fremtiden – ikke bare tilpasse seg den, sier Aanderud-Larsen.

Mer tilgjengelig kunnskap

Hun mener utviklingen også gjør det lettere for flere å tilegne seg ny kompetanse, og at det går i riktig retning.

– Kunnskap og kompetanse blir mer tilgjengelig. Stadig flere nettbaserte kurs gjør det mulig å ta etterutdanning mer fleksibelt, sier hun.

– Du kan oppdatere deg og få ny og relevant kompetanse ganske raskt, forklarer hun.

Det kan være særlig viktig for kvinner i perioder av livet der arbeid og familieliv skal kombineres.

– Er du alenemor, kan du likevel ta et kurs med korte studieøkter innimellom andre oppgaver. Erfaring og nysgjerrighet kan veie vel så tungt som lange utdanningsløp når man fyller på med spesifikk og relevant kunnskap, sier Aanderud-Larsen.

Hun mener også at fremtidens arbeidsliv vil kreve bredere teknologisk kompetanse i alle bransjer, og at det åpner muligheter for flere.

– Alle kan bli tverrfaglige. Du trenger ikke nødvendigvis å være utvikler eller ingeniør for å forstå teknologien.

Samtidig mener hun arbeidsgivere må tilpasse seg et nytt arbeidsliv.

– Deloitte er en moderne arbeidsgiver som headhuntet en småbarnsmor og legger til rette for at det skal fungere. Jeg tror på ledelse med myke verdier og en bevisst strategi for god balanse mellom jobb og privatliv, sier hun.

Håper flere kvinner velger tech

Formålet med kåringen av de mektige tech-kvinnene er å løfte frem rollemodeller og bidra til at flere kvinner velger teknologi som studieretning og karrierevei. Juryen har lagt vekt på teknologiforståelse, konkrete bidrag og prestasjoner, samt innsats for mangfold og inkludering i teknologibransjen.

– Med inntoget av kunstig intelligens er det viktigere enn noen gang med mangfold i teknologibransjen, slik at vi utvikler løsninger som inkluderer – og ikke ekskluderer, sier Øystein E. Søreide, som er  juryleder og administrerende direktør i Abelia.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser også klare kjønnsforskjeller i bruk av generativ kunstig intelligens. Blant personer mellom 16 og 79 år oppgir 58 prosent av menn at de bruker teknologien, mot 49 prosent av kvinner.

For Aanderud-Larsen er nettopp det en viktig motivasjon.

– Menn har hatt et forsprang innen teknologi, men kvinner tar igjen. 

– Jeg håper flere jenter og kvinner tør å satse på teknologi, legger hun til.

Aanderud-Larsen håper kåringen kan bidra til å senke terskelen for flere som vurderer teknologi.

– Teknologi trenger verken å være vanskelig eller skummelt. Det viktigste er at flere tør å bli nysgjerrige og ta del i utviklingen.